Leve med spiseforstyrrelse

Vilde MÅ få i seg fire skiver til frokost. For snart skal hun veies

«Fy faen, tenkte jeg. Der kom hun, utelukkende for å sjekke at jeg spiste det jeg skulle»

SPISEFORSTYRRELSE: Vilde vet hun må spise. For snart skal hun veies.

SPISEFORSTYRRELSE: Vilde vet hun må spise. For snart skal hun veies. Foto: FOTO: Privat

Publisert Oppdatert

Vilde Bratland Hansen

  • 22 år
  • Blogger på www.vildebhansen.blogg.no
  • Ellers: Tidligere eliteseriespiller i håndball og nå student og samfunnsdebattant. Kommer med bok i april.

KOMMENTAR:

Magen var oppblåst og overfylt av mat da jeg åpnet kjøleskapet. Det virket som at gårsdagens taco enda ikke var fordøyd - kjøttdeig, salsa og ost lå i magesekken og tok opp all plassen slik at jeg følte meg gravid. Etter det spiste jeg karamellfudge og sjokolade før jeg til slutt endte opp i sofaen med tidenes foodbaby. Tanken på mat var kvalmende!

Likevel måtte jeg spise. Det var lørdag og allerede på onsdag var det dags for sannhetens time enda en gang. I tillegg befant mamma seg i stua og hun ville dukke opp i løpet av kort tid – ene og alene for å sjekke at jeg spiste som avtalt.

Jeg hadde to alternativer; fire brødskiver eller to brødskiver og en yoghurtskål med mer musli enn bær som pappa påpekte. Hva ble jeg minst mett av? Hva inneholdt færrest kalorier og hva var sunnest?

Under oppsikt

Jeg hadde så vidt funnet frem pålegget og bestemt meg for å gå for de fire brødskivene da mamma kom tuslende inn på kjøkkenet med kaffekoppen i hånda.. Hun smilte og satte seg ned ved kjøkkenbordet.

Fy faen, tenkte jeg. Der kom hun, utelukkende for å sjekke at jeg spiste det jeg skulle. Hun var som en jævla hundepasser! Kunne jeg ikke få lov til å være alene en eneste gang?

«Jeg tenkte du kanskje ville ha litt selskap!» Hun tok en slurk av kaffen. Samvittigheten overvant sinnet og jeg tok meg sammen – hun satt der fordi hun brydde seg om meg, fordi jeg skulle slippe å være alene i dette.

Ikke miste kontrollen

Jeg smilte til henne mens jeg smurte på den første skiven. «Pappa er ute og sykler,» fortsatte hun helt ut av det blå. Hvor fikk hun det fra? Denne overfladiske pjatten? Jeg kjente hvordan irritasjonen steg i meg, jeg jobbet hardt for å ta meg sammen.

Likevel visste jeg at det eneste som fungerte var å forholde seg rolig – dersom jeg utagerte og sa ifra, var det alltid et tegn på at jeg satt inne med vonde følelser og at vi måtte «ta en prat.»

Hun satte fra seg den svarte kaffekoppen på bordet. «Du skal ikke ta på et litt godt pålegg da?» Mamma stirret på meg.» Peanøttsmør for eksempel?»

Jeg himlet med øynene, overså henne og pustet tungt ut. Ikke la det klikke for deg, Vilde. Ikke la det klikke for deg.

«Du bestemmer selv altså, men da slipper du å spise så mye hele tiden. Da er det lettere å gå opp!» Uten å si noe åpnet jeg kjøleskapsdøra og la fra meg kyllingpålegget, philadelphiaosten og røkelaksen. Fra kjøleskapet tok jeg med meg brunost og peanøttsmør. Jeg satte det hardt og demonstrativt på benken.

Blikket til mamma

Da jeg endelig satte meg ned ved bordet, kom mamma med enda en utfordring. «Skal jeg finne litt drikke til deg?» spurte hun. «Juice, melk, sjokolademelk? Hva vil du ha?»

Jeg dro hånden over magen, tok tak i klumpen som allerede hadde lagt seg nederst. Den lignet en liten babymage og kom så fort jeg ikke løp de øktene jeg trengte. Jeg klemte på den, fikk til og med håndfast grep om den.

Magefettet er det farligste hadde jeg lest et sted. Skjønte hun ikke at brunosten og peanøttsmøret var utfordrende nok?

«Ellers takk, jeg klarer meg.» Jeg så tomt ned på skivene mine og åpnet avisen som lå foran meg på bordet. Selv om jeg forsøkte å lese, kunne jeg kjenne det medlidende blikket hennes i sidesynet. Blikket som bare hun evnet å formidle. Det-er-så-synd-på-deg-vi-er-så-redde-for-deg-blikket.

Blikket som inderlig og kjærlig ba om at jeg snart ville ta meg sammen og innse at jeg burde kose meg med maten – med livet.

Thea kom inn på kjøkkenet. Et par minutter senere satte hun seg til bords med sin frokost; to knekkebrød med leverpostei og agurk. Uten at mamma påpekte det med en setning.

Vil du lese flere lignende saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag