Thea Wolff Kristensen

  • Skriver bloggen pusling.blogg.no
  • Om bloggen: Jeg er ingen pusling, jeg driver med pusling. Først rammen rundt, kroppen, og så alt inni. Sorterer og prøver og feiler, og for hver dag blir alt mer ett. Mer Thea. Jeg støtter Sunn Fornuft-plakaten, og alt den står for og setter fokus på. Ikke la en liten del av virkeligheten, pyntet på og forherliget, forringe din eller andres helhet!
  • Nominert til Sunn fornuft-prisen i kategoreien Beste Innlegg

Dette innlegget er nominert til Sunn fornuft-prisen, i kategorien «Beste Innlegg». Mer informasjon om prisutdelingen finner du i faktaboks.

Dette innlegget ble først publisert på pusling.blogg.no under tittelen «Veiet og funnet frisk?». Du kan lese det opprinnelige innlegget her.

KOMMENTAR:

Publisert 2. juni 2016

Etter å ha tenkt i en time nå, finner jeg fortsatt ikke noe godt eksempel på en sykdom der friskhet måles i vekt. Tenk så lett det hadde vært.

Undersøkelser ville vært overflødige. På legekontorene ville det aldri vært kø, for man kunne sjekket seg selv hjemme, på vekta, før frokost.

Er jeg syk, eller er jeg frisk? Vi får trå opp og se! Og så åpenbarer det seg, tallet som definerer deg, og livet går videre. 

I dag er det World Eating Disorders Action Day. Jeg tar affære med denne myten om at man blir veiet og funnet frisk. Jeg går til aksjon mot forestillingen om at undervekt er hovedsymptomet på spiseforstyrrelser. Psykisk sykdom kan ikke måles i fysisk tyngde. Det er fortsatt slik at flesteparten av de som er undervektige ikke har en spiseforstyrrelse, og at flesteparten av de som har en spiseforstyrrelse ikke er undervektige.

Hvilket kaos! Hvem er syk og hvem er frisk?

Undervekt kan være et symptom på mange sykdommer, og undervekt påvirker kroppen både fysisk og psykisk, spiseforstyrret eller ikke. Undervekt ved en spiseforstyrrelse betyr egentlig bare at man har to problemer, der man må behandle begge deler for at pasienten skal ha en mulighet for å bli frisk.

Jeg tør å påstå at spiseforstyrrede som også er undervektige, møter større forståelse og blir tatt mer alvorlig enn de som er normalvektige eller overvektige. Fordi de fleste har et klart bilde av hvordan man skal se ut når man er syk. Og om man ikke passer inn i dette bildet, så er man ikke syk, eller ikke syk nok.

For å være helt tydelig, dette er riv ruskende galt!

SYK: «På det ene er jeg innlagt, på det andre er jeg utskrevet. På det ene er jeg spiseforstyrret, på det andre er jeg spiseforstyrret», skriver Thea Wolff Kristensen på bloggen pusling.blogg.no. © FOTO: Thea Wolff Kristensen

Beste Innlegg-prisen

  • I forbindelse med Sunn fornuft-prisen skal Beste Innlegg kåres
  • Det er totalt 10 nominerte
  • Etter at alle er publisert vil du få anledning til å stemme på din favoritt her på Kvinneguiden.no
  • Avstemningen starter 17. november.
  • Vinneren avsløres 28. november
  • Dette er nominerte innlegg nr. 2

Her er to bilder av, ja, meg. To smilende ansikter, pike med perløredobb og det hele. Det er vel omtrent et år mellom disse to fangede øyeblikkene av liv. På det ene er jeg undervektig, på det andre er jeg normalvektig. På det ene er jeg innlagt, på det andre er jeg utskrevet. På det ene er jeg spiseforstyrret, på det andre er jeg spiseforstyrret. På det ene hater jeg kroppen min, på det andre hater jeg kroppen min. På det ene styres dagene mine av mat, trening, kropp og vekt, på det andre styres dagene mine av mat, trening, kropp og vekt.

Ingen av bildene viser hva som skjer inni. Ingen av bildene forteller deg noe annet enn akkurat hvordan jeg ser ut akkurat der og da. Og hvordan jeg ser ut definerer ikke meg. At jeg ser godt ut, for å bruke en forhatt frase, betyr ikke at jeg har det bra.

At kroppen min ser frisk ut, betyr ikke at jeg er frisk.

I mitt lange liv som spiseforstyrret, har jeg møtt mange som deler min diagnose. Og der stopper stort sett likheten. En spiseforstyrrelse er en mestringsstrategi som blir en slags avhengighet.

