Kjører man rundt i London virker Storbritannia svært overbefolket. Men ikke her, langt inne i Cairngorm-fjellene i Skottland. Her og nå virker det ikke som om Storbritannia er spesielt tett befolket. Nei, området er snarere – hva kaller vi det? – tomt. Forlatt. Øde.

Her er bare en overflod av ingenting. Ingen tegn til landsby eller vei. Ikke noe bevis på menneskelig bosetting av noe slag, unntatt vår splitter nye Land Rover Discovery Sport og hytta. Det er bare fotografen og jeg som opptar plass i dette området nå. Ellers er det bare åser og lyng og de siste restene av vinter som synker tungt ned i en rolig himmel.

Ondskapens hotell

Vi har ikke sett en annen bil eller et menneske på to timer, etter at vi forlot asfalten et sted i nærheten av Pitlochry og begynte å svinge oppover en sliten, steinete traktorvei, over brusende bekkefar og nedover bratte og forvridde bakker.

Vi har forsert elver og besteget åskammer, og omsider har vi kommet til et sted som er så fjernt fra sivilisasjonen at det får «The Shinging»s Overlook Hotel til å virke som et urbant sted.

Erstatter Freelander

Og så må du ha verktøyet som får deg dit. Og for å være ærlig, forventet jeg ikke at en Discovery Sport skulle fikse akkurat dette. For dette er tross alt en by-SUV i øverste kategori med digre lettmetallfelger.

En erstatning for en Land Rover Freelander, men mer elegant, og ifølge designsjef Gerry McGovern: «Mer urban».

For ikke å snakke om at den har mer plass. Discovery Sport er bare 9 cm lengre enn Freelander som er på vei ut, men har hele syv seter: De vanlige fem, pluss et par ekstraseter som kan legges pent og pyntelig ned i bagasjerommet. Det skal innrømmes at du neppe ville like å sitte bak der under en to timers husketur over skotske fjellpartier. Men skal du på en liten bytur holder de greit, selv for litt voksne folk.

Alt annet enn Snapchat

Løsningen er ganske imponerende. Land Rover har fått til ekstra plass ved å fjerne Freelanderens MacPherson bakfjæring, og erstattet den med et elegant nytt multioppheng. Dette gir ikke bare mer plass, men også bedre oppførsel både på og utenfor veien. Og det er ikke tull dette med «offroad». For her er vi jo, ikke sant?

Og for et sted dette er. Bortsett fra klukkingen fra bekken full av smeltevann, er alt stille. Over oss glitrer det i en million stjerner. Det er storslått, en tidløs ur-opplevelse i en verden med kontinuerlig oppkobling mot Snapchat eller hva det måtte være folk driver med i dag.

Høylandet i Skottland

På tide å spise. Villmarksvante Justin får raskt fyr i peisen på hytta og finner fram en solid porsjon pølser og bønner. Det er heldigvis ikke alle som har glemt hvordan verden egentlig fungerer. Den skotske hytta er bygd for jobben, og varmes raskt opp til en solid kapsel mot den kalde skotske vinternatta.

Disse små steinhyttene finner du spredd utover høylandet i Skottland, og de er ment å gi (om ikke mye, men litt) ly og varme for de som vandrer i traktene. Det eneste som faktisk mangler er et barskap med god skotsk whisky og et bibliotek.

Leke Roald Amundsen

Og så, rundt 23:00, er det slutt på veden. Temperaturen utenfor er minus fem, og synkende.  Jeg innser at den 50-kroners soveposen min er komplett uskikket for tjeneste i Cairngorm, og bestemmer meg skjelvende for å ta en to timers tur ned fjellet igjen for å finne en varm seng for natta.

Jadda, villmark er fine greier og alt det der, men sentralfyring er bedre. Justin er beskyttet mot kulden av en enorm jakke og et like stort skjegg, og velger å leke Roald Amundsen. Så han blir igjen i hytta…

Bader i elven

Da jeg kjører opp traktorstien dagen etter, er det klart at natta har vært kald her oppe. Frosten ligger tykk over fjellene, og bekkene har bunnfryst tvers over veien. Da jeg kommer fram til Justins residens, ser jeg at han tar seg en forfriskende dukkert i den iskalde elva utenfor hytta. Noen av oss er bygd for villmark, og andre er det ikke.

Hytta er rengjort, og en ekstra pose med pølser og bønner er lagt igjen til de neste vandrerne som kommer denne veien. Vi drar ned fra fjellet på en sti som får den forrige adkomsten til å virke som en motorvei. Knedype furer, sleipe sølespor, knivskarpe kampesteiner. Og den lille Land Roveren takler alt sammen med noe som ligner forakt.

Bra for plass og offroad-egenskapene

Jeg har alltid vært litt skeptisk til Tærrengbil-Entusiaster (du kjenner typen: slagstøvler, vinsjer, overveldende håndtrykk) og besettelsen de har for «overheng».

Men denne bilen viser at de kan ha et poeng. Discovery Sport har en nesten usannsynlig evne til komme seg inn og ut av bratte steder uten at verken snute eller hekk tar skade.

Det er nok ikke bare mekanikken i firehjulsdriften og de grove dekkene som bestemmer hvor du kan kjøre, men også formen på bilen. At hjulene på bilen er dyttet helt ut i hjørnene er ikke bare positivt for innvendig plass, men også for terrengkjøringen.

