Dette må du tenke på:

  • Ved å signere en sluttavtale går du med på oppsigelsen på de betingelsene som står i avtalen.
  • Ikke la deg presse til å signere på en avtale. Du har alltid mulighet til å tenke over saken og vurdere innholdet før du inngår en sluttavtale
  • Du kan risikere å miste fortrinnsretten din til en ny jobb i bedriften, hvis du fraskriver deg denne i sluttavtalen
  • Når arbeidsforholdet ditt regnes som avsluttet har betydning for hvor lenge du får lønn og når du tidligst kan motta dagpenger fra NAV
  • Inngåelse av en sluttavtale kan utgjøre en felle, men med litt kunnskap om egne rettigheter kan det være en gylden mulighet til å sikre deg selv en god deal. Vær derfor kreativ i dine krav, du kan for eksempel be om å få beholde jobb PCen eller mobiltelefonen din eller å få etterlønn.

Kilde: JURK

KOMMENTAR:

En kvinne kontakter JURK for juridisk hjelp. Hun har blitt sagt opp, og har godtatt en sluttavtale som hun ikke helt forstår konsekvensene av. Først nå i ettertid innser hun at hun ble dårlig behandlet, og hun ønsker helst å inntre i den nye stillingen som ble lyst ut av arbeidsplassen kort tid etter at hun sluttet.

JURK har hittil i år mottatt 54 saker fra arbeidstaker som enten har blitt sagt opp, står i fare for å bli det eller har blitt presset til å si opp selv.

Dessverre ser vi ofte at kvinnene kommer til oss for hjelp for sent og sluttavtalen allerede er signert.

Mange av sakene har vist at sluttavtaler kan by på problemer for en arbeidstaker dersom hun ikke er oppmerksom på de «fellene» hun kan tråkke i. Ofte sier arbeidstakeren fra seg rettigheter hun ikke visste at hun hadde, og som hun senere ønsker å hevde.

Med mindre sluttavtalen ble inngått på ulovlig måte, for eksempel med det loven omtaler som tvang, er det lite JURK kan gjøre i en slik situasjon. Vi ser derfor et stort behov for informasjon om rettighetene som eksisterer på dette feltet.

Rettigheter ved nedbemanning

En arbeidstaker kan bli sagt opp når en virksomhet på grunn av økonomiske forhold har behov for nedbemanninger.

For mange virksomheter er det lønnsomt å inngå en sluttavtale med arbeidstakeren som gjør at deres plikter overfor arbeidstakeren opphører så tidlig som mulig.

Dersom arbeidsgiver ønsker å fri seg fra sine forpliktelser før utløpet av oppsigelsestiden, kan dette gjøres ved eksempelvis sluttavtale. Det er da et poeng at sluttavtalen lønner seg også for arbeidstakeren. For å sikre dette, er det viktig at arbeidstakeren vet hvilken beskyttelse hun har etter loven og arbeidsavtalen, og at hun har mulighet til å forhandle seg frem til en bedre løsning enn det loven eller arbeidsavtalen gir henne.

Et typisk eksempel på et vilkår i en sluttavtale er at den opprinnelig avtalte oppsigelsestiden kortes ned. I stedet for å få jobbe ut en oppsigelsestid på eksempelvis seks måneder, kan arbeidstakeren gå allerede etter to. Om hun er heldig, får hun forhandlet seg til et par måneder med etterlønn uten at hun må jobbe.

JURK ser imidlertid at mange tar til takke med ufordelaktige sluttavtaler.

Lovverk ved oppsigelser

Arbeidsmiljøloven har en rekke bestemmelser som verner om deg som arbeidstaker dersom du blir sagt opp. Lovens ufravikelighet gjør at du ved inngåelse av arbeidsavtalen ikke kan avtale vilkår rundt en oppsigelse som er dårligere for deg som arbeidstaker enn det som står i loven. Eksempelvis har du  en oppsigelsestid på to måneder dersom du har vært ansatt i en virksomhet i fem år sammenhengende, og tre måneder hvis du har vært ansatt i samme virksomhet i ti år.

Når en oppsigelse først er gitt har du og arbeidsgiver imidlertid en større grad av frihet til å avtale hvordan et opphør av arbeidsforholdet skal skje.

Dette innebærer at du kan risikere å avtale deg bort fra rettigheter du har etter loven.

Denne avtalefriheten kan være en «felle» dersom man enten ikke kjenner sin rett eller føler seg presset til å inngå en sluttavtale med en dårlig løsning.

Styrkeforholdet  mellom arbeidsgiver og  arbeidstaker er som regel skjevt. Man kan som arbeidstaker føle seg liten og maktesløs i møte med en autoritær sjef som kanskje til og med har en advokat i ryggen.