Noen drukner problemene sine i alkohol, noen ruser seg, noen skader seg selv, noen isolerer seg, mens vi spiseforstyrrede, vi lar følelsene våre styres, druknes og undertrykkes av mat, ikke mat, overspising, fasting, oppkast, trening, overtrening, regler, brutte regler, dårlig samvittighet, kroppsforakt, speilbilder, selvutvisking.

Kontroll som tar kontrollen over oss. Vi prøver bare å overleve, som alle andre.

Noen spiser for lite over for lang tid. Noen spiser for lite på dagen og for mye om kvelden. Noen spiser for lite hele uken og spiser for mye i helgene. Noen spiser for mye hele tiden. Noen spiser for lite og kaster opp alt. Noen spiser for mye og kaster opp alt. Noen løper hele dagen og spiser hele natten. Noen løper hele natten og spiser bare klokka åtte. Noen spiser bare kalde ting, noen spiser bare varme ting. Noen tar piller for å få alt til å gå tvers igjennom. Noen spiser bare grønnsaker. Noen spiser bare tyggis. Noen spiser litt av alt, hele tiden. Noen spiser bare "sunne" ting, noen spiser bare is. Noen spiser bare hvite ting. Noen spiser veldig sakte. Noen spiser veldig fort. Noen spiser bare røde ting. Noen spiser bare hver fredag. Noen spiser bare med kniv og gaffel. Noen spiser bare stående. Noen er redde for sulten. Noen er redde for å være mett. Noen drikker masse Pepsi Max. Noen drikker ingen ting. Noen er redde for brød. Noen er redde for eggeplommer. Noen spiser bare alene. Noen spiser bare sammen med andre.

Noen er kvinner, noen er menn. Noen er barn, noen er voksne. Noen er mødre, noen er fedre. Noen er veldig sosiale, noen er isolerte. Noen jobber, noen studerer, noen er utenfor. Noen er passe, noen er tynne, noen er tykke. 

Mange overlever, noen dør.

Mange overlever, ingen lever. 

De fleste ser friske ut, de fleste er veldig, veldig syke. 

Kroppen min har det kjempebra i dag. Jeg mangler ingen ting, til og med jernlageret er fullt. Jeg er varm. Alle organer fungerer som de skal. Håret gror på hodet mitt. Musklene mine er sterke. Hjertet mitt slår akkurat passe fort. Jeg har blitt litt brun. Jeg har lår som møtes på midten og en rumpe det er godt å sitte på. Jeg ser ut som en kvinne. Jeg ser sterk ut, jeg ser frisk ut.

Hodet virker som det skal. Jeg kan huske ting, konsentrere meg. Jeg kan skrive. Jeg har spist frokost. Jeg skal spise lunsj. Jeg løp i går og skal slappe av i dag. Kroppen er i balanse, det kommer akurat passe inn, og det går akkurat passe ut. Følelsene mine kommer og går. Noen ganger gråter jeg. Noen ganger ler jeg. Følelser er overskuddsvare. Jeg har overskudd. Jeg føler. 

Om du så meg, ville du sett dette. Om du ikke visste bedre, ville du trodd at det går strålende.

Du ville lurt på hva jeg jobber med? Ikke jobb? Hva jeg studerer? Studerer ikke? Hva jeg gjør? Er syk, ja, fortsatt. Jo takk, jeg vet jeg ser så godt ut. Tusen takk for det.

Undervekten er behandlet, med suksess. Følelser jeg ikke har hatt overskudd til å føle på, føler jeg nå så mye av at jeg blir helt gal. Behov som har blitt undertrykt så lenge, våkner til live igjen. Det er nå kampen begynner. Nå som alt ser bra ut, og jeg føler meg forferdelig. Nå som alle tror at jeg er frisk, og jeg er like syk, inni.

Det er nå det er kaos i hodet. Det er nå jeg er ambivalent. Det er nå jeg er redd. Redd for hvordan jeg vil takle livet, om det er noe liv igjen å takle. Redd for å leve, redd for å dø. Redd for å være normalvektig, redd for å gå ned i vekt, redd for å gå opp i vekt. Det er nå jeg føler smerte og glede og kjærlighet og sinne. Det er nå jeg husker ting som har vært og ser for meg hvordan ting kan bli.

Jeg er veiet og funnet frisk. Men min psykiske helse kan ikke måles i fysisk tyngde. Så jeg prøver så godt jeg kan, leter etter mer hensiktsmessige mestringsstrategier. Det er det livet jeg nå er på vei tilbake til som jeg flyktet fra. Dagene mine styres fortsatt av spiseforstyrrelsen, men fordi jeg er fysisk sterkere, er jeg også psykisk sterkere til å kjempe imot.  

Jeg finner andre måter å overleve på så jeg får tid til å leve.

STEM PÅ DETTE INNLEGGET

Syns du dette innlegget fortjener å vinne prisen for Beste Innlegg? Gi din stemme her.

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!