Hva smaker kamel?

Denne kombinasjonen må du smake

Appelsin og sjokolade blir best med disse oppskriftene.

Fire frekke fiskeretter

Her er fire frekke fiskeretter du kan kose deg med.

Tollernes hemmelige øltriks

Se tollernes beste harry-tips.

Fem fantastiske ostekaker

Ostekaker er alltid populære på kakebordet. Her er noen nye og spennende varianter.

Nå smaker blåskjellene best

Ti oppskrifter på noe av det beste havet har å by på.

Jeg kunne ikke dy meg. Da jeg så kjøttet med merkelappen "zebra" var det ingen tvil om hva jeg skulle ha til middag. Det var heller ikke tvil om jeg befant meg i et annet land. I EU. En liten mil fra grensa ved Svinesund - på harryhandels-mekkaet Nordby, nærmere bestemt.

Da jeg lot blikket gli over de mange små frosne pakkene med kjøtt oppdaget jeg at det afrikanske, stripete dyret ikke var det mest eksotiske i frysedisken. Jeg så plutselig "bison". Og så "kenguru". Hjertet mitt hoppet (neida, men det passet så fint). OK, det hadde jeg spist før, men det er morsomt å prøve igjen.

Så oppdaget jeg noe uventet. Ja visst, er det forbløffende med hoppende australiadyr og stripete savannedyr, men å se kamelkjøtt var overrumplende. Det blir spennende.

Men kamel tok likevel ikke kaka. Jeg måtte se etter to ganger. For det er første gang jeg har møtt på slangekjøtt i frysedisken. "Pyton", sto det.

Smaker det pyton?

Jeg bestemte meg å kjøpe alle dyrene. Tilfeldighetene skulle ha det til at jeg skulle på hyttetur med gutta påfølgende helg. Det ble en interessant 5-retters.

Ingen fikk ikke vite hva som var på tallerken før de hadde smakt og spist litt. Tilbehøret var, med noen små endringer underveis, det samme. (En variant av stekt løk, hvitløk, purre og flere grønnsaker i en mild fløtesaus).

Først ut var bison:

- Er det noe vilt?, spurte en.

Ja, for kjøttet er ganske mørkt. Det smakte veldig godt og var temmelig mørt, faktisk. Gutta senket skuldrene. Alle mente at de kunne spist dette kjøttet til middag.

Vi hopper til kenguru:

- Er vi landjorda?, var spørsmålet. Jeg begynte å tvile på kompetansen i det uforvarende testpanelet.

- Dette har jeg smakt før, sa en annen. Og det er riktig. Jeg satt nemlig på samme bord i Australia i 1997 da vi spiste kenguru-salat mens vi ventet på flyet til Indonesia.

Mine to erfaringer med kengurukjøtt er gode. Man skulle kanskje tro at kjøttet ble seigt av all den hoppingen er mitt inntrykk det omvendte: Kjøttet er mørt og smakfullt. Jeg tar en kengurustek når som helst.

Noen striper om sebra:

- Dette smaker ikke særlig eksotisk, lød det skuffet fra guttepanelet.

Og det er riktig. Sebraen gjorde ikke mye ut av seg. Tankene går selvsagt til alle som har zebra som hovedføde. Jeg tenker på alle dyreprogrammene fra savannen hvor alltid den stakkars sebraen er offeret. Løvene gyver løs på de stripete dyrene med en, ja, dyrisk brutalitet.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Og til den som lurer: Nei, kjøttet hadde ikke striper.

Kamel får på pukkelen:

Jeg klarte ikke la være å ha litt kanel på den her. Hvorfor? Jo, både for å kunne si at jeg hadde spist "kanel med kamel" og for at det gir oss noen eksistensiell-poetisk tanker at kamelen har fraktet krydderet som satte smak og duft til sitt endelikt.

- Litt tørt?, bemerket en.

Ja. Det var ikke til å komme bort fra. Temmelig seige greier dette her. Smaken som sådan er ikke å forakte. Kanskje er det en idé å lage kamelkjøttdeig (og kanskje jeg er den første som lanserer det ordet på Internett? Det er verdt å google).

Og nå kan jeg endelig skryte av å ha svelget kamel.

Å slange seg på sofaen:

Nei, dette spiser ikke jeg, sa en. Han visste ikke hva det var, men en indre stemme advarte ham. Kanskje det var urmennesket som snakket: "Jeg spiser ikke slanger."

Kjøttet var gulhvitt. Og jeg kan si det med en gang: Det smaker ikke som kylling.

Jeg begynner faktisk å mistenke dem som lanserte utrykket "det smaker pyton" for å vite hva de snakket om.

Dette er noen man spiser enten fordi man holder på å dø av sult - eller for å skryte av det til andre.

Etter all den maten var det godt å krype ned i sofaen med konklusjonen om at kjøtt ikke er kjøtt - selv om mye kjøtt ligner på mye annet kjøtt.