Det er ikke en overdrivelse å si at vi i dag er omgitt av mange kjemikalier.

Flertallet av disse er heldigvis harmløse, men det finnes også kjemikalier man ikke helt vet hvordan påvirker verken miljøet eller helsen vår.

Disse finnes i flere hud- og hårpleieprodukter. På badet utsetter vi oss for både kjente allergener og farlige miljøgifter daglig.

Ifølge forskere utgjør de i små mengder heldigvis ikke noen fare for verken huden eller helsen vår.

Men hva skjer når man utsettes for mange av disse av gangen, altså den såkalte «cocktaileffekten»? Og hva er verstingene?

Debatt om cocktaileffekten

Det har i noen år hersket store debatter rundt det som har fått navnet «cocktaileffekten», altså hva summen av alle de syntetiske kjemikaliene vi får i oss, gjør med oss.

Svaret finnes enda ikke.

- Grunnen til dette er at det per i dag eksisterer lite forskning på dette, er fordi det å studerer langtidseffekten av miljøgifter over tid er vanskelig å få til, forklarer Siri Rakeie, fagansvarlig for kosmetisk kjemi ved Hudpleieakademiet i Oslo.

I tillegg har utviklingen og bruken av mange av disse miljøgiftene utviklet seg så raskt at det vil være mange år før man kan begynne å studere effekten disse i kombinasjon har på mennesker i dag.

- Problemet her er at man ikke vet nok om, men frykter at, kombinasjonen av alt du får i deg kan vise seg å være farlig for deg, selv om forskning viser at mange av disse er trygge for bruk på egen hånd, forteller hun.

SKUMMELT INNHOLD: Det finnes mange stoffer det debatteres heftig rundt når det gjelder om de kan være direkte farlige for helsen din.

Hvem avgjør hva:

REACH er navnet på EUs kjemikalieregelverk, som innebærer at alle nye og eksisterende kjemiske stoffer som brukes i EU skal registreres og reguleres. På grunn av EØS-avtalen omfattes også Norge av dette regelverket.

Målet er å plassere bevisbyrden hos industrien, noe som vil si at produsentene må bevise at kjemikaliene de bruker er trygge å bruke. Dersom myndighetene mistenker at kjemikaliene er skadelige, må industrien selv kunne dokumentere at stoffet ikke er det.

Reach ble opprettet i 2008, og skal være ferdig implementert i 2015. Regelverket gjelder kjemikalier som produseres eller importeres i kvanta mer enn ett tonn per år.

MILJØDIREKTORATET har i Norge ansvaret for å gjennomføre og følge opp REACH.

MATTILSYNET har som oppgave for å sette og overvåke grenseverdier for kjemikalier i mat og kosmetikk. Grenseverdiene stammer hovedsakelig fra EU-standarder.

VKM - Vitenskapskomiteen for mattrygghet - gjør risikovurderinger for Mattilsynet, om forhold som har direkte eller indirekte betydning for trygg mat.

(Kilder: Erdetfarlig.no, D2, Mattilsynet, Wikipedia)

Kan ikke måles

Rådgiver hos Framtiden i våre hender, Håkon Lindahl, forteller at innholdsstoffer i kosmetikk risikovurderes som hovedregel enkeltvis.

- Man finner ut hvilken største dose av et enkelt stoff som er trygg for mennesker, legger på en solid sikkerhetsmargin, og setter grenseverdien etter det, forklarer han.

Ulempen med denne tilnærmingen er at vi i dagliglivet ikke utsettes for ett og ett stoff, men for en rekke ulike stoffer samtidig.

- En del forskning har vist at når dyr eksponeres for visse stoffblandinger, der konsentrasjonen av stoffene hver for seg er godt under grenseverdiene, kan man likevel få en skadelig effekt.

Rådgiver Julie Tesdal Håland ved Mattilsynet tror det trengs mer kunnskap på dette området.

- Per i dag har vi ingen vitenskapelig måte å vurdere dette med kombinasjonseffekt på, men det forskes intenst internasjonalt på dette, forteller hun og fortsetter:

- Nettopp derfor er det vanskelig å komme med noe konkret om eventuelle farer, for her jobbes det fortsatt intenst med å få på plass modeller som kan gjøre beregninger av hvilke stoffer vi er utsatt for.