Som et pakkesel

Men om vi skal snakke om smart teknikk på firehjulsdriften, så har Discovery Sport dette også. Det kommer en versjon med forhjulstrekk, men vår en skikkelig råtass: En Haldex midtplassert differensial, og full pakke av dataprogrammer. Den kommer kanskje ikke like langt som en Land Rover Defender, men det er ikke langt unna.

Hver gang jeg tror at Discoen endelig er overvunnet av et sleipt og steinere parti eller en gjørmete bakke, finner den på en eller annen måte ut av det, og griper med ett av hjulene, og biter seg fremover som et seigt pakkesel.

"Overkonstruksjon"

Jeg innser at det store flertallet av Discovery Sport-eiere ikke vil prøve seg på noe mer vrient enn en parkering på en ujevn grusplass eller en tur ut på veiskulderen. Dermed kan dette være å skyte spurv med kanoner.

Men saken er som følger. Alle ting du kjøper – unntatt den billige dritten av stiv plast som går i stykker med en gang – er overkonstruert for å holde. Så ikke hiss deg opp over at en Discovery Sport er utformet slik at den kan tåle litt mer enn den sannsynligvis vil oppleve under normale bruksforhold.

Det ville vært kjedelig dersom denne «overkonstruksjonen» gikk på bekostning av andre egenskaper.

Like bra på asfalten

Men slik er det ikke. På asfalten viser Discoen at den er like kompetent der som utenfor veien. Faktisk mer enn kompetent. Den gjør Range Rover-trikset hvor den føles litt mer «organisk» enn de tyske konkurrentene, som ofte er mer «mekaniske».

Den er komfortabel nok for langturer, men stram nok til å kunne kuskes heftig gjennom en sving eller tre. Styringen er presis, og den krenger ikke som en stor bil. Disco Sport føles faktisk som en litt større bror av Range Rover Evoque. Egentlig ikke overraskende, siden den har arvet mye fra den minste Range Roveren.

Tre motoralternativer

Discovery Sport kommer med tre ulike motorvarianter i Norge: 2,2-liters TD4 diesel, SD4 diesel, 150 eller 190 hk, og en toliters Si4 bensinmotor på 240 hk. Førstnevnte er behagelig i midtre turtall, og sender bilen av sted i grei fart. Men sammenlignet med de beste fra Tyskland er dieselen raklete når den startes i kulda, og et forbruk på 0,61 liter på mila og 166 g/km CO2 er neppe nok til å begeistre Al Gore.

Nye motorer kommer

Men redningen er nær. Senere i år vil bilen få fabrikkens nye modulære motorer, kalt Ingenium. Dermed kommer en toliters turbodiesel som Land Rover regner med skal bli like bra som BMWs, Audis og Mercedes’ motorer innen både ytelse og økonomi.

Synd at ikke Land Rover kunne lansere den splitter nye motorserien sammen med den splitter nye SUV-en.

Vi kan ikke fortelle deg om det er smart å vente eller ikke. Vi må først teste om motorene lever opp til forventningene, men vi mistenker at det er greit å vente litt.

I det minste er den 9-trinns ZF automatkassa (ekstra i Discovery Sport, som har 6-trinns manuell som standard) helt eminent – i motsetning til det største infotainment-systemet som er hentet rett fra dagens Range Rover og ser foreldet ut i forhold til alt det andre som finnes på markedet i dag. Men noen påstår at dette skal endre seg.

Nærmere 800 000 kroner

Så det er viktig å advare potensielle Discovery Sports-eiere mot å gå amok når det gjelder ekstrautstyr. For det kan raskt bli en dyr affære. Prisen for en 4WD Discovery Sport begynner på pene 530 000 kroner (versjonen med bare forhjulsdrift vil bli litt rimeligere).

Men bilen du ser på disse sidene har en pris som ligger et godt stykke over dette – faktisk nærmere 800 000 kroner. Da har du raskt en brukbar hytte på fjellet. De tyske rivalene blir naturligvis også svært dyre dersom du går amok i ekstrautstyrslistene.

Vi er faktisk ganske betatte

Nå virker det kanskje som om vi er litt lunkne til Discovery Sport. Men vi er faktisk litt betatte. Med riktig ekstrautstyr, og med Ingenium-motor, tror jeg dette vil bli en ganske herlig sak:

En SUV som faktisk er en SUV, og som er like komfortabel på som utenfor veien. En bil som kan få deg langt av gårde, helt dit hvor ingen andre er.

- Bare less på

Vi triller inn i Edinburgh mens natten senker seg. Trafikken og levenet er nesten sjokkerende etter den enorme tomheten i Cairngorm-fjellene. Vi svinger den sølete bilen inn foran et lekkert hotell midt i byen. En uklanderlig antrukket portier, med tartankilt og full pakke, kommer raskt over for å hjelpe til med bagasjen vår.

Jeg åpner bagasjerommet i bilen, og åpenbarer litt flau et kaoset. Alt sammen har en eim av parafin og gjørme. Men portieren forholder seg helt rolig:

– Bare less på sakene til meg, gliser han, og holder fram armene.

– Har dere reservert rom? For det er helt fullt overalt akkurat nå…

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!