«Må du være naken hele tiden?»

KOMMENTAR:

«Må du være naken hele tiden?» Dette spørsmålet har jeg fått mange ganger, men kanskje først og fremst fra min mor, som er lei av at datteren hennes i tide og utide dukker opp naken i det offentlige, med begrunnelse om at «det er for en god sak».

Nå er det ikke sånn at jeg kaster klærne i grønnsaksdisken på Kiwi, eller insisterer på å ta bussen naken – det er det altfor kaldt til, men jeg er ganske sikker på at naboene noe ufrivillig har fått fritt innsyn når jeg er vel hjemme fra jobb og kan gå kledd som jeg vil; i bursdagsdrakta.

Dette til samboerens fortvilelse, delvis fordi han alltid må ringe i god tid hvis han skal ha med gjester hjem, delvis fordi han synes det er flaut at naboene har sett alt av meg, og delvis fordi han synes jeg er mer spennende med klær enn uten. Jeg har jo tross alt sjeldnere på meg noe, enn ikke.

Men dette er Carina på hjemmebane. Carina i det offentlige rom, både som artist og som kroppsaktivist, kler av seg når hun synes hun må eller det er en grunn til det.

Nakenfeminist

Foruten å være nudist, er jeg også hva jeg liker å kalle en nakenfeminist, fordi kropp slik jeg ser det, så absolutt er en feministisk sak.

Det er så uendelig mange restriksjoner når det kommer til kropp, og spesielt når det kommer til kvinnekroppen, som i altfor mange tilfeller reduseres til noe man vil ligge med eller ikke.

Jeg, for eksempel, har mottatt voldtekts-, og drapstrusler basert på at jeg er overvektig. Det hele kokes ned til at de som har sendt meg disse meldingene, ikke finner meg attraktiv, og ønsker at jeg skal spare både de og samfunnet for å måtte se på meg.

Slike meldinger er dessverre ikke unike for meg, og heller ikke for folk som er overvektige. Jeg er ganske sikker på at også Fotballfrue får en del hatmeldinger fra folk som ikke liker hvordan hun ser ut.

Moralen ser ut til å være at Kardemommeloven er for pyser – når noen ikke liker hvordan du ser ut, er det fritt frem for å spre eder og galle.

Aksept

Så, hvorfor synes jeg det er viktig å være naken?

Jeg har en sterk tro på at det å vise ulike kropper, av alle kjønn, former, farger og fasonger, vil bidra til mer åpenhet rundt det faktum at vi alle er forskjellige.

Så enkelt er det, og likevel – så innmari vanskelig. Det vil alltid være de som kritiserer meg for å fremme dårlig helse, men jeg tror jeg med sikkerhet kan garantere at ingen kommer til å gå opp 50 kg i vekt etter å ha sett meg. Men kanskje jeg heller kan inspirere til selvaksept, fremfor selvhat.

- Jeg får høre av fremmede at jeg bidrar til «det syke kroppsidealet» med min blotte eksistens

Linnéa føler hun må unnskylde seg fordi hun er tynn.

Diskriminering

Nylig ble et av bildene mine fjernet på Instagram, fordi de visstnok ikke møtte retningslinjene. Her var altså et bilde av meg, i en stor hold-in-truse og to enorme puppedusker, som ikke viser noe som ikke skal vises. Jeg er mer avkledd når jeg går på stranden.

Martine gråter i dusjen hver kveld

Utslitt av å være perfekt.

Likevel velger altså Instagram å fjerne dette bildet, mens feeden min for øvrig ser ut som et tropisk paradis av slanke, vakre kvinner i fri utfoldelse og gjerne med pekefingre som skjuler brystvortene. Det er mulig det sier mer om min instagramfeed, men likevel, langt mer seksualiserte bilder får altså bestå, mens lille trille må bort. Så jeg lastet det selvsagt opp på nytt.

Jeg mener det helt åpenbart er kroppsdiskriminering der ute, og selv om jeg vil forsvare retten din til å ha den kroppen du har, enten den er veltrent, utrent, slank, tjukk, hel eller halv, så er det utmattende å skulle bli møtt av denne dobbeltstandarden i form av «vær deg selv, men ikke på den måten, vær mer som dette.»

Stolt av kroppen

Å ikke ha idealkroppen er vanskelig, og du skal være sterk for å stå imot presset.

Og nettopp derfor, fordi jeg etter ti år med spiseforstyrrelse, selvhat og selvmordsforsøk, nå er på plass i hodet mitt og elsker kroppen min, med alle dens valker og strekkmerker, er jeg stolt av kroppen min. Ikke nødvendigvis for hvordan den ser ut, men for at den fortsatt er her. Og fordi den i tunge perioder har holdt ut, med alt hodet har gjort galt.

Bare du kjenner din historie, og ingen skal få komme her å si at det ikke er noen bragd å ha en kropp. Det er en utrettelig, lang og vanskelig jobb å ha en kropp. Du er riktignok født med den, men din historie er din historie, og bare du vet hva du har vært igjennom.

Inviterer til sex

Til slutt ønsker jeg meg et samfunn der vi slutter å se på kroppen som ene og alene noe seksuelt - noe vi i stor grad gjør, og da spesielt kvinnekroppen blir redusert til noe som inviterer til sex.

Kropp og nakenhet er noe av det mest naturlige man har. Når vi åpner opp øynene og skjønner at vi ikke trenger å seksualisere kroppen i ett og alt, vil vi kanskje slutte å ha bikinitopper på små barn som ikke har noen pupper å skjule, og kanskje hadde man sluttet å være så innmari opphengt i hvor mye eller lite voldtektsofferet hadde på seg.

Kanskje sluttet man å lage ramaskrik hver gang noen ammet offentlig, eller når man så en nippel i sosiale medier, og kanskje blir kropp like naturlig som å handle melk og brød.