Den store maktubalansen gjør det vanskelig for mange å kreve mer enn det sjefen foreslår. Er arbeidsgivers forslag fornuftig og bra, er det ingenting i veien for at du skriver under på sluttavtalen. Det kan imidlertid være vanskelig å vurdere godheten av forslaget om du ikke vet hva rettighetene dine er.

Vi ønsker derfor å peke på noen potensielle «fallgruver» ved inngåelse av sluttavtale , og gi noen tips til hva du burde få med i avtalen.

Dette er JURK

  • Tilbyr gratis tilpasset hjelp til selvhjelp for alle som definerer seg som kvinner i hele Norge.
  • Tilbyr rettshjelp gjennom rettighetsinformasjon, rettspåvirkning og bistand i konkrete saker.
  • Kontakt dem hvis du har et juridisk spørsmål som omhandler barn, familie, arv, arbeid, diskriminering, trygd, bolig, utlendingssaker, gjeld, vold og fengsel.
  • Tilbyr også veiledning i forhandlinger for en arbeidstaker som står i fare for å bli eller har blitt oppsagt.
  • JURK ble stiftet i 1974.
  • Skal bidra til at alle kvinner er bevisst sin rettsstilling, og at likestilling praktiseres.

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

Sluttavtale

Hva er en sluttavtale? En sluttavtale er en avtale hvor du som arbeidstaker går med på oppsigelsen på de betingelsene som dere avtaler. I praksis vil du ved å underskrive en sluttavtale bli stilt som om du selv valgte å si opp. Dette er fordi du sier deg enig i at oppsigelsen blir gitt og grunnlaget for den.

Ved å godta oppsigelsen sier du i utgangspunktet fra deg det oppsigelsesvernet du har etter loven.

Fortrinnrett

Dermed risikerer du også å si fra deg fortrinnsretten til ny stilling i bedriften. Du kan også risikere å bli gående uten både lønn fra arbeidsgiver og dagpenger fra NAV i en periode, fordi du har signert en sluttavtale hvor det utad ser ut som du selv har sagt opp.

Hva er så fortrinnsrett? Dersom du er blitt sagt opp på grunn av nedgangstider i bedriften, har du etter arbeidsmiljøloven fortrinnsrett dersom bedriften lyser ut en ny stilling innen ett år etter at oppsigelsestiden din er utløpt. Dette gjelder for alle som har jobbet i bedriften i til sammen tolv måneder de siste to årene, og det er en forutsetning at vedkommende er kvalifisert for stillingen som utlyses.

En servitør på en restaurant som sies opp fordi restauranten har økonomiske problemer, har ikke nødvendigvis fortrinnsrett dersom det lyses ut en stilling som daglig leder hos den samme restauranten.

Stillingen må være av tilsvarende karakter og på et tilsvarende nivå i virksomheten.

Når du skriver under på en sluttavtale risikerer du, som nevnt, at fortrinnsretten går tapt. 

Sørg derfor for å få inn et avsnitt i sluttavtalen om at fortrinnsretten likevel skal gjelde dersom dette er viktig for deg.

Betydningen av når arbeidsforholdet regnes som avsluttet.

Når slutter du?

Et viktig tema i diskusjonen om en sluttavtale, er på hvilket tidspunkt arbeidsforholdet skal regnes som avsluttet.

I utgangspunktet vil det være oppsigelsestiden som står i arbeidsavtalen som gjelder. Dersom det ikke står noe om oppsigelsestid der, gjelder bestemmelsene i loven.

Det kan likevel være gode grunner til at du ønsker å avtale en kortere oppsigelsestid enn det som følger av arbeidsavtalen eller loven. Da er det i alle fall viktig at du er klar over hva de økonomiske konsekvensene kan bli.

En konsekvens av kortere oppsigelsesfrist er for det første at perioden du får lønn fra arbeidsgiver blir kortere.

Arbeidsledighet i Norge

  • Arbeidsledigheten i Norge er økende og ligger nå på 4,8 prosent.
  • Det betyr at 134 000 mennesker er arbeidsledige.
  • Fler menn enn kvinner er arbeidsledige. 87 000 menn og 47 000 kvinner er registrert som arbeidsledige.
  • Flere er arbeidsledige lenger. Andelen langtidsledige, det vil si personer som har vært arbeidsledige i mer enn 26 uker gikk opp fra 29 prosent i 2. kvartal 2015 til 38 prosent i 2. kvartal 2016.
  • Flest mister jobben innen kategorien "bergverksdrift og utvinning", en kategori som domineres av jobber innen olje- og gass. 11 000 færre mennesker jobber med dette, eller 16 prosent færre, siden 2. kvartal 2015. I løpet av den samme perioden gikk antall sysselsatte innen kategorien "varehandel" ned med 9 000.
  • Størst økning i jobber finner vi i kategorien "Helse- og sosialtjenester" med 18 000 flere mennesker sysselsatt.
  • Foruten juli 2005, da andelen arbeidsledige var på 4,9 prosent, må vi tilbake til august 1996 for å finne like høy ledighet.

Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk Sentralbyrå, publisert 29. juli 2016.

Krav på lønn

Det er viktig å være klar over er at du har krav på lønn i oppsigelsestiden. Arbeidsgiver plikter imidlertid bare å betale deg lønn dersom du faktisk jobber, eller i det minste har tilbudt deg å jobbe. Sørg derfor for å få med i sluttavtalen at du stiller din arbeidskraft til disposisjon i den avtalte oppsigelsestiden. Da kan du kreve lønnen din selv om arbeidsgiver skulle nekte deg å jobbe. Når det er nevnt, er det selvfølgelig  ikke noe i veien for at dere avtaler at du får lønn uten at du har noen arbeidsplikt.

Dagpenger

Videre vil tidspunktet for når arbeidsforholdet regnes som avsluttet få betydning for når du tidligst kan motta dagpenger fra NAV.

NAV operer med  noe som heter «karantenetid». Det er tida fra oppsigelsestiden din er over og du står uten jobb, og fram til du kan begynne å motta dagpenger.

Dersom du blir sagt opp av grunner som har med bedriften å gjøre, er karantenetiden kort - bare tre dager. Velger du å si opp selv eller blir oppsagt på grunn av forhold som har med din egen oppførsel på jobben å gjøre, må du i utgangspunktet vente tolv uker før du kan motta dagpenger.

Det er viktig å være oppmerksom på at  når du signerer en sluttavtale, risikerer du også tolv ukers karantenetid.

Karantenetid

Det som er avgjørende er hvorfor sluttavtalen er inngått.

Dersom du er sagt opp på grunn av noe som har med bedriften å gjøre eller du mener at oppsigelsen er usaklig, kan det være lurt å få frem i avtalen at den er inngått som et alternativ til henholdsvis nedbemanning eller søksmål. Dette fordi du da vil få frem at det i ikke er din skyld at du står uten jobb, og du da kan unngå karantenetiden på tolv uker.

Dagpenger skal veie opp for at du ikke har inntekt når du står uten jobb. Fordi du som nevnt får lønn i oppsigelsestiden, kan du som hovedregel først få dagpenger etter at oppsigelsestiden er over.

Dersom du i utgangspunktet har seks måneders oppsigelsestid, men dere avtaler at du skal slutte i stillingen din etter tre måneder, kan NAV likevel legge oppsigelsestiden på seks måneder til grunn når de vurderer når du skal begynne å få dagpenger.

Dette betyr at du først får utbetalt dagpenger fra NAV etter at den opprinnelige oppsigelsestiden på seks måneder har utløpt og den etterfølgende karantenetiden på tolv uker er over.

Dette kan, for å si det mildt, føre til problemer dersom du ikke har en ny jobb ventende på deg.

Det kan derfor være lurt å avtale en etterlønn som veier opp for tida du står uten både lønn og dagpenger. 

Igjen er sentrale vurderingsmomentet hvorfor du slutter i jobben. Dersom det ikke er din feil at du slutter før utløpet av oppsigelsestiden, kan NAV likevel gi deg dagpenger med utgangspunkt i det fratredelsestidspunktet som står i sluttavtalen.

Ikke la deg presse

Avslutningsvis er det viktig å minne om at du alltid har mulighet til å tenke over saken før du signerer en sluttavtale.

Ikke la deg presse til å signere på noe du ikke er enig i.

Dette gjelder både ved inngåelse av sluttavtale og generelt.

Inngåelse av en sluttavtale kan utgjøre en felle, men med litt kunnskap om egne rettigheter kan det være en gylden mulighet til å sikre seg selv en god deal.

Husk at arbeidsgiveren din som regel ønsker å få på plass en avtale, og bruk dette til din fordel. Vær kreativ i dine krav; krev å få beholde firmatelefonen, å motta etterlønn, og kanskje at det skal betales feriepenger av etterlønnen?

Mulighetene er mange.

Så vær tøff, vær tålmodig, og ikke minst; vær bevisst dine rettigheter.

Vil du lese flere slike kommentarer?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken
Les alt om:

Susanne Kaluza, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!