Oppfinnelser av kvinner

Glad i en halvliter?

Øl er bare en av en rekke ting du kan takke damer for at finnes.

KVINNELIGE OPPFINNERE: Hvem fant egentlig opp monopolspillet? Og hva med vindusviskerne? Kvinnelige oppfinnere er det mange av, men de blir fort glemt. Vi tar dem frem i lyset. FOTO: Getty, www.hedylamarr.org, www.chemheritage.com, cienciacultural.wordpress.com

KVINNELIGE OPPFINNERE: Hvem fant egentlig opp monopolspillet? Og hva med vindusviskerne? Kvinnelige oppfinnere er det mange av, men de blir fort glemt. Vi tar dem frem i lyset. FOTO: Getty, www.hedylamarr.org, www.chemheritage.com, cienciacultural.wordpress.com Foto: FOTO: Getty.

Publisert Oppdatert

1. Øl

Øl blir ofte sett på som guttas greie, spesielt hvis du legger til fotball og pizza. Det er dermed nærliggende å anta at brygget er funnet opp av en mann, men den gang ei. Ifølge den engelske ølbryggeren Jane Peyton er dette en vanlig misforståelse.

Hun hevder at det første ølbrygget så dagens lys for over sju tusen år siden, takket være en gjeng smarte mesopotamiske kvinner med god smak.

Til The Telegraph forteller Peyton at kvinner var de eneste på den tiden som fikk lov til å brygge og drive utsalg. Under vikingtiden i vår egen del av verden, var det også først og fremst kvinner som stod for ølbrygget. Etter hvert som den industrielle revolusjonen tok til, ble øl kommersialisert og tatt ut av hjemmet. Dermed tok mennene over produksjonen, og øl ble en del av mannskulturen. Men det var altså vi kvinner som var først ute. Skål for det!

2. Monopolspillet

Visste du at monopol egentlig er et protestspill? Det gjorde ikke vi heller. Og det er ikke så rart, for det er en helt annen historie verden har blitt fortalt. Nemlig den om Charles Darrow, fattiggutten som var avgrunnen nær, men som greide å reise seg takket vær en god spillidé. Noe av det er sant. Darrow solgte ideen til Parker Brothers og ble styrtrik. Men den egentlige hjernen bak det populære familiespillet, var kunstnersjelen Elizabeth Magie.

Hun lagde spillet i protest mot de amerikanske monopolistene på den tiden, for å vise hvor galt det kunne gå.

Magie tok patent på og selvpubliserte sin versjon The landlord´s game i 1906, først tredve år etter snappet Darrow opp ideen. Og hva satt Magie igjen med? Ingen royalties og lusne fem hundre dollar som plaster på såret. Snakk om å rykke tilbake til start.

Artikkelen fortsetter under bildet

OVERSETT: Elizabeth Magie, eller Lissie blant venner, fikk aldri noen kredit for spillet som vi i dag kjenner som Monopol.

OVERSETT: Elizabeth Magie, eller Lissie blant venner, fikk aldri noen kredit for spillet som vi i dag kjenner som Monopol.

3. Sovesofaen

…eller rettere sagt dens forgjenger soveskapet! Vi er mange som har takket Gud for sovesofaen i trange tider, men hun vi egentlig bør takke er møbelbutikkeieren Sara E. Goode. På slutten av 1800-tallet kom hun nemlig opp med ideen om å bruke ett møbel til flere ting.

Goodes kunder klaget ofte over liten plass i hjemmet, så da utviklet hun liksågodt et alternativ som både kunne brukes som skrivepult, oppbevaring og seng.

Soveskapet ble en suksess og Goode tjente gode penger på salget resten av livet. Senere ble ideen videreutviklet og vips så hadde vi sovesofa i butikk. Goode var for øvrig også USAs første afro-amerikanske kvinne som fikk innvilget patent. Go Goode!

4. Vindusviskeren

Noen ganger er det å se seg rundt alt som skal til. Mary Anderson var av den oppmerksomme typen og vinteren 1902 skulle denne egenskapen bli hennes vendepunkt. På veien foran henne kjørte bilene med vinduene åpne for å kunne se i snøføyka. Anderson syntes det så fryktelig kaldt ut, og bestemte seg for å finne opp en løsning.

Med hjelp fra en designer ble vindusviskeren utviklet og lansert våren 1903. Anderson tok patent på oppfinnelsen og forsøkte å selge rettighetene, men fikk beskjed om at den ikke hadde kommersiell nok verdi til å kjøpes.

Da patenten hennes gikk ut 17 år etter, begynte interessen å stige.

Vips så ble vindusviskerne og bilen uadskillelige, uten at Anderson fikk være med på moroa. Noen ganger kan man altså være for smart for sin egen samtid.

Artikkelen fortsetter under bildet

FORUT SIN TID: Mary Anderson så muligheter der andre så begrensninger. Det resulterte i vindusviskeren. FOTO: www.amazingwomenhistory.com

FORUT SIN TID: Mary Anderson så muligheter der andre så begrensninger. Det resulterte i vindusviskeren. FOTO: www.amazingwomenhistory.com

5. Trådløst nettverk

Vakre og talentfulle Hedy Lamarr gjorde det stort som skuespiller i Hollywood på 1930 og 1940-tallet. Hun levde et glamorøst liv med roser og sjampis på løpebånd, men om nettene, når hun var alene, var det helt andre ting hun brukte tiden sin på.

Ifølge forfatter Richard Rhodes, som ga ut boken Hedy´s Folly i 2011, satt Lamarr oppslukt i ledninger og brytere hver gang hun hadde litt alenetid. En ekte tech-dame med andre ord!

Hun ville lage et kommunikasjonssystem som lot både sender og mottager bevege seg samtidig fra frekvens til frekvens, uten at det kunne spores. Denne teknikken ble viktig i utviklingen av det trådløse nettverket vi har i dag, men på den tiden falt ikke forslaget i god jord. Den amerikanske marinen lo godt da Lamarr kom med forslaget. Den som ler sist, ler best, sier vi.

Artikkelen fortsetter under bildet

FLERE STRENGER: Hedy hadde flere strenger å spille på. Hun var både skuespiller, modell og en av verdens første webutviklere.

FLERE STRENGER: Hedy hadde flere strenger å spille på. Hun var både skuespiller, modell og en av verdens første webutviklere.

6. Iskremmaskinen

Ah, selvfølgelig står det en kvinne bak denne oppfinnelsen!

ISKREMASKINEN: Nancy M. Johnson patenterte verdens første i 1843.

ISKREMASKINEN: Nancy M. Johnson patenterte verdens første i 1843. Foto: FOTO: Øyvind Lie

Historiebøkene er ikke like begeistret som oss, ser det ut til. I hvert fall er det ikke skrevet mye om Nancy M. Johnson og hennes iskremmaskin. Vi vet ikke engang sikkert hvor hun er fra, men mye tyder på at hun var fra den amerikanske østkysten, enten Washington DC eller New York.

Arkivene forteller uansett at Johnson patenterte verdens aller første iskremmaskin i 1843.

Den gjorde det mye enklere å lage is, både for produsenter og oss private iselskere, og revolusjonerte dermed ismarkedet. Vi sender et slengkyss hennes vei!

7. Korrekturlakk

Kanskje ikke verdens mest nyttige oppfinnelse i dagens digitale samfunn, men den kom definitivt godt med på tentamen i sjuende klasse.

Sekretæren Bette Nesmith Graham så seg lei av å måtte bytte papir hver gang hun skrev feil, og begynte derfor å dekke til skrivefeilene sine med tempera-maling. Etter hvert skjønte hun at dette kunne være noe for flere, og bestemte seg for å utvikle den perfekte blandingen.

I 1958 kalte hun blandingen korrekturlakk, "liquid paper" på engelsk, og tok patent på den lille beholderen, som kom til å stå på millioner av kontorpulter verden over bare få år etter. I 1979 kjøpte Gillette opp bedriften hennes for svimlende 47,5 millioner dollar, nærmere 371 millioner norske kroner.

8. Oppvaskmaskinen

Ingen liker å vaske opp, og det gjorde heller ikke sosietetskvinnen Josephine Cochrane. Riktignok hadde hun en rekke tjenere som pleide å ta oppvasken hennes, men hun syntes likevel ikke det gikk fort nok. Ryktene vil dessuten ha det til at hun pleide å vaske de fineste servisene selv, etter å ha tatt en tjener i å miste et i gulvet.

Derfor bestemte Cochrane seg for å finne opp noe som kunne gjøre jobben raskere og bedre enn både henne selv og tjenerne.

Resultatet ble verdens første oppvaskmaskin.

I begynnelsen var det bare Cochrane selv og vennene hennes som brukte den, men etter hvert begynte jungeltelegrafen å spre seg. Til slutt endte Cohrane opp med både pris og penger i kassa. Det lønner seg å være lat, med andre ord.

9. Den skuddsikre vesten

I hvert fall materialet til den. I 1965 lyktes Stephanie Kwolek å utvikle et stoff som kunne tåle en kule og mere til.

Den mest kjente versjonen av stoffet kalles kevlar og brukes til skuddsikre vester verden over. Kevlar blir også mye brukt til båter, biler, fly, kabler, rep, dekk, tennisracketer og ski.

Kwolek fortsatte å komme opp med nye stoffkombinasjner og har mottatt mange priser for sine oppfinnelser. Hun ble blant annet den fjerde kvinnen i USA til å karre seg opp på National Inventors Hall of Fame i 1994.

Artikkelen fortsetter under bildet

KULE DAMER: Stephanie Kwolek, Josephine Cochrane og Bette Nesmith Graham var tre kule damer med sterke visjoner. Uten dem hadde det verken fantes skuddsikker vest, oppvaskmaskin eller korrekturlakk.

KULE DAMER: Stephanie Kwolek, Josephine Cochrane og Bette Nesmith Graham var tre kule damer med sterke visjoner. Uten dem hadde det verken fantes skuddsikker vest, oppvaskmaskin eller korrekturlakk.

Kilder: howstuffworks.com, innovative-design.com, www.women-inventors.com, www.nytimes.com, www.telegraph.co.uk, whatscookingamerica.com, thenibble.com, www.cnet.com, www.chemheritage.org, www.americanheritage.com, www.bbc.co.uk, ww.independent.co.uk, forgottennewsmakers.com, www.independent.co.uk

Vil du lese flere slike saker? Følg Kvinneguiden på Facebook.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning