Det er en av sensommerens fantastiske ettermiddager. Ragnhild Ørjasæter sitter på terrassen bak huset på Skjetten og nyter sin kaffe. Hun kunne vært inne og ryddet, vasket. Men Ragnhild har valgt å prioritere inn i livet sitt det som gjør henne godt. Derfor blåser hun i alt hun «skulle» eller «burde» gjort og gir seg selv små øyeblikk til nytelse i stedet.

Ragnhild triller ut en munter latter der hun sitter barbent og fornøyd i kveldssolen. Hun har åpenbart knekt lykkekoden og fått et liv som er godt å leve.

Men sånn har det ikke alltid vært. For 11 år siden rammet nemlig tragedien.

Ragnhilds beste råd

  • Tren tankene dine: Vi tenker rundt 90 000 tanker hver dag. Mange av dem er akkurat de samme som du tenkte i går og dagen før det igjen. Det er vanetanker. Og disse vanetankene styrer oss. Derfor bør de vanetankene du ikke har bruk for, endres til tanker som er bra for deg. Tenk deg selv opp. Ikke ned.
  • Vær din egen beste venn: Øv deg på å være glad i deg selv, akkurat som du er. Stell pent med deg selv gjennom jevnlig bruk av både hode og kropp. Gi kroppen riktig «bensin» gjennom sunn og næringsrik mat. Omgi deg med mennesker som gir deg energi og vil deg godt.
  • Gi blaffen i naboen! Gjør det som er riktig for deg! Det er ditt liv og dine valg. Strever du etter å bli likt av alle, vil du bare slite deg ut.
  • Prioriter: Å prioritere BORT er alfa & omega i perioder da energien ikke rekker til alt. Spor deg selv om hvor mye du MÅ gjøre, og glem alt det andre.
  • Dropp den dårlige samvittigheten: Når du har prioritert bort noe, kan den dårlige samvittigheten lett komme snikende. Dropp den! Fokuser på at årsaken til at du har valgt bort noe, er at du har valgt deg selv. Du er den viktigste personen i livet ditt, den eneste du må holde ut med hele livet.
  • Lek mer! Ha det gøy, lek, dans, utforsk det ukjente og kjenn hvor godt det gjør deg.
  • Vær takknemlig: Selv om livet er aldri så vondt - det er alltid noe å være takknemlig for. Har du mistet en du savner, så kan du finne noe å være takknemlig for ved det dere hadde samme før han eller hun ble borte, ikke sant? Tenker du godt etter, vil du også se at det finnes mange småting i hverdagen som du kan sette pris på; helt banale ting som en kopp kaffe eller å få sitte i fred og ro og lese avisen. Øv deg gjerne ved å skrive opp tre ting du er takknemlig for- hver dag.

En rar følelse

Vi spoler tilbake til 14. september 2004. Klokken er 10 og Ragnhild tar med seg 7 måneder gamle Theodor og går for å møte andre nybakte mødre i en barselgruppe. Døtrene Line og Frida, på henholdsvis 11 og 8 år er på skolen, mens ektemannen, Kjell, er hjemme.

Ragnhild husker ikke hvorfor, men etter en times tid forsøker hun å få tak i mannen sin. Han svarer ikke.

Klokken er 11.05. Hun kjenner et merkelig stikk i brystet.

Ulykken

Da Ragnhild noe senere legger en sovende Theodor i vognen og triller hjemover, er hun fortsatt lykkelig uvitende om tragedien som, ifølge politiets logg, ble varslet 11.08. En personbil og en trailer har kollidert.

Føreren av personbilen er omkommet.

- Underveis ser jeg presten komme kjørende i motsatt retning, men jeg legger selvsagt ikke noen vekt på det. Da jeg ser presten komme mot huset mitt en liten stund senere, skjønner jeg det. Det har skjedd noe fryktelig, sier Ragnhild.

Et klart øyeblikk

Hennes verden blir ødelagt i det øyeblikket, knust av det meningsløse. Moren hennes kommer fra Skjåk for å hjelpe henne. Venner og annen familie stiller opp.

Selv befinner hun seg dypt inne i et tåkelagt landskap, et landskap blottet for utsikt.

