Granateple

KNASK: Granatepler inneholder massevis av små, smakfulle "vitaminpiller". © Foto: istockphoto

GRANATEPLE

En juvel blant frukter

De små stenene i granateplet kan spises naturell som drops eller brukes i mange retter.

Granateplesaft
SAFT. Granateplesaft er en syrlig leskedrikk. Prøv den også i sauser som erstatning for vin. © Foto: istockphoto
Kalkun med byggryn og granateplesaus
LETT KOST: Kalkun med byggryn og granateplesaus. © Foto: Astrid Hals/kylling.no

Granateplet ser ganske kjedelig ut på utsiden. Men inni åpenbarer det seg en drøss av små steiner, omsluttet av et rødt, struttende og geléaktig fruktkjøtt. De smaker både søtt og syrlig, de knaser og nærmest eksploderer i munnen.

Disse små ”dropsene” er også noe av det sunneste som finnes. Innholdet av antioksidanter er skyhøyt, bare nyper og valnøtter har mer.

Til sakens kjerner

For å komme til herlighetene skjærer du et lokk øverst på frukten. Nå ser du tydelig seks kammer med membraner imellom. Skjær så langs membranene slik at du får seks båter. Bank på baksiden av skallet slik at frøene faller ut og bevares mest mulig intakt.

Du har kanskje prøvd å spise frøene med skje eller gaffel direkte fra frukten? Det er ikke så lurt. Saften spruter og setter røde flekker på klærne som er vanskelig å fjerne.

Iransk festmat

Granateplefrø er veldig gode å spise naturell, men du bør også prøve dem i maten. De er både dekorative og bidrar med noe ekstra, enten det er søtmat eller saltmat. Dryss over kaker, marengs og is eller bland inn i salater med eksotiske frukter. I middagssalater er det også godt, spesielt sammen couscous og salte oster som feta, chèvre og ulike blåmuggoster.

I det iranske kjøkkenet er granateple en viktig smakssetter. Saften brukes i den sursøte gryteretten fesenjaan med kylling eller and og malte valnøtter. Fesenjan er vanlig å servere i bryllup og ved andre festlige anledninger.

Saft og sirup

Granateplesaft er en god tørstedrikk. Saften er i tillegg fin til marinering av både kylling, lam, vilt og and. Den kan også brukes til å koke ut pannen etter steking, dersom du ønsker en litt syrlig sjysaus. Eller du kan tilsette den som en erstatning for rødvin i saus. Om du ikke får tak ferdig granateplesaft kan du lage det ved å presse frøene gjennom en klede.

Granateplesirup, også kalt grenadine etter det franske navnet på granateple, er en vanlig ingrediens i drinker. Tørkede granateplefrø brukes hele eller malt for å gi syrlighet til karriblandinger i India og Pakistan.

Kamskjell med fennikel og granateple

FORRETT: Kamskjell med fennikel og granateple. © Foto: Trygve Indrelid/"Inn med sølvskje"

Granateple
FRUKTBAR. Granatepler har lenge vært et symbol på fruktbarhet. © Foto: istockphoto

Fruktbarhetskult

Granateplet har også en opphøyd stilling utenfor kjøkkensfæren.

Frukten ble dyrket allerede i forhistorisk tid, og ble ansett for å være en hellig frukt av både egyptere og jøder. Den skulle angivelig inneholde 613 frø, like mange som lover i Det gamle testamentet. I buddhismen regnes granatepler som en velsignet frukt, i likhet med fersken og sitron. I flere gamle fruktbarhetskulter har også frukten spilt en rolle.

Granateple blir i dag dyrket i Midtøsten, Middelhavslandene, Afrika, Latin-Amerika og USA. Sesongen i den nordlige delen av verden er september–januar, sør for ekvator er det mars–mai.

Granateple har god holdbarhet og ble i gamle dager brukt som proviant ved lange reiser Granateple har meget god holdbarhet. Den kan gjerne oppbevares i romtemperatur noen uker og enda lenger på kjølerom i 8–10 °C.

Kalkunbiff med byggryn og granateplesaus

Grillet ørret med kesam, granateple og vårgrønnsaker

Fesenjan – iransk kyllinggryte med valnøtt- og granateplesaus

Partytime smoothie

Paradisisk fruktsalat

Kremmarengs med granateple

Søk etter andre oppskrifter her.

Les også:

Syv epleoppskrifter

Kjærlighetsfrukten litchi

Ny vri på bananene

Kilder: frukt.no, wikipedia.org, verdensmagasinetx.no, ”Lekker mat fra Marokko til Iran” av Helen Flink (Cappelen 1992), ”Ingredienser” av Clare Ferguson (Gyldendal Fakta 2004)

Kommentarer:

Christopher Sjuve Fagansvarlig mat

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar og hjelper oss å bli bedre!

Mest leste på Spise

Pølsemakerens og slakterens dom over skinkene

STOR TEST: Er du enig med ekspertene?

Dypp disse i sjokolade...

Morsomme å lage, gode å spise.

Se tilbudene på polet

Disse vinene er satt ned mest.

Se også disse artiklene:

Pølsemakerens og slakterens dom over skinkene

STOR TEST: Er du enig med ekspertene?

Les mer

Farmen Kokt Skinke

Dette minner mer om servelat

Les testen

Jacobs Renskåret kokt skinke

Lite smak og dårlig kjøttsortering.

Les testen

Mest lest siste 48 timer på Klikk.no:

Test deg selv: Hva slags hund passer for din familie?

Ta vår nye quiz og sjekk selv.

Foreldre & Barn |

Les mer

Bedre bruktbil får du knapt

Se dommen over Norges mest populære bruktbiler.

Les mer

henter innhold
Denne siden er en del av Klikk.no

Fagansvarlig mat:

  • Leder digitale medier:

    Tore A. Godager

  • Redaktør:

    Jan Thoresen

  • Ansvarlig redaktør / direktør:

    Kjetil Opaas

  • Kontakt oss:

    Klikk her

Annonseinfo: Klikk her

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk