RÅD TIL UNGE:

- Slutt å se deg selv utenfra hver gang du har sex

Og ni andre råd for å komme deg gjennom tyveårene med verdigheten i behold.

Foto: FOTO: Bjørn Inge Karlsen
Sist oppdatert

Helena Brodtkorb (30)

  • Journalist og forfatter av boka Mammasjokket.
  • Fast spaltist i Kvinneguiden og D2.
  • Stolt nevrotiker med en forkjærlighet for intimtyranni.

KOMMENTAR:

- Helt ærlig, synes jeg begynnelsen av tyveårene var mørke.

Jeg baserte livet mitt på en idé om at alt skulle være rasende festlig hele tiden. At denne uendelige friheten til å stikke av når som helst, drikke seg snydens midt i uka, invitere hele utestedet hjem på nachspiel og fake orgasmer med douchebags var nøkkelen til et lykkelig liv, kanskje det mest lykkelige livet noensinne.

Den gang ei.

”Lev livet mens dere kan folkens, før dere vet ordet av det er det bare et overveldende ansvar igjen,” sa de voksne, og forsterket forventingen om evig lolfest.

Står på utsida

Vel, jeg har i hvert fall innsett at et realt ansvar er tusen ganger bedre enn det motsatte. Alle som har jobbet i klesbutikk på mandager har stirret nok i tapeten til å vite hva mangel på ansvar er, og hvor ufattelig tiltaksløs man blir av det.

Problemet når man er i begynnelsen av tjueårene er at man sjelden blir gitt noe særlig ansvar, utover det å betale den skyhøye husleia med det alt for beskjedne studielånet. Det, og ansvaret for ikke å bli gravid.

Tjueårene er den vedvarende følelsen av å stå på utsiden og banke på.

Du kommer ikke inn for du har ingen kompetanse, og du har ingen kompetanse fordi ingen inviterer deg inn. Kombiner dette med redselen for ikke å utrette noe som helst noen sinne, aldri få muligheten til å elske og bli elsket tilbake, og til sist en real dose kroppsangst.

Komme seg gjennom

Nå som jeg er i ferd med å runde av tjueårene, kan jeg konstatere at jeg aldri vil tilbake. Her er mine heteste og høyst uprofesjonelle tips for å komme seg gjennom tjueårene på med et snev av verdighet i behold.

1. Slutt å se deg selv utenfra hver gang du har sex.

Bare slutt med det, det leder i gal retning, som "i ikke til mekka", hver eneste gang.

2. Gap alltid over for mye i arbeidslivet.

Jug på CVen om det må til, men bare såpass smart at det ikke får alvorlige konsekvenser.

3. Jobb i bar lenge nok til at du knytter til deg et stort nettverk, men akkurat kort nok til at du ikke blir avhengig av driks og andre rusmidler.

4. Ikke bruk tid på romantiske interesser som bruker mer enn fire timer på å svare på en tekstmelding.

5. Innse at du ikke må elske kroppen din, selv om alle damebladene maser om at må gjøre nettopp det.

Prøv å akseptere den i stedet. Klarer du å akseptere kroppen din kan du kanskje begynne å tenke på noe annet enn deg selv, og på den måten få gjort mye mer enn å rense den helvetes juiceren.

6. Vær utro mot kjæresten din bare for å erfare hvor mye elendighet det fører med seg.

Når du møter mannen i ditt liv gjelder det å minnes den sure svie hver gang du får lyst på ferskt kjøtt.

7. Mammaen til Triana Iglesias ga meg dette tipset på gebrokkent spansk da jeg begynte å jobbe for henne som tjueåring, og jeg gir det videre til deg: "Du må finne en mann som har smakt nok sukker. Har han ikke smakt sukker vil han bli gal når han får det og ikke klare å styre seg."

Myten om nerden som blir en vinner i voksenlivet har ikke tatt sukkeret med i betraktningen. Mange blir veldig gira på å ta for seg etter årevis med ensomme runkeseanser på gutterommet. Forståelig nok.

8. Husk at teorien om sukker også gjelder kvinner. Selv om de færreste av oss sånn helt ærlig synes at one-night-stands er noe mer enn desperate, mislykkede forsøk på nærhet.

9. Hverdagen sluker alt og alle, selv den mest intense stormforelskelsen.

Ikke lag barn med alfamannen, sats på den omsorgsfulle kjernekaren.

10. Studer det du vil studere. Alle angrer uansett.

Jeg har nok av venninner som sitter på kontor og angrer på at de ikke valgte ”noe kreativt”. Dette kommer fra en som leste kunst-og kulturhistorie i fem år og, ikke overraskende, så langt har fått avslag på alt av stillinger i kultursektoren. Jeg har valgt å kalle det min personlige dannelsesreise, dog med en bismak av nedverdigelse, -og et studielån som svir mer enn det burde.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Denne saken ble første gang publisert 06/05 2015, og sist oppdatert 26/06 2017.

Les også