KAN BLI BEDRE: - En undersøkelse fra 2012 viser at 1 av 7 sveiper innom butikken stort sett hver eneste dag. 4 av 10 handler annenhver dag. Dette viser at her er det mange som har mye å hente ved og bare planlegge litt mer, forteller Elin Reitan, forbrukerøkonom ved Nordea.

KAN BLI BEDRE: - En undersøkelse fra 2012 viser at 1 av 7 sveiper innom butikken stort sett hver eneste dag. 4 av 10 handler annenhver dag. Dette viser at her er det mange som har mye å hente ved og bare planlegge litt mer, forteller Elin Reitan, forbrukerøkonom ved Nordea. © Nordea.

Smarte kjøpetips

  • Planlegg måltidene dine i god tid i forveien.
  • Skriv handleliste, og hold deg til den. Skriv bare ned ting du trenger.
  • Sjekk prisene på kolonialkjedens egne merkevarer, de er som regel billigere.
  • Kjøp gjerne frossen eller hermetisert frukt og grønt. Det blir ofte rimeligere, og produktene er gjerne like næringsrike som de ferske varene.
  • Smart og sunn hermetikkmat er bønner, tomater, laks, sardiner, tunfisk og makrell.
  • Prøv å lage mat fra bunnen av framfor å kjøpe hel- og halvfabrikata.
  • Lag dobbelt så mye som du trenger og frys resten.
  • Kjøp sesongens varer
  • Selv om det er gode tilbud i butikken så tenk nøye gjennom om det er på matprodukter du har bruk for.
  • Fokusér på lave priser framfor de største avslagene.
  • Følg med på når varene du har i kjøleskap og fryser går ut på dato, så slipper du å kaste mat som er blitt for gammel.
  • Unngå dyr ferdigmat
  • Tilbudsaviser fra supermarkedene bør bare benyttes hvis du handler basisvarene på lavpris. Ellers blir sluttsummen gjerne høyere.
  • Vær kreativ. Rimelig kullsyrevann med litt solbærsaft er god og sunnere brus.
  • Kjøp ferskvarer etter sesong.
  • Veksle med rimeligere proteinkilder. Retter med egg, linser og tofu gir billige og sunne middager.

(Kilde: Elin Reitan, forbrukerøkonom ved Nordea, Forbrukernettstedet Which.)

Du kjenner deg kanskje igjen; du har som mål å spare penger på mathandlingen, og du vil samtidig spise så sunt som mulig. Men så går du på en smekk gang på gang - småhandler litt hver dag, fyller kjøleskapet med mat som plutselig står så lenge at du glemmer den og dermed går den ut på dato. Altfor ofte handler du også på tom mage, og dermed blir mye usunn mat med deg hjem igjen fordi lysten ble for stor.

Det eneste du sitter igjen med er som regel en tom konto før lønning, og nok en måned med for mye usunn mat.

- Skriv handleliste

Men, det behøver ikke være vanskelig å ta grep om situasjonen en gang for alle.

- Gjenganger-tipsene er: planlegg ukesmenyen og handle en gang i uken, sier Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, til Kvinneguiden.

Problemet er at selv om nordmenn får høre disse rådene ofte, viser undersøkelser støtt og stadig at det er fåtallet av oss som faktisk ukeshandler:

- En undersøkelse fra 2012 som er gjennomført av TNS Gallup for Nordea viser at 1 av 7 sveiper innom butikken stort sett hver eneste dag. 4 av 10 handler annenhver dag. Dette viser at her er det mange som har mye å hente ved og bare planlegge litt mer, forteller Reitan.

Samme undersøkelse viser også at det er få som skriver handlelapp. Nær halvparten dropper dette hjelpemiddelet, som har potensiale til å spare deg for tusener kroner.

- Skriv derfor handleliste - da er det også mindre sjanse for at du faller for fristelsen å handle unødvendige varer.

Kampanje-lureri

Reitan anbefaler samtidig at du kan spare en del på å være bevisst på å handle i lavprisbutikkene.

- Det samme gjør du ved å velge butikkens egne merkevarer - som jeg mener er spesielt aktuelt i tilfeller der kvalitet ikke er så viktig.

Forbrukerøkonomen råder deg til å ikke la deg friste av de mange lokketilbudene som butikkene har. Spesielt 3 for 2-kampanjene har blitt slått hardt ned på, og stunt av slik karakter fører ofte til at man handler mer enn man i utgangspunktet hadde tenkt, samtidig som det er en fare for at mat havner i søpla.

- Jeg vil heller ikke anbefale å gå i butikken når du er sulten. Personlig har jeg i alle fall en tendens til å handle mer når magen rumler, innrømmer hun.

