Reis deg etter nederlag

Nei, du opplever ikke motgang fordi du fortjener det

Slik kan du reise deg etter et nederlag.

NEDERLAG: Alle former for nederlag fører for de fleste til en skamfølelse. Først når du er klar til å bli kvitt den, kan du komme videre på en måte som styrker deg.
NEDERLAG: Alle former for nederlag fører for de fleste til en skamfølelse. Først når du er klar til å bli kvitt den, kan du komme videre på en måte som styrker deg. Foto: FOTO: GettyImages
Sist oppdatert

«Dersom vi er modige ofte nok, faller vi», står det på omslaget til Brené Browns bok «Reis deg med ny styrke», og det er nettopp dette forfatteren ønsker å lære oss.  

For å leve et fullverdig liv, er vi nemlig nødt til å takle noen fall på veien. Vi må våge å være sårbare, men det er ingen grunn til å bli liggende nede.

Samtale om skam

- For 15 år siden sa Brown til mannen sin at hennes mål var å skape en global samtale om skam, og det har hun nå klart, sier forfatter, journalist og foredragsholder Kathrine Aspaas.

Aspaas har skrevet forordet i den norske utgaven av Browns bestselger og er antageligvis den som kjenner Brené Browns forskning best her i landet.

Bli kvitt skamfølelsen

- Skam er det Brown har forsket mest på, og det er ikke uten grunn. Skam er nemlig det som forkrøpler hverdagen vår aller mest, og følelsen står i veien for mye glede og skaperkraft, sier Aspaas.

Hun forteller at noe av det som har fascinert henne med Browns arbeid er dette ønsket om å bli kvitt skamfølelsen.

En følelse som er altfor vanlig i dagens samfunn, der både unge og gamle higer etter å være perfekte på alle livets områder.

- Vi blir aldri flinke nok, tynne nok, innflytelsesrike nok eller bra nok. Det er egentlig et paradoks at vi som lever i et samfunn med overflod av informasjon og muligheter samtidig lever med denne knapphetskulturen, sier hun.

Finn ny styrke

Tett knyttet til perfeksjonismen er altså skammen. Skammen over å ikke strekke til.

 - Brown presenterer tre sannheter om skam – skamfølelsen er noe vi alle har, noe ingen vil snakke om og samtidig noe som vokser seg større jo mindre vi snakker om den, sier Aspaas.

Vi må derfor våge å ta et oppgjør med skammen, og vi må tørre å feile i det vi gjør. Først da kan vi reise oss igjen med nytt mot og ny styrke.

Tre trinn

Så for deg som er lei av å bli liggende nede etter et nederlag - på jobben eller privat - så er dette Browns oppskrift på å skomme deg på beina igjen:

Slik reiser du deg igjen

Rekognosering

Identifiser følelsene din og vær nysgjerrig på dem.

Tenk gjennom hvordan de henger sammen med hvordan du tenker og oppfører deg.

Romstering

Se med ærlig blikk på de historiene du dikter opp som forklaringer på ting som skjer og det andre sier og gjør.

Utfordre antagelsene dine for å avgjøre hva som er sant, hva som er egenbeskyttelse og hva som må endres hvis du vil leve et mer helhjertet liv.

Revolusjon

Skriv en ny avslutning på historien basert på det viktigste du har lært av romsteringen.

Bruk denne nye, modigere historien til å endre hvordan du forholder deg til verden, lever, elsker og fyller dine roller.

Kilde: "Reis deg med ny styrke" av Brené Brown

- Du må gjennom tre trinn. La oss si at du får avslag på en jobbsøknad, og du opplever at selvtilliten får en knekk av den grunn. Du føler skam, hvilket er menneskelig, og må da aller først tillate deg selv å kjenne på følelsene dine, sier Aspaas.

Er du skuffet, lei deg, sint eller føler du deg urettferdig behandlet?

- Vær ærlig på hva du føler og skriv det ned, sier Aspaas.

Det første drittutkastet

Når du er ferdig med å kjenne på følelsene, er du klar for neste trinn som Brown kaller romsteringen.

De fleste av oss vil nå ha diktet opp en sannhet om hvorfor det gikk som det gikk. Du forteller kanskje deg selv at du ikke er dyktig nok, at arbeidsgiveren ikke likte deg eller at du ikke er populær nok til å bli ansatt i stillingen du søkte på.

- Brown kaller dette det første drittutkastet, og også her skal du få ned på papiret hva du føler. Dette kan være ubehagelig, og det kan ta en del tid, men det er viktig for at du skal kunne gå videre i prosessen, sier hun.

Avslutt trinn to med litt selvbarmhjertighet. Snakk til deg selv som du ville snakket til en du er glad i.

Verst tenkelig mening

Psykolog Carina Poulsen bekrefter at vi ofte er svært flinke til å tillegger andres handlinger en mening og forklare med oppdiktede historier hvorfor de sier det de sier.

