Av over 70 testede deodoranter, ble bare 7 anbefalt uten forbehold, og hele 18 av deodorantene fikk bunnplassering.

Organisasjonen Grønn Hverdags omfattende deodoranttest viser at bare et fåtall deodoranter er helt trygge.

De fleste inneholder stoffer som kan virke kreftfremkallende, hormonforstyrrende, allergifremkallende eller være skadelige for miljøet.

18 fikk stryk

De 18 deodorantene fikk strykkarakter fordi de inneholder miljøgifter som sølv, triklosan og siloksan.

Andre fikk ikke toppkarakter blant annet fordi de inneholder allergifremkallende parfymestoffer eller parabener som ifølge Grønn Hverdag og Forbrukerrådet kan virke hormonforstyrrende.

Disse deodorantene inneholder alle stoffer som det debatteres heftig rundt.

VERSTINGLISTA: Her er noen av deodorantene som kom på Grønn Hverdags verstingliste. Adidas Dynamic Pulse, kr 79 (Cubus), Nivea Silver Protect, kr 59,90 (Cubus) , Lancome Bocage deodorant, kr 179 (blivakker.no), Nivea Calm and Care deodorant, kr 39,90 (Vita) og Sterilan Summer Fresh deodorant, kr 39 (Rimi). © FOTO: Produsentene

Derfor er de skumle

Miljørådgiver i Grønn Hverdag, Brita Haneberg, forklarer at bruken av sølv i forbrukerprodukter er uheldig på flere måter.

- Stoffet er giftig for planter og dyr som lever i vann, og kan forurense vassdrag. Dessuten kan bruken bidra til utvikling av resistente bakterier.

Om det antibakterielle stoffet triklosan forklarer Haneberg:

- Bruken av triklosan har vært kritisert i en årrekke. Mattilsynet ønsker å forby bruk av det i kosmetikk. På samme måte som sølv, kan nemlig triklosan bidra til utvikling av antibiotika-resistente bakterier.

Kreftfremkallende

11 av deodorantene i testen inneholdt siloksanet cyclopentasiloxane/cyclomethicone (også kalt D5), som ofte tilsettes deodoranter og anti-perspiranter for å gjøre dem myke og lettere å påføre.

I tillegg til å være skadelig for livet i vann, har dette stoffet også blitt kritisert for å være direkte kreftfremkallende.

- Det vi har sett fra en del amerikanske studier på fisk og dyr i laboratorium er at stoffet cyclopentasiloxane kan påvirke immunforsvaret i kroppen, og at det til dels kan være kreftfremkallende, forklarer professor i samfunnsmedisin, Jan Øyvind Odland, ved Universitetet i Tromsø.

Det kan lønne seg å finne ut hva deodoranten din inneholder.

FJERNER LUKT: Svette lukter faktisk ikke vondt. Men fuktigheten vi kvitter oss med når vi svetter gir grobunn for bakterier som bidrar til vond lukt. © FOTO: Colourbox

Hva er anti-perspirant?

Anti-svetteeffekten i en deodorant trer i kraft når aluminiumsklorhydrat (som også blir kalt aluminiumsklorid).reagerer med elektrolyttene i svettevæsken, og det dannes en slags geléaktig plugg som tetter igjen svettekjertelen. Pluggen hindrer sekresjon av svette, og vil fjernes naturlig med friksjon og ettersom død hud preller av.

Kamuflert versting

I følge Erdetfarlig.no (informasjonsnettside som Klima- og forurensningsdirektoratet driver i samarbeid med Mattilsynet og Miljømerking), skal vi også se opp for verstingen muskxylen også.

Dette er et syntetisk parfymestoff som også kan kamufleres under den generelle betegnelsen parfum. Muskxylen er svært giftig for livet i vann, og studier tyder på at stoffet kan virke kreftfremkallende.

Ufarlig aluminiumssalt

Det er mange som også er bekymret for metallet aluminium i deodoranter, og på nettet florerer det av ulike oppfatninger av hva det egentlig er. Aluminiumssalter som virkestoff i deodoranter har vært i bruk i en årrekke, og er godt dokumentert.

- Virkestoffet som skaper anti-perspirant effekt i deodoranter er som oftest aluminiumsklorid - som er et salt som blant annet er fremstilt av aluminium. Metaller lagrer seg gjerne i fettvev, noe det er mye av i brystene våre, forklarer naturopat og ernæringsterapeut Gunn-Turi Bennerholt ved Gimle Økologiske Parfymeri i Oslo til Alt for Damene.

En annen vanlig bestanddel i deodorant er aluminiumklorhydrat. Dette stoffet virker antiperspirerende, det vil si at det hindrer svetten i å komme ut i armhulen. Det hevdes at aluminiumssalter i produkter man smører på huden, tetter igjen porene slik av svetten ikke får komme ut av kroppen. Dette tilbakeviser hudlege Kjetil Guldbakke hos Oslo Hudlegesenter.

- Hudoverflaten under armen er et relativt lite område i forhold til hudoverflaten på resten av kroppen. Så å midlertidig "stenge av" perspirasjonen under armen vil ikke forstyrre varmereguleringen i resten av kroppen, forklarer Guldbakke til Alt for Damene.

