Dette viser undersøkelsen

  • 55 prosent av norske kvinnelige og 22 prosent av norske mannlige arbeidstakere har opplevd forskjellsbehandling knyttet til graviditet eller foreldrepermisjon.
  • 20 prosent av kvinnene har latt være å søke jobb når de venter barn i frykt for å bli diskriminert eller å være en belastning for arbeidsgiver.
  • 1 av 10 har fått spørsmål fra arbeidsgiver om graviditet og planer om å få barn på jobbintervju (12 prosent kvinner og 9 prosent menn).
  • 1 av 10 har fått negative reaksjoner fra sin leder på at de venter barn.
  • 37 prosent av kvinnene oppgir at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon om viktige saker på arbeidsplassen, som for eksempel omorganiseringer og lønnsforhandlinger, mens de var i permisjon i forbindelse med fødsel.
  • 14 prosent av kvinnene har opplevd ikke å få en jobb på grunn av at de var i foreldrepermisjon.
  • 21 prosent kvinnelige arbeidstakere (fast stilling) har opplevd ikke få kreve lønnsøkning eller blitt vurdert i lønnsforhandlinger på grunn av at de var i eller hadde tatt ut foreldrepermisjon.

Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet

Kjersti Selfors (33), hadde jobbet over to år hos samme arbeidsgiver i helsevesenet. Hun likte seg i jobben, og hadde et godt forhold til sin nærmeste sjef og sine arbeidskamerater. Hun hadde hatt flere langtidsvikariater, og siktet på å få fast ansettelse.

Halvveis i foreldrepermisjonen søkte hun på et lengre vikariat som var lyst ut. Men selv om hun mente hun var den som var best kvalifisert, gikk vikariatet til en annen. Kjersti klaget da inn arbeidsgiveren til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

- Det var et slag i magen. Jeg satt hjemme med en tre måneders baby, og vikariatet mitt var i ferd med å gå ut, sier hun.

Ombudet konkluderte med at arbeidsgiveren handlet i strid med likestillingsloven. De mente at Kjersti fremstod som best kvalifisert, og at det avgjørende for at hun ikke ble valgt til stillingen, var at hun ikke kunne tiltre omgående, siden hun var i foreldrepermisjon.

Markant økning

Kjersti er ikke alene. Faktisk er svangerskapsrelatert diskriminering den problemstillingen LDO får aller flest henvendelser om. For selv om forskjellsbehandling på grunn av fødselspermisjon eller graviditet, er ulovlig, så viser en undersøkelse gjort på oppdrag av Likestillings- og diskrimineringsombud et (LDO) i fjor, at over halvparten av norske kvinner  og 22 prosent av norske menn har følt seg diskriminert i forbindelse med graviditet eller fødselspermisjon.

- Det er mange, og stadig flere, som tar kontakt med oss i saker som handler om graviditet og foreldrepermisjon, sier Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm til Kvinneguiden.

I 2015 hadde ombudet 29 klagesaker og 198 veiledningssaker om graviditet og foreldrepermisjon, en klar økning fra fjoråret. Trenden har fortsatt.

- Hittil i år har vi hatt i overkant av 100 veiledningssaker om graviditet og foreldrepermisjon og 12 klagesaker. Fortsetter denne utviklingen, blir det en markant økning i 2016 også.

En av ti saker LDO har til klagebehandling handler om forskjellsbehandling på grunn av graviditet og foreldrepermisjon.

Det ble personlig

Kjersti forteller at arbeidsgiver først begrunnet ansettelsen med at den andre søkeren var mer kvalifisert. Når så LDO konfronterte dem med dette, endret de forklaring og sa at årsaken var at de måtte ansette noen raskt. Men da LDO spurte dem om de kunne ansatt noen som vikar til Kjersti var ferdig i permisjon, snudde de for tredje gang.

- Da gikk de for personlig egnethet, sier Kjersti.

- Da gikk det fra sak til person. Det ble veldig sårt for meg. Da var det ikke lenger snakk om tid eller ansiennitet, men om meg personlig.

Kjersti syntes hun alltid hadde hatt et godt forhold til kollegaene sine og aldri fått tilbakemelding om noe annet. Arbeidsgiveren hennes hadde sågar stilt som referanse når hun tidlig i prosessen hadde søkt på en annen jobb.