Reitan syns heller ikke at det er noen nyhet at nordmenn har en tendens til å unne seg ting i hverdagen, og dette gjelder også det vi putter i oss.

- Tomme kalorier som potetgull, brus og annen snacks er kostbare varer som gjør sitt til at handlekurven blir dyrere. I tillegg er det usunt. Min oppfordring er å bruke motivasjonen om at lommeboken blir tykkere samtidig som du blir sunnere, når du kutter ned denne hverdagsluksusen, sier hun.

I tillegg er det lurt å være obs på at enkelte matvarer holder mye lenger enn datostemplingen tilsier.

Ikke bare økonomi

Reitan mener at hva den enkelte husholdning velger å ha som ferskvare og ikke, bør styres av behov, ønsker og økonomi.

- Jeg synes ikke man skal ha fokus bare på pris, men også på sunnhet, når man handler mat. Ferske råvarer og varer som ikke er industrielt behandlet, er dyrere, men også mye sunnere. Man må finne en balanse som ivaretar både din egen og lommebokens helse, mener forbrukerøkonomen.

Hun understreker samtidig at det er mange myter som verserer om sunn og usunn mat.

- Fryste bær, for eksempel, er billigere enn ferske, men i mange tilfeller sunnere da nedfrysningen ivaretar vitaminene på en god måte.

Dermed er det veldig lurt å fylle fryseren med frosne grønnsaker og bær. Husk samtidig på å stille kjøleskapet på riktig temperatur slik at råvarene ikke blir ødelagte.

Her er frukt billigere

Mye av den sunnere maten er også dyrere enn den rimeligere maten.

Forbrukerøkonomen mener likevel at det ikke er vanskelig å spise sunt når man ønsker å være økonomisk.

- Nei, ikke om vi kutter ut det vi putter i oss som vi ikke nødvendigvis trenger. Jeg tenker da spesielt på den kosen vi stadig unner oss i hverdagen. Når det er sagt så sier jeg ikke at man ikke skal kose seg, også i hverdagen, men tenk smart, oppfordrer hun.

Reitan forteller for eksempel at datteren hennes elsker hjemmelaget saftis, og det er både sunnere og billigere enn å kjøpe en pakke «is på pinne» i butikken.

- Det er også mye å spare på å bake sitt eget brød, helt uten konserveringsmiddel. Frukt koster en del, men det er mye å spare ved å handle i de mindre frukt- og grønnsaksbutikkene, samt handle sesongvarer. Frossen fisk er også et godt alternativ til fersk fisk, og er ofte billigere.

RIMELIGERE LØSNINGER: Henriette Øien, avdelingsdirektør ved Avdeling forebygging i helsetjenesten ved Helsedirektoratet, mener at man fint kan spise sunt for en rimelig penge om man velger litt andre løsninger. For eksempel - frosne fiskefileter i stedet for ferske.

RIMELIGERE LØSNINGER: Henriette Øien, avdelingsdirektør ved Avdeling forebygging i helsetjenesten ved Helsedirektoratet, mener at man fint kan spise sunt for en rimelig penge om man velger litt andre løsninger. For eksempel - frosne fiskefileter i stedet for ferske. © Helsedirektoratet.

Sunnere og dyrere

Henriette Øien, avdelingsdirektør ved Avdeling forebygging i helsetjenesten ved Helsedirektoratet, mener at det ligger noe i at det er dyrere å spise sunnere.

- Rent kjøtt og fisk er ofte dyrere enn det som er bearbeidet. Men samtidig finner vi gode, sunne grønnsaker som er rimelige og flotte å bruke i mange ulike matretter. Eksempler på det er gulrøtter, kålrot, poteter, rødbeter og sellerirot. Alle disse har også god holdbarhet og kan ligge over tid, sier Øien til Kvinneguiden.

- Grønnsakene egner seg også godt til å skjære opp i staver som snacks, man kan kutte opp alle grønnsaksrestene man har i kjøleskapet og legge de i en ildfast form med olje og krydder på, så kan man bake dem i ovnen og ha til middag.

For å sørge for at man fyller kjøleskapet med god, sunn men også rimelig mat, mener Øien at man først og fremst bør tenke at man skal legge til rette for et sunt og variert kosthold.

- Jeg mener at det er fullt mulig å ha et sunt kosthold som samtidig er rimelig, sier hun og kommer med noen eksempler på det:

- Man kan for eksempel velge frosne fiskefileter i stedet for ferske, av og til finner man 40 prosent-salg på dette, og da kan man fylle opp fryseren med det.

