Naturlig hudpleie

Hudlege: - Det er helt unødvendige ingredienser

Ingrediensene i hudpleieprodukter som fleste reagerer på.

KAN TRIGGE ALLERGISK REAKSJON: Din hudtype kan avgjøre hvilke produkter du bør unngå i hudpleien. Typiske ingredienser som finnes i mange produkter, og som kan skape allergiske reaksjoner av ulik grad, er mineralolje, lanolin, isopropyl alkohol, acrylater og ulike typer parabener.
KAN TRIGGE ALLERGISK REAKSJON: Din hudtype kan avgjøre hvilke produkter du bør unngå i hudpleien. Typiske ingredienser som finnes i mange produkter, og som kan skape allergiske reaksjoner av ulik grad, er mineralolje, lanolin, isopropyl alkohol, acrylater og ulike typer parabener. Foto: Linn M. Rognø
Sist oppdatert
DEKKER OVER: - Parfymer brukes ikke bare for å gi kunden en ""god opplevelse"" av produktet, men også for å skjule eventuelle kjemiske dufter, sier hudlege Rolah Lønning.
DEKKER OVER: - Parfymer brukes ikke bare for å gi kunden en ""god opplevelse"" av produktet, men også for å skjule eventuelle kjemiske dufter, sier hudlege Rolah Lønning. Foto: Trond Oliversen.

I flere år har det både vært skrevet og snakket om ulike typer konserveringsmidler i hudpleieprodukter som kan være potensielt farlige for forbrukerne, blant annet såkalte parabener.

Kjersti Johansen, cand scient og nordisk fagsjef ved Dermagruppen, har hele tiden hevdet at parabener har fått vel mye ufortjent kritikk;

- Konserveringsmidler må brukes i hudpleieprodukter, og de som færrest reagerer på - parabenene, er for utskjelt i pressen, sier Johansen til Kvinneguiden.

- Formaldehyd bør man derimot styre unna, sier hun.

Samtidig er det fremdeles mange som kan reagere på blant annet parabener.

Og visste du at gjennomsnittskvinnen smører 515 kjemikalier på huden hver dag?

Dette kan fremkalle allergi

Det mener Rolah Lønning, hudlege og forfatter bak boken Frisk Hud;

- Parfymer og konserveringsmidler i kosmetikk og hudpleie er hyppige allergener. Vanlige konserveringsmidler som er forbundet med allergier er parabener, imidazolidinylurea , quaternium -15 , DMDM hydantoin, phenoxyethanol, methylchloroisothiazolinone og formaldehyd, opplyser Lønning til Kvinneguiden.

Hun anbefaler i stedet forbrukere å heller se etter parfymerte ekstrakter av for eksempel lavendel, sitrusfrukter og eucalyptus.

Johansen mener at mange ikke reagerer på ingredienser i hudpleieprodukter, men hun henviser til følgende statistikk hvor 65 allergener ble testet på 4913 pasienter i USA.

Prosenten per ingrediens er tallet på hvor mange som reagerte på den:

  • Kathon 2,3%
  • DMDM hydantoin 2,8%
  • Imidazolidinyl urea 3,0%
  • Diazolidinyl urea 3,0%
  • Formaldehyd 8,4%
  • Parfymestoff-blanding 10% (Inkluderer aromatiske planteessenser)
  • Parabener 0,5%
  • Chlorhexidin 0,5%

- Alle disse er konserveringsmidler. Noen reagerer også på for sterke rensestoffer, sier Johansen.

Dekker over og gir følelse av luksus

Selv om flere mennesker kan reagere på mange av de ulike ingredisene man finner i produktene, fortsetter produsentene å inkludere dem i hudpleien.

