Caitlin Moran, Caitlin Moran spaltist i Kvinneguiden, lykken er å ha en bror, brødre, søskenfellesskap, feminisme

Caitlin Moran (40)

  • Prisvinnende britisk journalist, forfatter og programleder.
  • Oppvokst i Wolverhampton, som eldst av åtte barn.
  • Har skrevet de bestselgende bøkene How to build a girl, Kunsten å være kvinne, Moranthology og The Chronicles of Narmo.
  • Gift, to barn.
  • Vinner av blant annet Årets Spaltist, Årets Kritiker og Årets Intervjuer av British Press Awards, Årets Spaltist av London Press Club og Årets Kulturkommentator av Comment Awards.

  • Fast spaltist i Kvinneguiden.

KOMMENTAR:

- I forrige uke tok jeg en avgjørelse jeg er overrasket over at jeg ikke har tatt før. Jeg har sluttet å gå med høye hæler.

Jeg har flyttet dem fra boksen under senga til ungenes utkledningsboks. Kilehælene i sølv, de grønne av fløyel, de i sort lær med åpen tå, som knytes med lærreimer rundt anklene.

Selv de kanarigule, som ser ut som om de er fra 30-tallet og gjør at jeg føler meg som korpiken Lola i et Broadway-show.

Alle er lagt vekk fordi jeg ikke har energien som kreves for å lyve for meg selv.

I 30 år har jeg fortalt meg selv følgende løgn: Selv om jeg ikke klarer å bruke dem på dagtid, når jeg shopper eller jobber, fordi det er for smertefullt, så kan jeg bruke høye hæler på kveldstid til «spesielle begivenheter».

Kaving opp trapper

«Du ser fantastisk ut!» pleide jeg å si til meg selv i speilet, mens jeg justerte skospennene og forsikret meg om at strømpesømmen satt rett.

«Du går skikkelig sexy i disse skoene!» pleide jeg å si til meg selv når jeg ankom festen, mens jeg stavret meg oppover trappetrinnene ved hjelp av gelenderet.

«Det hadde uansett ikke vært noe morsomt å danse!» tenkte jeg for meg selv, idet jeg fikk øye på meg selv i et speil og skjønte at de vonde beina mine hadde gitt meg en holdning som fikk meg til å se ut som en eldre, korpulent dame.

Vil se normal og pen ut

Jeg trodde at jeg ikke hadde noe valg, skjønner du.

Hvis du skal på et arrangement hvor antrekket = pent, så betyr det kjole. Og hvis du har på deg kjole, så må du ha hæler. En lekker cocktail-kjole ser pussig ut hvis du ikke har på deg sko med høye hæler. Det meste pentøy ser rart ut uten hæler.

Du kan selvfølgelig være tøff og gå med joggesko ala Lily Allen anno 2005, men det virker for opprørsk.

Du prøver ikke å signalisere at en cutting edge, annerledes stil.

Du har lyst til se normal og pen ut. Gli inn i mengden.

Så når du tar på Compeed-plaster, de høye hælene og kjolen, betaler taxisjåføren, dropper å danse, siger sammen i smerte ned på en barstol mot slutten av kvelden og så - hvis du er meg - faller ned en trapp og brekker tre ribbein - da tenker du:

«Vet du hva? Drit i dette her. Jeg er lei av å være redd for trapper og frykte at jeg skal falle eller vise fram trusa på hvert bidige viktige arrangement. Jeg skal gjøre det mannfolka gjør.»

Lettere for menn

For når menn skal på viktige arrangementer, kan de løpe opp trappa og danse og ta t-banen fram og tilbake,- og dermed spare 500 kroner.

Fordi de har på seg dress og pent skotøy, som de kanskje har pusset, men det er i og for seg alt de har styra med.

De er trygge, komfortable og har det i det store og hele bedre. Rett og slett fordi de ikke har på seg en kort, trang kjole og høye hæler.

Og de kan ha på seg den samme dressen igjen og igjen. De ville blitt helt forvirret av den pan-kvinnelige panikken ved det umulige i å ha på en kjole og et sett hæler fordi «jeg hadde på det samme forrige gang».

Menn bruker ikke mer enn ti minutter på å tenke hva de skal ha på seg til et fjongt arrangement. Kvinner begynner å tenke på det uker i forveien.

Gjør som gutta

I det siste har jeg begynt å lure på om svaret på de fleste feministiske spørsmål er: «Bare gjør det menn gjør. Det virker som om det funker for dem.»

Så det har jeg gjort. På de siste to tilstelningene jeg har vært på - prisutdelinger og fester med kleskode - gjorde jeg det samme som gutta.

Jeg tok på meg en dress.

En smokingjakke, shorts, silkebluse og flate sko. Flate, grønne og gullfargede sko fra Marni, som jeg kan gå til t-bane-stasjonen med, danse med og som gir meg en perfekt holdning. Alt mens jeg nyter kvelden.

Det føles fantastisk å kunne gå med hendene i lomma, mens jeg plystrer for meg selv. Være avslappet. Vite at jeg aldri mer trenger å stresse med hva jeg skal ha meg på et fjongt arrangement. Jeg har antrekket og skoene klart. Og jeg trenger egentlig ikke tenke på det igjen før om fem år.

Bortsett hvis jeg er helt vill og gæren og kjøper meg en ny bluse.

Bruk pengene på noe artig

Det er som om jeg har oppdaget en fantastisk hemmelighet.

I løpet av kvelden kom andre damer stadig bort til meg og sa: «Jeg kunne ønske at jeg hadde på meg det du har på deg. Jeg må få av meg disse skoene altså.»

På slutten av kvelden tok alle damene drosje hjem.

Mens jeg dro på puben med gutta og var ute til tre om natta. Taxipengene brukte jeg på sjampis og dansing.

Så ja, jeg har endelig sluttet å gå i høye hæler. Og det er helt topp.

Anthony Lloyd/Jack Hill/The Times/News Syndication

Vil du lese flere kommentarer fra Caitlin Moran?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!