bikinikropp, bikiniangst, Zelda, bikini, sommer

Tonje Tornes (38)

  • Har jobbet som tegneserieredaktør i 10 år og er i dag redaktør for serier som LUNCH og Tegnehanne. Har det dette året ekstra moro på jobb fordi hun også skal være med og utvikle nye produkter. 
  • Skriver fantasybøker for ungdom på kveldstid og prøver ellers å løfte nabolaget sitt på Tøyen i Oslo. Samt være en god mamma for sine to gutter.

KOMMENTAR:

For en stund siden fikk jeg følgende melding på twitter:

«Erik har mye seksuelle tanker i Forbannet, har du snakket med gutter på den alderen eller «funnet det opp» selv!»

For dem som ikke vet det så heter hovedpersonen i fantasybøkene jeg har skrevet Erik og ja, han er kåt. Det er ikke så rart, synes jeg da. Han er tross alt 15 og forelsket i en hulder.

Jeg måtte tenke flere ganger over denne twittermeldingen. Først så jeg for meg at jeg inviterer ulike fjortisgutter til en workshop. Samler dem sammen rundt spisebordet mitt, serverer chips og cola, og spør dem om hvordan det føles å lengte etter sex. «Kom til tante Tonje! Fortell aaaaalt om deg selv og underlivet ditt. Hirr, hirr.»

Ulik tradisjon

Etter det kom jeg på flere bloggere som hadde nevnt Eriks seksuelle lengsel som et problem i bøkene. Måtte han tenke så mye på pupper, hofte og rumpe? Var det virkelig normalt for en 15-år gammel gutt?

Videre tenkte jeg på hvordan mange fantasy-bøker fra England har holdt kåthet og sex milevis unna plottet og hovedpersonens dilemma, mens i amerikansk fantasy er lengselen ofte selve drivkraften. Som forfatter er jeg påvirket av dem begge.

Meg selv som fjortis

Likevel måtte jeg være ærlig med meg selv. Jeg skriver ikke om Eriks følelsesliv – ja, kåthet er en følelse – ut fra en forestilling om hvordan en ung gutt lengter. Jeg skriver dem ut fra minnet om hvordan jeg lengtet.

For Erik er ikke mer kåt enn det jeg var som fjortis. Han tenker ikke mer på det andre kjønns skjulte kroppsdeler enn det jeg gjorde i den alderen. Han er heller ikke mer innesluttet enn jeg var, eller sintere enn jeg var. Måten jeg klarte å skrive om en femten år gammel gutt var ved å finne tilbake til meg selv som femtenåring.

Man kan selvsagt henvise til innovertissen min og si at jeg ikke kan vite noe om en unggutts drifter. Det eneste jeg kan svare da er at jeg var veldig kåt selv. Og det er min sterke oppfatning at de fleste kompisene mine også var det.

ungdom og kåthet, kåtskap, tenåring

Hovedpersonen i Tonjes fantasybøker heter Erik, han er 15 år, og kåt. © ILLUSTRASJON: Elise Syvertsen

Vi vil gi lærdommen videre

Jeg tror de fleste voksne husker hvor sterke følelsene våre var i tenårene. Kåthet, forelskelse, rettferdighetssans, sinne, glede og sårbarhet. Alt lå utenpå oss. Alt føltes så sterkt.

Men så ble vi eldre. Vi har fått noenlunde kontroll på følelsene våre, og vi vet at ingenting er så svarthvitt som vi trodde. Ei heller så flaut, så sikkert eller så verdt å gi alt for, som vi mente i tenårene.

Denne innsikten gir mange av oss et behov for å advare den oppvoksende slekten mot deres egen indre storm.

Oppdragende

Kanskje nettopp derfor tenker noen formidlere at spenningsbøker for ungdom heller bør døyve en sextrang enn å nøre opp under den. Kanskje det fortsatt finnes en forventning om at ungdomsbøker skal virke kultiverende. Ja, nærmest være preventive i møte med de store følelsene.

Jeg kan forstå denne innstillingen. Det er dypt menneskelig å ville lære videre det livet har lært oss. Som voksen vil vi fortelle de unge bankende hjerter at ting forandrer seg. Jeg gjør det selv når jeg møter ungdom som forfatter på skoler, eller snakker med unge jeg kjenner.

Umulig å unngå lengslene

Men i skrivingen blir alt annerledes. Når jeg setter meg ned ved tastaturet hver kveld og oppsøker Erik i hans verden, så er det umulig for meg å unngå lengslene hans. Selv om de handler om kropp. Selv om de fører ham ut i dumme avgjørelser, selv om jeg som voksen kan se hvor ufornuftig han er.

For skulle jeg oversett følelseslivet hans, så hadde det vært et svik mot den femtenåringen jeg en gang var. Den jenta følte seg ensom og alene når bøkene hun oppsøkte fortalte om ungdom som hadde kontroll, var balanserte, tok hensyn til dem rundt seg, ja som oppførte seg slik voksne sa at de burde oppføre seg.

Den jenta brant og lengtet, og fant kun ro hvis hun kom over en tegneserie, en tv-serie eller en sang som speilet det hun selv følte. Roen kom av vissheten av at det fantes andre der ute som var en like stor slave av følelsene sine som hun var. Og vet du hva? Det gjorde henne fri.

Vil du lese flere kommentarer fra bra damer?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!