Fettaktivisme

"Jeg skammer meg ikke lenger over meg selv, jeg føler meg dritpen!"

Annika kjemper for retten til å være tjukk.

FETTAKTIVIST: Annika Salvador kjemper for at samfunnet skal akseptere hennes rett til å være og se ut akkurat som hun er.
FETTAKTIVIST: Annika Salvador kjemper for at samfunnet skal akseptere hennes rett til å være og se ut akkurat som hun er. Foto: FOTO: Privat
Sist oppdatert
FETTAKTIVIST: Svenske Annika Salvador.
FETTAKTIVIST: Svenske Annika Salvador. Foto: FOTO: Privat

Hun har blitt kalt lat, stygg og feit.

– Men den dagen min datter på seks år kom hjem og sa at de hadde kalt henne feiting på skolen, og reaksjonen hennes var å skamme seg – da kjente jeg at nå får det være nok! sier Annika Salvador (37) til Kvinneguiden.

Hun er lærerstudent i Malmö, ettbarns-mamma og fettaktivist.

Annika kjemper for at samfunnet rundt henne skal akseptere hennes rett til å være og se ut akkurat som hun er – også om hun er tjukk.

– Jeg trivdes aldri med meg selv tidligere, og mye av tiden min gikk med til å være helt «obsessed» på mat og vekt. Jeg hadde til og med en periode da jeg ikke engang ville ha sex fordi jeg skammet meg sånn over kroppen min, forklarer Annika.

Viser fram kurver

Nå gjør hun det stikk motsatte: I stedet for å skjule seg og skamme seg, viser hun seg fram. Så mye hun kan. Bildene på Facebook- og Instagram-kontoen hennes har ikke spor av å holde inn magen eller å gjemme seg bort i for store klær. Her er i stedet masse farger, sexy antrekk og en Annika som viser frem alle sine kurver.

– Jeg protesterer gjennom aldri å unnskylde kroppen min, aldri snakke om dietter, gjennom aldri å skammes, men heller vise fram kroppen min så mye som mulig i media og i hverdagen, og ved å ta plass og våge å høres og synes, konstaterer hun bestemt.

Og hun er ikke alene.

Samtidig som tall fra WHO peker på at hver fjerde svenske vil være overvektig om femten år, er det nemlig noe annet som også øker i nabolandet vårt: Kampen for å bli akseptert som stor og lykkelig.

Radikalt å være fet

De kaller seg for fettaksept-bevegelsen, en bevegelse som har røtter i 1960-tallets USA, der den var del av borgerrettsbevegelsen.

Fettaktivistene ønsker å bekjempe slankhetsnormen i samfunnet og få bort det de mener er diskriminerende og fordomsfull oppførsel mot overvektige.

Kroppen som er utenfor normen, er skambelagt og utstøtt. Den er fraværende fra tv, film og blader. Dette skaper en løgn som påvirker våre barn, så de tror at disse «unormale» kroppene ikke får lov til å finnes, sier Salvador.

SKREV MASTEROPPGAVE OM OVERVEKTIGE: – Bare det å legemliggjøre en fet kropp og være fornøyd med den kan oppfattes som veldig radikalt og utfordrende sier Josephine Reijs.
SKREV MASTEROPPGAVE OM OVERVEKTIGE: – Bare det å legemliggjøre en fet kropp og være fornøyd med den kan oppfattes som veldig radikalt og utfordrende sier Josephine Reijs. Foto: FOTO: Privat

Hun får støtte fra kjønnsviter Josephine Reijs, som tidligere har skrevet en masteroppgave om hvordan overvektige mennesker lever i dagens Sverige.

– Bare det å legemliggjøre en fet kropp og være fornøyd med den, kan oppfattes som veldig radikalt og utfordrende, mener Reijs, som også er kroppsaktivist og beskriver fettaksept-bevegelsen som en antirasistisk, feministisk og inkluderende bevegelse som har skapt et større rom for å diskutere overvektiges sak, også i andre fora.

Det er særlig gjennom sosiale medier, og spesielt Instagram, at den internasjonale bevegelsen for å fremme fettaksept sprer seg. Dette er blitt et fristed for tjukke, glade kropper som gjør alt det andre kropper gjør: Kler seg sexy, danser, spiser, viser frem klær, svømmer – rett og slett lever et åpent og fritt liv. Det er det ikke alle som setter pris på, forteller Salvador.