Disse modellene må inneholde alle toksikologiske data for ulike stoffer og dette må så settes sammen med eksponeringen av det bestemte produktet, igjen delt inn i kjønn, alder og ikke minst vaner.

Kreftforsker ikke bekymret

Kreftforsker og professor i kjemi ved Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo, Tore Sanner, tror det hersker mye forvirring rundt dette med cocktaileffekt, og mener det ikke utgjør et så stort problem som mange nå tror.

Han forklarer at man innen forskning skiller mellom additive effekter og synergiske effekter.

Ved en additiv effekt, får man en forventet effekt (2 +3 = 5), mens ved en synergisk effekt er effekten større enn forventet (2 +3 = 8).

- Dette har man tatt hensyn til i de risikovurderinger som gjøres. Mange, inklusiv Forbrukerrådet, bruker betegnelsen cocktaileffekt når det er en additiv effekt, forteller Sanner, og fortsetter:

- Slike synergistiske effekter er relative sjeldne og man finner det ikke ved så lave konsentrasjoner som de man har av stoffer som kan ha en uheldig effekt i kosmetikk.

Ønsker norsk forbud

Særlig deodoranter, men også andre hygieneprodukter på markedet i dag inneholder fortsatt verstingstoffene muskxylen, D4 og D5 (som er siloksaner) og triklosan.

- Dette er stoffer som norske myndigheter jobber med å få ut av bruk, bekrefter Kristin Kinck Rannem hos Miljødirektoratet og Erdetfarlig.no.

Mattilsynet har over lang tid vært opptatt av å hindre unødvendig anvendelse av anti-mikrobielle midler som også er viktige i medisinsk sammenheng.

Tesdal Håland forklarer at Mattilsynet støtter seg på utredninger som Vitenskapskomiteen for mattrygghet som har konkluderer med:

”Utbredt bruk av triklosan som inkluderer bruken i kosmetiske produkter selekterer for utvikling av resistens mot triklosan. Slik bruk representerer et folkehelseproblem fordi den også medfører utvikling av resistens mot klinisk viktige antimikrobielle midler”.

Sanner mener derimot at EU's kosmetikkdirektiv er såpass effektivt at kosmetikk ikke skal representere noen helserisiko når direktivet følges.

- Men som man ser, så er det jo en del stoffer det hersker stor uenighet rundt, og dette fører som regel til at stoffet og dets sikkerhet tas opp på nytt i Scientific Committee on Consumer Safety (SCCS).

TRIKOSLAN: Både Mattilsynet og Miljødirektoratet ønsker forbud mot dette stoffet, som finnes i mange deodoranter og til og med i tannkremer.

Hva er antibiotikaresistens?

Antibiotika-resistens er et meget alvorlig og fortsatt økende globalt helseproblem. Tuberkulose, for eksempel, er en bakterieinfeksjon som i økende grad ikke lengre lar seg behandle på grunn av resistens. Verdens helseorganisasjon (WHO) har karakterisert antibiotika-resistens som en av de alvorligste truslene mot forbrukernes helse. Det er velkjent at den farmasøytiske industrien prioriterer utvikling av legemidler for andre sykdommer enn infeksjonssykdommene. Dette fører til at nye antibiotika nå utvikles i mye lavere takt enn i tidligere tider. Det er derfor viktigere enn før å hindre utvikling av antibiotika-resistens.

Det viktigste mottiltaket mot antibiotika-resistens består i å avgrense bruken av antibiotika til nødvendig behandling human-medisinsk som veterinærmedisinsk. 

(Kilder: Mattilsynet, Framtiden i våre hender, Wikipedia)

Verstingene

Når det gjelder kjemikalier i skjønnhets- og hygieneprodukter, så er det en del stoffer som regnes som verre enn mange av de andre.

Her er noen av stoffene du burde være på utkikk etter.

Disse har alle vist seg å være miljøgifter i ulike dyreforsøk, og er dermed også skadelig for menneskers helse.

1. Triklosan

Triklosan er en klorholdig fenolforbindelse med antibakterielle egenskaper, som blant annet brukes i tannkrem, som konserveringsmiddel i kosmetikk, samt i deodoranter for å forhindre bakterievekst og dermed vond lukt.

