Helgen har kommet. Det er fredag kveld og jeg kjøper inn et batteri med øl, en pose potetgull og deilig sjokolade. Kroppen deiser tungt, nøyaktig 81,8 kilo, ned på sofaen.

[bråvåkner fra drømmen] - Å Nei! Kuren!

Pottis og bjørnunger? Knasende og flytende karbohydrater? Det går ikke.

Det nærmer seg andre helgen på rad jeg må klare meg uten det jeg vanligvis gleder meg hele uka til: Samvittighetsfri fråtsing i alt det de prektige ernæringsfysiologene elsker å hate.

Den selvpålagte kuren er åpenbart vanskeligst når fredagen kommer. Suget etter digg og øl er som kaffe om morgenen, sigaretter etter en flytur eller en dose med heroin (jeg forsøker å favne brett, slik at alle kan kjenne seg igjen).

Cathrine Borchsenius må svare igjen. Men jeg kan si det først som sist: Tips om rosiner, tørka fiken, dadler og annet KrF-godteri gidder jeg ikke høre på.

- Hva med å dele opp noen gulrøtter, selleristenger?

- Nei takk. Jeg er ikke så begeistret for Lundteigen heller.

- OK. Hva med popcorn?

- Nå tar det seg opp. Fortsett.

- Popcorn har i utgangspunktet en del karbohydrater, men det allikevel ikke så store mengder du får i deg. Bare være forsiktig med saltet, sier hun. Cathrine legger til at hun kanskje er blant de mer popcornliberale ernæringsfysiologene og understreker måtehold. (Som vanlig.... Til ettertanke: lever den kostholdsgjengen verdens døveste liv?)

Det kan jeg like. Popcorn it is. Men ikke nok med det. Cathrine tipser også om at jeg kan kose meg med litt skinke, nøtter og ost.

Og vet du, når jeg går i butikken og kjøper parmaskinke og Roquefort høres ikke fredagskvelden gørr ut likevel. God helg!

Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!