ALLERGI SOM UTVIKLES: - Ved førstegangsbruk av et virkestoff, som en ny krem, vil man ikke få en allergisk reaksjon - dette er noe som kan utvikle seg over tid og kalles sensibilisering. Når man blir sensibilisert gjelder dette livet ut, og man kan da reagere på svært små mengder av emnet, sier hudlege ved Hudklinikken Ylva Ohlsson.
ALLERGI SOM UTVIKLES: - Ved førstegangsbruk av et virkestoff, som en ny krem, vil man ikke få en allergisk reaksjon - dette er noe som kan utvikle seg over tid og kalles sensibilisering. Når man blir sensibilisert gjelder dette livet ut, og man kan da reagere på svært små mengder av emnet, sier hudlege ved Hudklinikken Ylva Ohlsson. Foto: Hudklinikken.
UTSKJELT: - Konserveringsmidler må brukes i hudpleieprodukter, og de som færrest reagerer på - parabenene, er for utskjelt i pressen, sier Kjersti Johansen, nordisk fagsjef i Dermagruppen.
UTSKJELT: - Konserveringsmidler må brukes i hudpleieprodukter, og de som færrest reagerer på - parabenene, er for utskjelt i pressen, sier Kjersti Johansen, nordisk fagsjef i Dermagruppen. Foto: Dermanor.

Johansen mener at parfyme i produkter er selvforklarende;

- Og aromatiske planteessenser, som også inngår i parfymer, har pleiende effekter på huden, sier hun.

Hudlege Lønning forteller at bruk av parfyme i produkter har to enkle hensikter;

- Parfymer brukes ikke bare for å gi kunden en "god opplevelse" av produktet, men også for å skjule eventuelle kjemiske dufter, sier Lønning og forklarer samtidig videre;

- Planteekstrakter kan virke både konserverende, men også ha ønskede kosmetiske effekter. Konserveringsmidler virker antibakterielt og forhindrer kjemiske endringer. Dette øker dermed stabiliteten og levelengden til produktet, sier hun.

Kan vare livet ut

Ylva Ohlsson, hudlege ved Hudklinikken, forteller at man skiller mellom følsomhet og allergier.

En allergisk reaksjon på et hudprodukt er mer uvanlig enn en irritasjon.

- Ved førstegangsbruk av et virkestoff, som en ny krem, vil man ikke få en allergisk reaksjon - dette er noe som kan utvikle seg over tid og kalles sensibilisering. Når man blir sensibilisert gjelder dette livet ut, og man kan da reagere på svært små mengder av emnet, sier Ohlsson til Kvinneguiden.

Hudlegen opplyser om at en slik reaksjon er vanligst gjennom bruk av parfyme, konserveringsmidler og kunstig fargetilsetning som for eksempel farge i henna-tatoveringer og hårfarge.

- Kommer an på hudtype

Ohlsson mener at ingrediensene i et hudpleieprodukt kan sammenlignes med ingrediensene i en matoppskrift fordi de har ulike funksjoner. Men det er selvsagt enklere å tolke ingrediensene i en matoppskrift.

Ingrediensene i et hudpleieprodukt har som regel flere ulike funksjoner; å justere pH-balanse, holde sammen ingrediensene, gjøre produktet tykkere i konsistensen, mykere, blankere eller hemme bakterietilvekst.

- Det kommer an på hudtype hvordan man reagerer på ulike produkter, sier Ohlsson og viser til noen eksempler:

- Om man har fet og oljete hud skal man unngå produkter med mineraloljer, lanolin, petrolatum, squalener i tillegg til produkter med zinkoxid, titan dioxid, silikoner, acrylater- som finnes i solbeskyttelse, samt palmitates.

- Om man har tørr hud skal man unngå produkter med isopropylalkohol, sodium lauryl, sulfat,ammonium laurylsulfat, sier hudlegen videre.

Tørr hud kan også være mer følsom og få flere symptomer enn andre hudtyper.

- Om man har sensitiv hud kan man reagere på isopropyl alkohol, sodium chloride, sodium laurylsulfat,ammonium lauryl sulfat og kemiske solbeskyttere med avobenzone, octinoxate,octisalate,homosalat ,octocrylene samt oxybenzone, opplyser Ohlsson.