Poulsen driver praksis i Oslo der hun tilbyr både individuell behandling, gruppeterapi, samt kurs tilpasset spesielle behov for næringsliv og organisasjoner

- Vi vet ofte lite om hva andre tenker, men har lett for å tillegge deres handlinger den verst tenkelige meningen – som «hun eller han liker meg ikke», sier hun. 

Det er derfor først når vi stopper opp og blir oppmerksomme på tankene vi tillegger andre, at vi kan stille spørsmålstegn og undersøke med åpenhet og nysgjerrighet.

- Gjennom å møte historiene vi lager med nysgjerrighet, kan vi romstere og skrive en modigere avslutning på historien, sier hun.

Selvoppfyllende profetier

Poulsen forteller at det er frykten for avvisning som gjør at vi er tilbøyelige til å tenke det verst tenkelige.

Forfatter, journalist og foredragsholder Kathrine Aspaas
Forfatter, journalist og foredragsholder Kathrine Aspaas
Psykolog Carina Poulsen
Psykolog Carina Poulsen

- Og da er veien til selvoppfyllende profetier kort, sier hun.

Hvis du tror at en person ikke liker deg, vil du nemlig ofte holde avstand eller være avvisende tilbake.

- Dette igjen vil føre til at hun eller han blir avvisende overfor deg, fordi vedkommende merker din avvisning. Du vil dermed ta personens avstand eller avvisning som en bekreftelse på at vedkommende ikke liker deg, sier Poulsen.

Selv om du kanskje ikke hadde rett i at personen mislikte deg i utgangspunktet, vil du dermed kunne ende opp med å konkludere med at du hadde rett hele tiden.

Møt din egen frykt

Slike oppdiktede sannheter bør vi legge bak oss, og det er fullt mulig hvis du gjør en innsats. Poulsen mener mye handler om bevisstgjøring og det å våge å kikke inn i seg selv.

- Dette innebærer å våge og møte sitt eget forsvar, sin egen stolthet og sin egen frykt for å bli avvist, men dette krever mot. Da må du nemlig våge å være sårbar fordi du risikerer frykt, sorg og skuffelser, sier hun.

Det er imidlertid nødvendig hvis du vil skrive historien om ditt liv selv. Du må selv ta eierskap til de verdiene du ønsker å leve etter.

- Hjertesorg kan forvandles til kjærlighet, skam til medfølelse og nederlag til mot. Det er når vi møter motstand at vi har muligheten til å reise oss, og det er her styrken ligger, sier Poulsen.

Klarer du det, vil vanskelige følelser, situasjoner og perioder i livet først og fremst bli en kilde til å være modig, oppleve mestring og en historie i styrkens tegn.

Skriv en modig avslutning

Etter en omfattende romstering, er du klar for siste trinn i prosessen. Det er nå du skal skrive en egen, modigere avslutning på historien.

- Spør deg selv hva du kan gjøre nå og hvordan du kan avslutte annerledes. Kan du søke på en annen jobb, snakke med en annen person eller skal du rett og slett legge det bak deg, sier Aspaas.

Tenk gjennom hva som skjer hvis du velger de ulike mulighetene.

- Brown kaller dette revolusjonen, og det er en slik avslutning som er nødvendig for at du skal kunne leve et rikt og helhjertet liv, sier hun.

Flau og skamfull

Så hva har egentlig alt dette med skam å gjøre, spør du kanskje?

Ifølge Brown – alt.

For det at du dikter opp en sannhet der du tråkker på deg selv, skyldes nettopp at du er flau og skamfull. Du ser på feil du gjør på jobben som bevis på at du ikke er faglig sterk nok, og det at kjæresten gjør det slutt, mener du kanskje har sammenheng med at du ikke er fin eller sexy nok.

- Vi lager oss historier hele tiden – basert på antagelser og gjetninger. Hvis vi får tak i disse historiene, fanger dem på papiret og eier dem, er det mye lettere å komme seg videre. Og husk at dette er helt normalt – vi gjør det alle sammen, sier Aspaas.

Ikke god nok

Sårbarhet er viktig i denne prosessen, og ifølge Poulsen er det også i sårbarheten kilden til det vi mennesker opplever som det mest meningsfullt ligger – som blant annet kjærlighet, tilhørighet, glede, kreativitet og tillit.

- Det er i sårbarhet vi møtes, og det er bare her vi kan oppleve å bli elsket for den vi er. Ingen er like, men felles for alle er at vi er sårbare og avhengig av hverandre, sier hun.

Vi er også avhengige av å føle tilhørighet og nærhet til andre for å oppleve at noe gir mening.

- Nære relasjoner er helt avgjørende for historien vi skriver om hvem vi selv er, og den aller største trusselen mot nærhet til andre er skam, sier hun.

Skammen forteller oss at vi ikke er gode nok, at det er noe galt med oss og at vi ikke er verd å elske.

- Skammen overlever imidlertid ikke de nære og sårbare møtene med andre mennesker, sier hun.

Denne saken ble første gang publisert 30/03 2016, og sist oppdatert 25/06 2017.

Les også