- Jeg skjønner jo at de grep etter et halmstrå når LDO hadde arrestert dem på de to andre argumentene, sier Kjersti. Men det var jo et rent karakterdrap på meg, da de gikk løs på til slutt. Det var vanskelig å ta. Jeg ble lei meg.

Har aldri angret

Den dagen Kjersti bestemte seg for å melde saken til LDO, var hun inne på tanken om at det kunne bety at hun ikke ville få jobbe med det hun var utdannet til mer. Hun bor på et lite sted hvor det kun finnes én slik arbeidsplass. Familien hadde nettopp kjøpt hus. Og de hadde små barn, så det å flytte på seg var heller ikke aktuelt.

- Men jeg ville ikke være den som bare fant meg i det, sier hun.

Kjersti har aldri angret på at hun meldte fra, men hun har av og til lurt på om det var verdt det.

- Jeg var vel litt naiv, og tenkte at dette var noe som skulle løses på et halvt år, kanskje kortere. Men prosessen tok to og et halvt år. Det er lenge. Nå har jeg vært så heldig å få en ny yrkeskarriere.

Saken hennes er nå avsluttet. Kjersti har fått medhold både i LDO og Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Hun og tidligere arbeidsgiver har inngått en avtale. De ønsket ikke en rettssak, og initierte derfor en dialog som førte til en minnelig løsning mellom partene. Kvinneguiden har vært i kontakt med Kjerstis tidligere arbeidsgiver, som ikke ønsker å kommentere saken ytterligere.

Les om andre kvinners erfaringer:

diskriminert på jobb

Heidi Sæther © FOTO: Privat

Heidi Sæther (39)

- Noen uker før fødsel, fikk jeg beskjed om at jeg var blitt flyttet over i en ny avdeling. Siden jeg skulle ut i permisjon, ville jeg få en tittel da jeg kom tilbake. To uker etter fødselen fikk jeg en telefon fra min nye leder at de hadde hatt en omfattende omorganisering i firmaet og at jeg ikke lenger hadde noen jobb i selskapet. 

Jeg fikk tilbud om pakke, og da jeg nevnte at jeg ville ha en advokat til å se på saken, så sa HR at hvis jeg ikke skrev under på pakketilbudet innen gitt dato som hadde svært kort tidsfrist, mistet jeg hele pakketilbudet. Jeg godtok pakken med en bitter smak i munnen og vondt i magen.

Diskriminering på jobb

Kirsten Lunde © FOTO: Privat

Kirsten Lunde (62)

- Jeg ble en gang kontaktet av en headhunter, til en stilling som leder av en franchisekjede. Jeg sa ja til et intervju og headhunteren var veldig ivrig og "solgte" inn stillingen så godt han kunne. Da han var ferdig med innsalget, sa jeg at dette var interessant, men at jeg måtte være ærlig og si at jeg var gravid. Det var veldig tidlig i svangerskapet men jeg ville være ærlig. Headhunteren mistet fullstendig interessen og kunne ikke få avsluttet samtalen fort nok.

diskriminiering på jobb

Elisabeth Waal Presthagen © FOTO: Privat

Elisabeth Waal Presthagen (43)

- Jeg ble oppringt av arbeidsgiver (OUS) ca 14 dager før min 8 måneder lange permisjon gikk mot slutten med beskjed om at jeg fikk velferdspermisjon fordi det ikke var en ledig kontorplass til meg når jeg var ventet tilbake.  Arbeidsoppgavene mine var ikke borte, men dekket av andre.
Den påfølgende høsten var helt forferdelig. Lønnsutbetaling uteble den første måneden. Jeg turte ikke å ta ut innvilget ammepermisjon i sin helhet eller bli hjemme med sykt barn i redsel for ikke å være flink nok, eller bra nok i det jeg gjør i daglig virke. Til slutt tok jeg saken videre til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Jeg kommer alltid til å være stolt av meg selv for å tørre å si i fra om kritikkverdige forhold. Varsling har en pris i søvnløse netter og magevondt, hodepine utløst av stress men i vern av vårt lovverk mot diskriminering så håper jeg at flere tør å si i fra om vanskelige arbeidsforhold.

Elisabeth fikk medhold fra LDO, men arbeidsgiver anket til likestillingsnemnda, og saken er fremdeles ikke endelig avgjort.

- Det er et stort sykehus og en kvinnedominert arbeidsplass med mange ansatte som til enhver tid er ute i svangerskapspermisjon. Det er derfor viktig for oss å kunne gjøre endringer i driften selv om dette også involverer ansatte i permisjon. Men det må gjøres på en ordentlig måte og i dialog med den enkelte ansatt som er i permisjon. Vi mener den aktuelle saken er håndtert på riktig måte fra vår side og velger derfor å prøve de prinsipielle sidene av saken, sier Morten Meyer, HR-direktør i Oslo universitetssykehus, der Elisabeth Waal Presthagen jobber.

DISKRIMINERT PÅ JOBB

Sunniva Ferrada © FOTO: Privat

diskriminert på jobb

Therese Kvande © FOTO: Privat

Sunniva Ferrada (37)

- Det var intern omstilling på jobben. Jeg var gravid i fjerde måned og var sykmeldt med influensa. Sjefen ringte hjem til meg og sa at jeg ikke trengte å komme tilbake. Han ba meg si til legen at jeg skulle forlenge sykmeldingen til termin og så gå over til fødselspenger. Jeg ble helt satt ut, det var en forferdelig opplevelse. Det ordnet seg til slutt, men der og da følte jeg meg så liten.

Anita Bjordal (46)

- Da jeg var i lykkelige omstendigheter med min datter, ble det ikke særlig godt mottatt av min daværende sjef. Han så olmt på meg, jeg fikk ingen gratulasjoner og det var ikke vanskelig å skjønne at det ikke var en populær nyhet. Det var heldigvis bare et vikariat. Jeg gikk inn i ny jobb etter svangerskapspermisjonen og fikk en mye mer "barnevennlig" sjef da.

Therese Kvande (38)

- Jeg ble satt ned i stilling da jeg kom tilbake fra permisjon. Begrunnelsen de ga meg var at de tenkte jeg ville ha mer tid hjemme med sønnen min.

Jeg hadde kontrakt og tok det opp med fagforeningsleder, men sjefen mente jeg bare måtte finne meg i det. På den tiden turte jeg ikke annet enn å godta det så det ikke skulle bli bråk.

diskriminering på jobb

Diskriminerings- og likestillingsombud Hanne Bjurstrøm © FOTO: LDO

Slik er saksgangen

  • Du klager til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)
  • LDO fatter et begrunnet vedtak
  • Vedtaket kan klages inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda
  • Er du eller arbeidsgiver uenig i vedtaket, kan det prøves for domstolene
  • Hvis du får medhold i klagen din, kan du kreve oppreisning og erstatning for det økonomiske tapet du har hatt

Kilde: Lovdata

Redd for ikke å få jobb

Mange som blir utsatt for diskriminering, er redde for å stå fram og fortelle om det. I forbindelse med denne saken har Kvinneguiden rettet henvendelser til over 100 personer, de aller fleste kvinner, som har opplevd diskriminering, men få velger å fortelle om dette åpent. De er redde for å bli oppfattet som vanskelige, og frykter at det skal være vanskelig for dem å få ny jobb, forteller de.

Dette er en problemstilling Bjurstrøm kjenner igjen fra henvendelser de får.

- Folk forteller oss at de er redde for at det å stå frem som diskriminert og få oppmerksomhet rundt sin historie, kan få negative konsekvenser for dem neste gang de søker jobb. De er redde for å bli oppfattet som bråkmakere, sier hun.

- Dette har jeg stor forståelse for, og i ombudet forsøker vi derfor så langt det er mulig å løse sakene til folk gjennom vår veiledningstjeneste. Der kan du ringe inn, uten at arbeidsgiveren din får vite det, og få råd og tips om hvordan du kan håndtere saken, forteller hun.

Også avdelingsdirektør for arbeidsrett i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Nina Melsom, tror mye kan ordnes opp i ved en bedre dialog.