Ett klart øyeblikk har hun imidlertid; det er da hun et par dager etter dødsbudskapet står foran soveromsvinduet og forteller seg selv at uansett hvor forferdelig det er, skal ikke denne tragedien få ødelegge livet hennes. Hun vil ha det bra. Hvordan hun skal få det til, aner hun ikke, men beslutningen er tatt.

- Den tanken er årsaken til at jeg er der jeg er i dag, sier Ragnhild.

Må ha systemer

Dagene, ukene, månedene som kommer, blir ikke enkle. Sorgen er overveldende. Men hun har tre barn å ta hensyn til. Hun kan ikke bare legge seg ned. Det er hauger og lass av ting å ta tak i, ta standpunkt til, arrangere, reorganisere.

Der de før var to til å ta tak, står hun nå alene. Nye systemer må derfor lages, oppgaver må prioriteres beinhardt for at hverdagen skal gå i hop.

Når den første julen kommer, spør hun barna hva de må gjøre for at det ikke skal bli for stusselig. Hun kjenner at hun ikke orker de arbeidskrevende tradisjonene som hittil er fulgt. Heldigvis er det ikke mye barna krever.

Sorggruppe

Hun går i sorggruppe og har nytte av det. Samtidig kjenner hun at hun trenger stramme rammer, faste rutiner, rundt dagen for å kunne fungere best mulig, som mor, som menneske. Hun ber derfor om å få komme tilbake i jobb før permisjonen er over.

- Jobben ble god terapi, men jeg gikk også på en smell. Det ble for mye, for fort. Ett av vendepunktene kom da jeg våget å rekke ut hånden og be om hjelp. Det resulterte blant annet i besøkshjem både for babyen og jentene. På den måten fikk jeg litt tid bare med jentene og en helg i måneden som bare var min. Det ble en livbøye som ga meg noen sårt trengte hvileskjær og en mulighet til å hente styrke. Det ble også en ordning som har tilført barna mine mye positivt, sier Ragnhild.

sorg, sorgarbeid

SISTE BILDE: Dette bildet ble tatt på et slektsstevne i august 2004, en måned før Ragnhilds ektemann omkom. Theodor er et halvt år, Line t.v. 11 år og Frida 8 år © FOTO: Privat

Ragnhilds hjemmeside

Du finner Ragnhilds blogg og mange gode tips på: www.ragnhildorjaseter.no

Det viktige valget

Mens hun før tragedien levde et liv der ting nærmest gikk av seg selv uten at hun reflekterte noe særlig over det, krevde mannens bortgang at hun tok noen valg. Hun kunne sitte der og være bitter på skjebnen eller hun kunne ta tak i livet for å få det til å bli bra — tross alt.

- Det jeg var klinkende klar på var at jeg ikke skulle være et offer som levde livet i skyggen av ulykken, sier hun.

Det første året famlet hun seg fremover, ikke alltid like bevisst på at hun hadde et valg, et valg om hvordan dagen skulle være, hvilke tanker hun skulle tenke, eller hva hun skulle omgi seg med i hverdagen for at den skulle være god. Men så lærte hun noe spennende.

Gjennom jobben som rådgiver i kommunen, fikk hun tilbud om å ta et kurs. Der fikk hun en liten innføring i coaching (kunsten å lede — og få det beste ut av seg selv og andre). Det traff henne så mye at hun valgte å gå videre med det — i dag er hun sertifisert coach.

For her var det en mental verktøykasse hun også kunne ta i bruk i sitt eget liv, verktøy som ga resultater og gjorde henne godt. Det ble springbrettet til det gode livet. Slik det gode livet er for henne.

Vi kan ikke velge det som skjer oss i livet, men vi kan velge hvordan vi håndterer det.

Glede og sorg

- For meg handler det om å se gleden i sorgen Og det er jo mye glede i sorg — glede over å ha elsket noen, glede over gode minner og glede over det man har i livet sitt. Det handler om vennskap, gode samtaler, reiser, opplevelser, store nok utfordringer, å bruke kroppen ute i naturen, kreativitet både med blyant og maling og minst en gapskratt om dagen.

Det handler om et liv med positivt fortegn, om å være min egen beste venn. For andre kan det handle om helt andre ting. Noen fasit på hva som gir livsglede, finnes jo ikke.

