Luft i posen

- La emballasjen ligge igjen i butikken

Se hva du kan gjøre for å endre trenden med halvfull emballasje.

Sist oppdatert

Har du lagt merke til at esker og poser du kjøper i butikken ofte føles halvfulle?

Bildene fra Forbrukerrådets test der de røntgenfotograferte emballasje går medie-Norge rundt. Bildene viser helt tydelig at du kjøper mye luft.

- Unødvendig emballasje betyr tusenvis av unødige lastebiler på veiene pluss enorme mengder søppel, sier Gunsteins Instefjord som er fagdirektør for handel hos Forbrukerrådet.

Over hele fjøla

Det er ikke noen bransjer som skiller seg ut. Både potetgullposer, ferdigpakket godteri, frokostblandinger og pastapakker viser det samme. På røntgenbildene som ble tatt på Høgskolen i Oslo. Også esker med leker, vaskemidler, klær og husholdningsutstyr er som regel mye større enn det som er nødvendig, heter det i pressemeldingen fra Forbrukerrådet.

Kundenes egen skyld?

- Kundene foretrekker gjerne de største pakkene når de handler. Dermed kan miljøbevisste produsenter, som fjerner unødig luft, tape kampen om kundenes gunst, mener Jan Ove Holmen i Den Norske Emballasjeforening.

- Norskproduserte varer inneholder jevnt over mindre luft enn importerte varer, og det jobbes aktivt for å redusere innhold av unødvendig luft i alle ledd, sier Holmen. Han mener også at vi kunder har et eget ansvar.

La emballasjen ligge igjen

- Det går riktig vei med noe, for eksempel er den unødvendige pappesken rundt tannkremtubene nå fjernet, men vi har ikke forsket på dette, sier Eivind Stø som er forskningssjef ved "Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

I pressemeldingen fra Forbrukerrådet heter det: "Dessuten er det lurt å legge igjen unødvendig emballasje i butikken. Det synliggjør problemet for næringslivet og du slipper å drasse søppel hjem, for så å bære det til resirkulering". Så får vi se om vi fortsatt lar oss lure av luft.

Hvorfor er luftig emballasje et problem?

Å pakke inn luft, betyr mer papp og plast. Likevel er det ikke unødvendig emballasje som er hovedproblemet når produsentene velger luftige forpakninger.

- Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder å resirkulere papp og papir. Det store problemet er alle lastebilene som kjører rundt med luft i stedet for varer. Luftige forpakninger gjør at trailerne ikke utnytter vektkapasiteten, selv om de er fylt helt opp, sier Jens Olav Flekke som er daglig leder i Dagligvarehandelens Miljøforum.

I løpet av ett år er det enorme utslipp som skyldes at lastebilene kjører rundt med unødvendig luft.

- Å redusere innholdet av luft i emballasje med bare ti prosent, vil bety at transportbehovet i Norge reduseres med over én halv million paller. Det ville bety ti tusen færre trailere som kjører på norske veier, altså en betydelig reduksjon av trafikk og luftutslipp, sier Flekke.

Flekke sier også: - For transportbransjen og butikkene er luftig emballasje en ren ekstrakostnad. Mindre luft betyr billigere transport og lagerhold, samt mindre plassbehov i butikk. Han mener at flere leverandører burde gjort en bedre innsats siden det er fullt mulig å redusere innholdet av luft.

Et godt eksempel

Et eksempel er godteriprodusenten Brynild som har redusert innholdet av luft, og dermed redusert både søppelmengden og utslippene fra transport.

- Brynild har gjennom optimalisering av emballasjen nesten halvert transportert volum, noe som tilsvarer 10 000 færre paller i løpet av et år, forteller Flekke.

Og selv om vi kunder fristes til å ta den største forpakningen, selv om det er akkurat like mye i den som er halvparten så stor, så går det en grense for når vi føler oss lurt.

- Neste gang du fristes til å ta den største esken i butikken, kan du klemme lett på pakken og finne ut hvor mye luft du tar med deg, anbefaler Instefjord.

Få med deg alt! Følg Klikk Mat på Facebook.

Vil du ha gode oppskrifter i postkassa di hver fredag? Klikk her.

 

Les også:

De deiligste eplekakene

Pannekaker med ny topp

En ukemeny for deg som liker god mat

Slik lager du perfekte muffins

Her kan du søke blant 4000 oppskrifter!

Denne saken ble første gang publisert 12/12 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også