- Dialog gir mulighet for å rydde opp dersom det er foretatt handlinger som er i strid med loven. Hvis man skulle være bekymret for å ta opp et slikt tema, kan man også bruke tillitsmannsapparatet eller verneombud på arbeidsplassen, råder Melsom, og legger til at i en del tilfeller kan det som oppleves som diskriminering skyldes totalvurderinger som bedriften gjør med tanke på for eksempel omstilling.

- Men det er beklagelig dersom det er ansatte som ikke tør å ta opp forhold som de er opptatt av. Det skal være aksept for å ta opp bekymringer og stille spørsmål. Det skaper tillit. Bedriftens verdigrunnlag, etiske retningslinjer og ledelsespraksis må bygge opp under dette. Det er gjennom åpenhet det er mulig å klare opp i misforståelser og eventuelt rydde opp i forhold det er grunn til å rydde opp i., sier Melsom. 

Kan ikke regelverket

Bjurstrøm tror omfanget av denne typen diskriminering i noen grad kan forklares med uvitenhet hos arbeidsgivere.

- Hvorfor den slags diskriminering er så utbredt, er et vanskelig spørsmål. I mange saker ser vi at arbeidsgivere ikke kjenner regelverket godt nok, og dermed utsetter folk for diskriminering.

Men hun tror heller ikke at alle blivende og kommende foreldre er klar over når de blir diskriminert i strid med loven.

- Jeg tror mange ikke er klar over hvor sterkt vernet mot diskriminering faktisk er. Vi hører ofte at arbeidstakere sier at de har forståelse for at arbeidsgivere kan vegre seg mot å ansette noen som venter barn. Dette ser vi også i ulike undersøkelser som er gjennomført.

Ombudet er derfor opptatt av at både arbeidstakere og arbeidsgivere blir bedre kjent med forbudet mot diskriminering.

- De virksomhetene som har rutiner, er fleksible og i dialog med sine medarbeidere, klarer helt fint å håndtere graviditeter og foreldrepermisjoner til ansatte.

Unio, Diskriminering av gravide

Leder i Unio Raghild Lied © FOTO: Sol Nodeland

diskriminering, NHO

Avdelingsdirektør i NHO Nina Melsom © FOTO: Privat

- Har med holdninger å gjøre

– At diskriminering i sammenheng med graviditet og permisjon er en så vanlig form for diskriminering, tror jeg har mye med holdninger å gjøre, sier leder i Unio, Ragnhild Lied. Unio er hovedorgansiasjonen for universitets- og høyskoleutdannede.

Hun mener det fortsatt er vanskelig for mange menn å be om permisjon.

- Og kvinner som er gravide blir degraderte eller ikke regnet med i permisjonsperioden.

Lied peker på at så mye som 55 prosent av kvinnelige arbeidstakere oppgir at de har opplevd diskriminering i forbindelse med graviditet eller foreldrepermisjon.

- Dette må tas like seriøst som sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og er noe alle partene i arbeidslivet må ta på det største alvor.

Viktig med dialog

NHO holder kurs for arbeidgivere om god behandling av arbeidstakere som er gravide eller i foreldrepermisjon. I tillegg tilbyr de medlemsbedriftene rettslig veiledning i konkrete saker for å forhindre diskriminering.

- Diskriminering av gravide og foreldre i permisjon er ulovlig og uakseptabelt. NHO ser det som en styrke å ha både kvinner og menn i arbeidslivet. Vårt bestemte inntrykk er at dette også opptar medlemsbedriftene våre. Det betyr at de ønsker å legge til rette for både kvinner og menn uavhengig av livsfaser og familiesituasjon, sier Nina Melsom.

Hun understreker at det er viktig å ha en god dialog tidlig.

– Jeg mistenker at mange forhold som den ansatte kan oppleve som diskriminering, kan skyldes totalvurderinger som bedriften gjør med et helt annet utgangspunkt, for eksempel en omstilling. Bedre dialog mellom den ansatte og arbeidsgiver kan rette opp et feilaktig inntrykk av diskriminering.

Dialog løser imidlertid ikke alle tilfeller av diskriminering. For Kjersti var det viktig og riktig å klage på behandlingen hun fikk.

- Det var et prinsipp for meg å stå på rettighetene. Og så er det jo dette med læringseffekten, at neste gang en arbeidsgiver står i et slikt tilfelle, så tar de det rette valget.

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!