Og mannen er meg. Jeg har avstått fra brød, poteter, øl og sukker i 30 dager. Jeg har lidd meg gjennom fire dessertløse helger og drukket hvitvin når gutta har bestilt øl. Og når du spiser frokostomelett i to uker, blir det aldri helt samme å piske sammen egg for å kose seg. Forholdet til omelett er for all framtid ødelagt (litt som da vi fikk vite at Samantha Fox var lesbisk).

Prosjektet var altså: Å gjøre det omvendte av mannen i filmen Supersize me, nemlig å bli så sunn som mulig på 30 dager. Jeg fulgte ekspertenes råd og avsto fra øl, poteter, ris, brød, sjokolade og andre karbohydratbomber i 30 dager.

- Her har faktisk helsescoren din gått ned. Du har mistet ett poeng, får jeg fortalt.

- Hva?!

- Ja. Du går fra 80 til 79 poeng.

- Atte-morra-di?

Og det står det svart på hvitt: Jeg har gått ned 100 gram. Tatt i betraktning at jeg har klipt meg i løpet av denne perioden er antakelig sannheten enda verre. Jeg har ikke kvittet meg med noe som helst.

Mannen, med sine 21,1 prosent kroppsfett, gikk slukøret ut av døren. Det skulle egentlig vært en festdag. Fire kilo, sa de, gærningene. - Hold deg unna de skumle karbohydratene, kom tilbake om 30 dager og du skal se fire kilo forsvinner. My ass.

(Jeg sitter og tygger i meg sjokolade, har spist brød til frokost og gleder meg til å drikke øl når jeg skriver dette).

So much for ernæringsekspertene. Jeg har snakket med Cathrine Borchsenius og andre. I ordflommen av forklaringer klarer jeg så vidt tak i halve setninger som "...i vanlige kropper...", "...hos vanlige menn..." og "...dårlig metthetsregulering...". Ja vel. Så de konkluderer med at jeg er en vanlig mann i en uvanlig kropp uten magamål. Takkskaru'ha.

-Ja, du får trene mer da, sier Cathrine når hun ser over papirene.

-Hei du! Det var ikke en del av avtalen, svarer jeg.

-?

-Nei, jeg skulle legge om kostholdet og se hvor vi endte. Og vi har endt der vi begynte.

Først var det en tung, lammende skuffelse. Så måtte jeg ta en masse telefoner for å unnskylde at jeg hadde oppført som en dust (- Beklager, jeg vet du har bursdag, men jeg kan ikke drikke øl etc). Men så begynte det å gå opp for meg: Jeg kan spise akkurat hva jeg vil og veie akkurat like mye om 30 dager. Min insulinmaskin, mitt lever- og tarmsystem er et finstemt apparat som kjenner meg så godt at den vet hvor mye jeg trenger. Jeg er et av evolusjonismens under: samme hvor mye jeg spiser, tar kroppen akkurat det den trenger. O Store Kropp! Takk!

Det syke, matforstyrrende livet til en ernæringsekspert er ikke verdt bryet. Tro meg. Her er mitt råd og min konklusjon. Spis og kos deg!

Dersom du absolutt skal ned i vekt, vil jeg si deg følgende: Ikke spis deg mett. Det kan virke som vi er innrettet slik at vi kan spise litt mer enn de kaloriene vi trenger. Så stopp i tide.

Les også:

Minimize me: Enormt søtsug

Minimize me: Jeg har knekt slankekoden!

Minimize me: Er helgekos mulig?

Dag 6,7,8 og 9 Minimize me: Farlige poteter?

Dag 5 Minimize me: Hvor ofte må jeg spise?

Dag 4 Minimize me: En lykkelig slankekur?

Minimize me: Nye morgenvaner

Minimize me: Ich bin ein Wiener?

Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!