- Man kan oftere bruke kjøtt som trenger lenger koketid, for eksempel av høyrygg. Da kan man skjære bort ben og bruke i ulike gryteretter.

- Man kan også innføre en vegetardag eller to i uken, og supplere med bønner og linser.

- Ellers er pannekaker og grøt rimelig å lage, og kornblanding er alltid lett å ha stående om man går tom for brød.

Øien tror det er lurt å ha faste basisvarer i kjøleskap og kjøkkenskap; varer man alltid har nytte av og som er fast på handlelappen:

- Man kan tenke på at noen måltider kan bestå av brødmat og da er det lurt å alltid ha rimelig pålegg tilgjengelig i kjøleskapet. Vanlig gulost og brunost er relativt rimelig og drøyt i bruk. Makrell i tomat er sunt og billig. Man kan også inkludere syltetøy med mindre sukker som pålegg om kosten ellers er variert og sunn, sier hun og fortsetter:

- I mitt kjøleskap har jeg alltid Ekstra Lett Melk, margarin til matlaging, smør til brød, egg som er veldig anvendelig til alt fra koking, steking, i matretter og som pålegg. Jeg har også brunost, gulost, makrell i tomat, peanøttsmør og syltetøy. Av grønnsaker har jeg gulrøtter, poteter, squash, brokkoli, tomater og avocado.

18 råd som gir deg bedre råd

Norges Helsedirektorat har samlet 18 grep for å spare penger og samtidig gjøre sunnere valg:

- Spar penger ved å gi mer plass til grønnsaker og poteter på middagstallerkenen og mindre plass til kjøtt. Bønner og linser er sunne og rimelige og kan erstatte kjøtt.

- Frosne grønnsaker kan være billig og passer til eller i mange retter, som i gryteretter og supper. Sausen i ekte spaghetti bolognese inneholder også mye gulrøtter.

- Tradisjonelle grønnsaker som kålrot, kål, gulrot, løk og purre er stort sett rimelige hele året og kan være basis i mange retter - salater, supper, sauser, eller gryter.

- Følg sesongene når det gjelder frukt og grønt. Har du lagringsmuligheter er høsten et godt tidspunkt for å kjøpe større mengder frukt, bær, grønnsaker og poteter.

- Spar penger og fett ved å bytte pommes frites med for eksempel ovnsbakte poteter.

- Fiskefilet, for eksempel av sei og laks er ofte rimelige. Mange fiskeslag er vesentlig billigere enn kjøtt.

- Hva får du for pengene? Rene produkter av fisk, fugl og kjøtt inneholder mer av viktige næringsstoffer og mindre fett og salt pr kg enn blandingsprodukter. Sammenlign pris per kilo matvare. Det finner du på hyllemerkingen.

- Se etter billigere merkevarer innen ulike produktgrupper og benytt gode tilbud.

- Kjøttdeig lages av ulike typer kjøtt og mager kjøttdeig er ikke nødvendigvis dyrere enn vanlig kjøttdeig.

- Spis mer grovt brød og skjær tykkere skiver. Grovt brød holder deg lengre mett. Se etter Brødskalaen eller Nøkkelhullet.

- Sunnere kornblandinger er som oftest billigere enn produkter med mye sukker

- Melk med Nøkkelhullet som ekstra lett og skummet melk er vanligvis ikke dyrere enn lett- og helmelk.

- Magre kjøttpålegg, som kokt skinke eller kalkunfilet, koster nødvendigvis ikke mer enn kjøttpålegg med høyere fettinnhold. Frukt og grønnsaker egner seg også som pålegg.

- Ikke kast rester. Bruk rester som pålegg eller i omeletter og gryteretter dagen etterpå. Rester kan også egne seg som kveldsmat eller fryses.

- Mager kesam er et sunnere alternativ til rømme, og ikke dyrere. Kesam kan også brukes til å lage forskjellige typer dipp.

- Frukt og grønt som snacks er billigere enn sjokolade og potetgull.

- Vann er den beste tørstedrikk. Velger du vann istedenfor brus reduserer du både inntaket av sukker og utgifter.

- Se på ingredienslisten. Matvaren inneholder mest av det som står først.

- En del nøkkelhullsmerkede matvarer koster mer enn andre tilsvarende matvarer uten Nøkkelhullet, men det er store prisforskjeller fra butikk til butikk. Det finnes produkter med Nøkkelhullet fra mange av butikk-kjedenes egne lavprismerker som er rimeligere enn de store merkevarene.

Les også:

5 billige hverdagsmiddager

Sunn og billig frossenmat

Dette er samme sjokolade-prisforskjellen er vanvittig

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!