- Triklosan er kontroversiell fordi det kan forårsake kontaktallergi og er svært skadelig for miljøet, forklarer Rakeie.

Stoffet er tungt nedbrytbart, og dette i kombinasjon med at det er bakteriedrepende, kan gjøre bakterier antibiotikaresistente.

- Dette kan i verste fall føre til at vanlige infeksjoner som vi i dag behandler med antibiotika kan være farlige fordi antibiotikaen ikke lenger virker, sier Rakeie.

2. Aluminium

Aluminium brukes i deodoranter for å redusere svetteutskillelse og vond lukt.

Alle deodoranter som bærer benevnelsen «antiperspirant», inneholder aluminiumssalter i en eller annen form.

Bruken av aluminiumssalter i deodoranter er omdiskutert, og det hevdes å kunne øke risikoen for å utvikle både brystkreft og Alzheimers. Forskning har imidlertid ikke påvist noen klar sammenheng mellom disse sykdommene og bruk av antiperspirant.

- Det har vært diskutert om aluminium kan representere mulig kreftrisiko. Det foreligger imidlertid ingen data som tyder på at aluminium i kosmetikk representerer noen kreftrisiko, forteller Sanner.

Mattilsynet er imidlertid bekymret for at vi får i oss for mye aluminium og legger nå press på EU for å få en europeisk regulering av aluminium i kosmetikk.

Det er viktig å poengtere at aluminiumsforbindelser finnes naturlig i drikkevann og landbruksprodukter, så det er ikke bare via kosmetikk vi får i oss aluminium, men også gjennom blant annet mat, drikkevann og legemidler.

3. Muskxylen

Muskxylen er en av flere typer syntetiske muskforbindelser som brukes som alternativ til naturlige muskstoffer i kosmetikk og vaskemidler.

Stoffet brukes som et duftstoff i blant annet parfyme og såpe.

Muskxylen brytes langsomt ned og er svært giftig for vannlevende organismer. I tillegg er stoffet mulig hormonforstyrrende og kreftfremkallende.

I Norge er det begrensninger for hvor høy konsentrasjon man kan ha av muskxylen i kosmetikk.

4. Sodium lauryl sulfate /Sodium laureth sulfate

Disse stoffene som brukes i kosmetikk fordi de løser opp fett og gjør at produktene skummer. Dette er billige, lett håndterbare ingredienser som finnes i svært mange tannkremer og flytende såper.

De er omdiskuterte fordi de kan forårsake hudirritasjon. Sodium laureth sulfate er regnet som mindre hudirriterende enn Sodium lauryl sulfate.

- Men man kan jo være litt ekstra oppmerksom hvis man har sensitiv hud eller sliter med eksem eller hudirritasjon, råder Rakeie.

Noen kritikere hevder at disse stoffene også er kreftfremkallende, men dette er ikke bevist.

5. Imidazolidinyl urea og Diazolidinyl urea

Disse konserveringsmidler er omstridte fordi de frigjør formaldehyde, et stoff som kan gi kontaktallergi.

Stoffene er imidlertid regnet som trygge når konsentrasjonen ikke overstiger 0,5%. Ofte brukes det mye mindre enn dette, da det brukes i kombinasjon med andre konserveringsmidler.

I Norge er det tillatt med 0,6% Imidazolidinyl urea og 0,5% Diazolidinyl urea i kosmetiske produkter.

6. Sølv

Sølv er et annet stoff som brukes en del i kosmetikk, og som kan vise seg å være uheldig for helsen din.

- Sølv brukes noe i kosmetikk, blant annet i deodoranter, men enda mer i sportsklær, da for å motvirke svettelukt, forklarer Lindahl.

7. Ftalater

Ftalater er kjent for å være hormonhermere, det vil si at de etterligner måten "vanlige" hormoner oppfører seg i kroppen på.

Stoffgruppen, som blant annet benyttes for å gjøre plast mykt, er sannsynligvis forbundet med alt fra nedsatt fertilitet og fosterskader til inneklimasykdommer som hodepine, kronisk tretthet og depresjon.

I Norge har det siden 2007 vært et totalforbud mot flalater i leker rettet mot aldersgruppen 0­14 år. Mykplastproduksjon inneholder inntil 50 prosent flalater, og kjemikaliene benyttes også i industri og matvareproduksjon.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!