Men, sier Ragnhild, det som er viktig å huske på er at vi alltid har et valg. Vi kan ikke velge det som skjer oss i livet, men vi kan velge hvordan vi håndterer det. Vi kan velge å fylle dagen med glede. Eller med det motsatte. Det er opp til oss selv.

Enkelt og vanskelig

Høres det for enkelt ut å velge seg gode dager? Det er enkelt, men også vanskelig. For det krever bevisst og kontinuerlig jobbing. Du må jobbe med å styre tankene dine i positiv retning. Jobbe med å snakke deg selv opp, ikke ned. Jobbe med å prioritere sånt som gir deg påfyll, ikke alt som tapper deg for energi.

Men dette skylder du også deg selv å gjøre. Du er jo født glad og fornøyd. Hvorfor ikke fortsette med det!

Ragnhild triller ut nok en munter latter.

Livsgledeminister

På bloggen sin har hun lansert seg selv som «livsgledeminister», en minister som befaler oss alle å ha det bra med oss selv. Mange gode råd i så henseende deler hun også på hjemmesiden sin.

Hun understreker imidlertid at hun ikke går rundt med solskinn i blikket og hodet fylt av superpositive tanker til enhver tid. Selv en livsgledeminister har dager da livet kjennes surt og hun kan være både misfornøyd og irritert.

- Og det er helt ok, faktisk litt deilig en gang iblant. Det som ikke er ok er å bli i denne tilstanden for lenge. Da stjeler den av livsgleden. Dessuten liker jeg meg selv mye, mye bedre når jeg er glad, positiv og energisk. Derfor jobber jeg meg glad og fornøyd igjen. Det handler jo bare om å minne meg selv på de valgene jeg har tatt og på hvor mye jeg har å være takknemlig for i livet mitt, sier Ragnhild.

Saher Sourouri

PSYKOLOG: Saher Sourouri er psykolog ved HelpLink Psykologsenter. © FOTO: Privat

Du bør søke profesjonell hjelp hvis:

  • Dersom man merker at sorgen ikke avtar, selv en lengre periode etter at det triste har inntruffet.
  • Når sorgen er blandet med andre følelser som angst, skyldfølelse, bitterhet, pessimisme, depresjon.
  • Når man merker at sorgen i lang tid er den dominerende følelsen, og man ikke klarer å gå inn og ut av den. Dersom sorg er det eneste man føler, uten tilgang til andre følelser som glede over en lengre periode, kan det være god ide å snakke med en psykolog.

Kilde: Psykolog Saher Sourouri

Ulike forutsetninger

Psykolog ved HelpLink Psykologsenter, Saher Sourouri, forteller at det er mange ulike forhold som bidrar til å avgjøre hvor raskt man kommer seg gjennom sorg.

- Det har blant annet betydning hvor overraskende den sorgutløsende hendelsen er, hvor alvorlig det som har inntruffet er, og ens livssituasjon for øvrig. Personlige preferanser er også av stor betydning, noen foretrekker å fokusere fremover og på det som tross alt er bra i livet, mens andre ikke har det «travelt» med å legge det triste bak seg så fort som mulig.

- Sorg er sunt

Han mener det er viktig å ikke være redd for å føle sorg.

- Mange personer tenker at å føle mye på sorg fører til at de blir deprimert, ikke kommer seg ut av det. Men å føle sorg etter at noe genuint trist har inntruffet, er ikke bare ufarlig, men faktisk sunt. Samtidig er mitt råd å tenke at det ikke finnes noen idealmåte å sørge på, hver person har sin egen måte å sørge på. En normal og sunn sorgreaksjon kan være mangt. Å sørge er ikke det samme som å være trist hele dagen, det går an å gå inn og ut av sorgen i løpet av dagen, og føle helt andre følelser, inkludert glede i mellom, sier han.

- Tillat deg selv å ha andre følelser enn bare sorg, selv kort tid etter at noe trist har inntruffet. Et annet godt råd er å sette ord på sine følelser, bruk venner og familie og snakk med dem om hva du føler, råder han videre.

- Forskning viser også at mange har godt utbytte av å skrive om sine følelser.

Vil du lese flere lignende saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken

Susanne Kaluza, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!