– Det finnes mennesker som ikke ønsker å se kroppen min – men det driter jeg i. Jeg velger å se og høre de positive kommentarene. Målet er at min kropp ikke skal behøve være en sensasjon på stranden… men at den er en del av normaliteten.

– Hvorfor tror du det provoserer andre at du viser at du er glad i kroppen din?

– Kanskje fordi de bruker mye av sin egen tid på å hate sin egen kropp og følge disse idiotiske reglene om dietter og utseende som samfunnet har. Så ser de meg, glad og lykkelig som ikke kjemper for å oppnå et ideal eller plage meg selv. Da synes de kanskje det er urettferdig eller de tror at jeg bare dikter opp at jeg virkelig er lykkelig? Jeg vet ikke, sier hun, men understreker:

– Det er mest positiv respons. Jeg møter mange mennesker som ønsker å gjøre det samme selv. Noen ganger hjelper min kropp andre til å akseptere sine egne kropper.

Tar tilbake fet

Josepine Reijs bruker ordet "fet" om seg selv.

– Det handler om å ta ordet tilbake, og fjerne de negative assosiasjonene - akkurat som HBTQ-bevegelsen gjorde med ordet queer, forklarer hun.

FØR: - Jeg hadde til og med en periode da jeg ikke engang ville ha sex fordi jeg skammet meg sånn over kroppen min, forteller Annika.
FØR: - Jeg hadde til og med en periode da jeg ikke engang ville ha sex fordi jeg skammet meg sånn over kroppen min, forteller Annika. Foto: FOTO: Privat

Å si at en kropp er tykk, eller fet, er bare en beskrivelse av kroppens utseendet – uten moralske vurderinger om den også er riktig eller feil, påpeker hun

Forberedt på angrep

Da Reijs intervjuet sine informanter, var det noen erfaringer som gikk igjen blant de fleste:

– De lever i konstant beredskap mot det det de når som helst risikerer å møte folk som skriker til dem på gata, latterliggjøring og nedvurderinger. Eller å bli nektet arbeid og adekvat helsehjelp. Listen er lang, sier hun.

Noe de spesielt var opptatt av, var andres dømmende blikk. En informant sa:

Jeg opplever det utrolig slitsomt å hele tiden måtte speile meg i andres blikk. Det er en følelse jeg har kjent på helt siden jeg var liten, hvor tøft det er når andre ser meg.

- De sliter mellom å passe inn og være en del av fellesskapet på den ene siden, og sinnet over å ikke bli akseptert som dem de er på den andre siden, forklarer Reijs.

Møter fettforakt

Det er ikke en fremmed følelse for kjønnsviteren heller:

– Jeg har selv blitt latterliggjort i flere sammenhenger og opplevd at folk ikke tar meg på alvor. Følelsen av å ikke passe inn, har gjort at jeg ofte har garden oppe mot fordommer og kommentarer på kroppen min. Det blir veldig tydelig når jeg skal kjøpe klær og sko, fete folk må gå i en egen avdeling av butikken, om det i det hele tatt finnes store størrelser, påpeker hun.

Reijs hevder at det eksisterer en innforstått "sannhet” i samfunnet om at fete mennesker er mindre verdt.

– Derfor reagerer veldig mange ikke på denne diskrimineringen i det hele tatt, sier hun.

Men Reijs mener at fete mennesker blir diskriminert hele tiden:

- Det innebærer at ens sjanse til å få kjæreste, ha venner, få bra helseomsorg, en bolig og kunne arbeide og ha et sosialt liv blir kraftig redusert av en diskriminerende praksis. "Tjukkaser” gjøres til en homogen gruppe som ikke får sette dagsorden, og som tilskrives egne egenskaper, mener hun.

Mest diskriminert blir ifølge kroppsaksjonisten fete kvinner.

– Selv om selvfølgelig fete menn også møter fettforakt, så viser forskning at kvinner diskrimineres mer.

Unngår sosiale lag

Derfor sørger de også for å ta minst mulig plass i samfunnet, forklarer Reijs.

– En av informantene beskrev at hun alltid var bevisst på hver millimeter hun tok opp av plass i alle sammenhenger, og hvordan hun alltid fryktet at hun skulle ta opp for mye plass og dermed ta over noen annens plass, forteller hun.

Mange forteller også at de unngår sosiale sammenhenger der de må vise frem kroppen, som for eksempel badestranden. Å gå til legen var også noe visse informanter unngikk fordi helsepersonalet alltid rettet samtalen inn på at de var fete, i stedet for å lytte til grunnen til at de var der, forklarer Reijs.

Dette er opplevelser Annika Salvador kjenner godt igjen.