Man får ikke i seg noe metallisk aluminium ved å bruke deodorant

Det dreier seg altså om salter, ikke aluminium. Ifølge medisinsk ekspertise er dette helt harmløst.

- Når vi snakker om aluminiumeksponering er det bare salter som er aktuelle. Man får ikke i seg noe metallisk aluminium ved å bruke deodorant, forteller professor Tore Sanner ved Institutt for Kreftforskning ved Radiumhospitalet i Oslo.

Så bruk av deodoranter som inneholder aluminiumsalter regner professoren som helt ufarlig.

- Med en sikkerhetsfaktor på 100 vil ikke aluminiumsforbindelser, som man finner i for eksempel anti-perspiranter, representere noen som helst risikofaktor i den generelle befolkningen.

Heller ikke Grønn Hverdag er ikke bekymret for aluminiumseksponering.

Hva er parabener?

Parabener er en fellesbetegnelse på en gruppe stoffer som brukes som konserveringsmidler i kosmetikk og kroppspleieprodukter, legemidler og mat. Alle produkter som inneholder vann må være konservert om de ikke er sterile. Dette er for å motvirke oppvekst av mikroorganismer som kan gjøre skade på huden.

Uenighet om parabener

Ifølge det norske Mattilsynet sine nettsider skyldes den utbredte bruken av parabener i kosmetikk at disse er lite allergiframkallende sammenlignet med andre konserveringsmidler.

Selv om flere av disse stoffene har blitt forbudt å bruke i produkter i blant annet Danmark, konkluderte ifølge EUs vitenskapskomité for forbrukersikkerhet med at butylparaben og propylparaben trygt kan benyttes som konserveringsmidler i kosmetiske produkter, så lenge ikke den samlede konsentrasjonen av de to stoffene i et produkt overstiger 0,19%.

- Parabener er et effektivt preserveringsmiddel i kosmetikk. De gir ingen allergiske reaksjoner, og det finnes absolutt ingen sammenheng mellom brystkreft og bruk av parabener, forklarer professor Sanner.

I tillegg til å være kreftforsker, er Sanner også nestleder i EU's vitenskapelige komitee for forbrukersikkerhet.

Det norske Forbrukerrådet derimot, er skeptiske til å bruke parabener i kosmetiske produkter, og henviser til EUs liste over de 17 kjente hormonforstyrrende stoffer, som alle finnes i produkter de aller fleste av oss har på baderomshylla - og blant annet i deodoranter.

- Vi har et for svakt regelverk på dette området i Norge. Forbrukerrådet mener det er på tide at stoffene forbys, hevder Audun Skeidsvoll, forbrukerpolitisk direktør i Forbrukerrådet til Alt for Damene.

Bekymret for cocktail-effekten

Det som bekymrer mange i forhold til både bruken av parabener og andre stoffer i hudpleieprodukter, er den såkalte cocktaileffekten. Det vil si den kombinerte effekten av alle stoffene og produktene man smører på huden.

- Hver for seg gjør de hormonforstyrrende stoffene liten skade - ihvertfall i de konsentrasjonene vi utsettes for, forklarer miljørådgiver Håkon Lindahl i Grønn Hverdag.

Problemet er at vi utsetter for så mange av dem.

- Når hormonforstyrrende stoffer og andre kjemikalier risikovurderes, tas det sjelden hensyn til at hormonforstyrrende stoffer kan virke sammen.

Professor Sanner mener imidlertid at det er ingen grunn til bekymring.

- Ved eksponering av lave konsentrasjoner av parabener fra flere hold, finner man heller ikke noen effekt, sier han.

Hvis stoffene vi eksponeres for har relativt lik effekt, vil effektene summeres opp. Virker derimot stoffene på ulike måter, kan det ene stoffet forsterke det andre.

- Et kjent eksempel er røyking og asbest, og røyking og radon, i forbindelse med lungekreft, men det er ingen holdepunkter for såkalte «cocktaileffekter» ved parabener, hevder Sanner.

SE ETTER DISSE: Vil du være føre var, er disse to symbolene noe å se etter. EU-blomsten og Svanen.

En ny informasjonsbrosjyre fra Nordisk Råd påpeker at dagens kjemikaliereguleringer i EU ikke er tilpasset eller tilstrekkelige til å fange opp cocktaileffekten.

Organisasjonen mener at forskning tyder på at når man utsettes for mange kjemikalier på en gang, kan den skadelige effekten øke dramatisk og gi alvorlig effekt på dyr, natur og mennesker.

Dette kan du passe på selv

Se etter miljømerkene Svanen og Blomsten når du handler deodorant. Svane- og Blomstmerkede deodoranter tar hensyn både til helse og miljø ved at de inneholder minst mulig helse- og miljøskadelig stoffer - deriblant allergifremkallende stoffer

Les også:

Alt du må vite om mineralsminke

Derfor bør du unngå å kjøpe kosmetikk på nettet

Her er skjønnhetstipsene vi lover du har bruk for

Her er våre beste bodylotion-tips

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!