- Bruker for mange ingredienser

Johansen og Lønning er likevel enige i at flere produsenter i bransjen ofte bruker for mange unødvendige ingredienser i hudpleieproduktene sine;

- Ja, ofte er det slik at hudpleieprodusenter inkluderer ingredienser som ikke gir kosmetisk effekt, men er der for å bedre kundens opplevelse av produktet. Disse kan i så måte betegnes som overflødige. Eksempler på unødvendige ingredienser er visse irriterende og muligens farlige konserveringsmidler, parfyme, diverse fargestoffer og siloksaner, sier hudlegen.

Johansen vil at man skal huske på at noen går hele livet uten å reagere negativt på kosmetikk, mens andre «ikke tåler noen ting».

- Man får tilpasse bruken etter huden sin. Vi anbefaler alltid å søke råd hus hudterapeut før oppstart med nye serier, -spesielt dersom det er aktive serier, sier hun samtidig som hun legger til;

- Noen ganger virker det som om produktutviklere blir litt for ivrige etter å bruke det mest mulig spennende i produktene. Men det finnes serier utviklet spesielt for ulike grupper, sier Johansen.

Om du reagerer

Fagsjefen mener at de aller fleste ingredienser i hudpleie er trygge å bruke.

- Det er få som reagerer på kosmetikk i forhold til for eksempel pollen, som er 30 prosent. Man råder ikke folk til å holde seg inne hele våren fordi 30 prosent er allergiske, så det er ingen grunn til å råde mot noe bare en brøkdel er allergiske mot. Men er man sensitiv, kan det være lurt å unngå sterkt parfymerte produkter, sier Johansen.

Hudlegen syns det er vanskelig å forutsi hvem som vil reagere på hva i et produkt, men anbefaler usikre forbrukere å unngå de mest kjente allergifremkallende ingrediensene som nevnt over.

- Apoteket fører en rekke produkter som er spesielt utviklet med tanke på sensitiv og atopisk hud, og er gjerne det beste stedet å begynne for dem som ofte reagerer på hudpleieprodukter, sier Lønning.

Om du plutselig merker at huden reagerer etter at du har begynt med et nytt produkt, mener hudlegen at du selvsagt først og fremst bør unngå kremen som utløste reaksjonen.

- Ofte vil det være nok. Noen ganger vil en hydrokortisonkrem være nødvendig for å roe ned allergisk kontaktdermatitt, sier Lønning.

Johansen mener at man straks bør gå over til «mildere» produkter med mindre aktive ingredienser - og helst uten parfyme.

- Hjelper det ikke, kan man utføre en allergitest hos hudlege for å finne ut hva man reagerer på. Vær forsiktig med kraftige rensestoffer, sier fagsjefen.

Allergi kan bli kraftigere

Enkelte kan være uheldige og utvikle varige mén etter en reaksjon på ingredienser i hudpleie, men Lønning mener at dette som regel ikke er noe folk flest behøver å bekymre seg for.

- Kontaktdermatitt og allergisk dermatitt er reaksjoner som er avhengige av kontakt med produktet som utløste reaksjonen. Slutter man å bruke produktet vil huden mest sannsynlig normaliseres igjen. I verste fall vil en allergisk dermatitt ha behov for kortvarig behandling, sier hudlegen.

Johansen mener at enkelte kan utvikle varige mén etter en reaksjon ved at man for eksempel kan bli sensitivisert slik at allergiske symptomer blir kraftigere etter hvert.

- Vi anbefaler ikke folk som lider av allergi å studere for å bli hudpleier. Og har man for eksempel pollenallergi, kan det å jobbe med planteessenser over flere år utløse allergi eller håndeksem, sier hun.

Les også:

Dropp disse skjønnhetsproduktene

Kviser kan bety at du sliter med fordøyelsen

Derfor har menn penere hud enn kvinner

Denne saken ble første gang publisert 30/09 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også