– Jeg har i hele mitt liv vært tvunget til å forklare meg og unnskylde meg for at jeg ser ut som jeg gjør. Jeg har fått høre at jeg kommer til å dø om jeg ikke snart går ned i vekt.

- Jeg har også fått høre at jeg er en uansvarlig mor fordi jeg kommer til å bli syk.

Er tjukke usunne?

Nettopp uansvarlig er et av ordene som gjerne dukker opp i kritikken mot fettaksept-bevegelsen. Kritikere hevder at bevegelsen fremmer en usunn livsstil, og at det kan være risiko for å utvikle livsstilssykdommer hos dem som ikke rører nok på seg eller spiser usunn mat.

De stemples som usunne, uansett hvordan de selv opplever sin kropp og uansett om de trener. Fettaksept-bevegelsen jobber for å få frem at alle kropper har lik verdi og har like rettigheter, uansett hvordan de ser ut.

TRYGG: - Det finnes mennesker som ikke ønsker å se kroppen min – men det driter jeg i.
TRYGG: - Det finnes mennesker som ikke ønsker å se kroppen min – men det driter jeg i. Foto: FOTO: Privat

At fete mennesker er usunne, er også en myte, påpeker Josephine Reijs.

For litt over ti år siden begynte man nemlig å se undersøkelser som viste at mennesker med hjerteinfarkt hadde større overlevelsessjanse om de var overvektige eller til og med fete sammenlignet med normalvektige.

Nettstedet forskning.no forteller i en sak om dette at lignende konklusjoner også ses på studier av andre sykdommer som slag, og diabetes 2, samt at flere store studier konkluderer med at generell dødelighet er høyere for normalvektige enn overvektige.

Flere forskningsmiljøer argumenterer nå også for at slanking med påfølgende jojo-virkning på vekta kan være skadelig for en del overvektige og øke dødeligheten blant dem.

Det danske Vidensrådet for Forebyggelse har i en rapport derfor argumentert for at fokuset bør flyttes fra vekt-tap til stabil vekt med sunn kost og aktivitet.

Likevel møte fete hele tiden fordommen om at de er usunne. Uansett om de er godt trent, spiser bra og har det bra.

Slutt på skammen

Annika Salvador har møtt fordommer hele livet.

– Klassekameratene mine sa at jeg luktet ille og var ekkel. En gang på bussen, da jeg var 11-12 år, bøyde jeg meg ned for å plukke opp noe, og da slo en mann meg på rumpa, mens han lo og sa ”du har rumpe som en voksen kvinne, tjukka”. Ingen av de andre på bussen sa noe. Og jeg skammet  meg, forteller hun.

OPPFORDRING: - Slutt å se på deg selv i speilet og hate. Begynn heller å elske deg selv.
OPPFORDRING: - Slutt å se på deg selv i speilet og hate. Begynn heller å elske deg selv. Foto: FOTO: Privat

Ordet ”feiting” var det verste å få slengt etter seg.

– Men nå har jeg ikke hørt eller kommet ut for noe på lenge. Det tror jeg er fordi jeg er stolt nå. Jeg skammer meg ikke lenger over meg selv, jeg føler meg dritpen!

Lever på nytt

Hun kjenner seg takknemlig for å få være med i fettaksept-bevegelsen.

– Jeg har fått sjansen til å leve livet mitt en gang til. Det betyr alt for meg.

Når hun er ferdig utdannet lærer ser hun for seg at hun gjerne vil prate med elevene om kropp og aksept. Kanskje kan hun til og med inspirere dem, og gjøre det litt mindre skummelt for andre å ta sin plass.

- Slutt. Slutt å se på deg selv i speilet og hate. Begynn heller å elske deg selv. For da kommer vi etter hvert til å kunne se hverandre i stedet, og da kan vi sammen skape et bedre samfunn og en bedre verden. 

– Hva føler du i dag når du ser deg i speilet?

– Jeg er fornøyd og lykkelig, og det prøver jeg å være hver dag. Jeg har dager da jeg kan kjenne meg stygg og da alle de gamle følelsene kommer tilbake. Men da må jeg bare minne meg selv om at jeg er god nok og at utseendet ikke er det viktigste, sier hun, før hun legger til at hun har et budskap hun hver dag gir seg selv i speilet:

– Da sier jeg alltid: ”Hey honey, you look so sexy!”

Vil du lese flere lignende saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Denne saken ble første gang publisert 26/02 2017, og sist oppdatert 28/04 2017.

Les også