Å HOLDE TALE

«Jeg er egentlig ingen taler»

Og andre ting du kan droppe å si når du holder en tale.

TALESKREKK: Har du angst før du skal holde tale? Ekspertene vet råd.

TALESKREKK: Har du angst før du skal holde tale? Ekspertene vet råd. Foto: FOTO: GettyImages

Publisert Oppdatert
TALEEEKSPERT: Martin W.Stenstad ved Geelmuyden Kiese har lang erfaring med å holde foredrag, men innrømmer at han likevel kjenner på angsten selv hver eneste gang. FOTO: Geelmuyden Kiese.

TALEEEKSPERT: Martin W.Stenstad ved Geelmuyden Kiese har lang erfaring med å holde foredrag, men innrømmer at han likevel kjenner på angsten selv hver eneste gang. FOTO: Geelmuyden Kiese.

HOLDER KURS: Ragnhild Nilsen har i 20 år lært bort hvordan gode foredrag og taler skal holdes. FOTO: CoachTeam.

HOLDER KURS: Ragnhild Nilsen har i 20 år lært bort hvordan gode foredrag og taler skal holdes. FOTO: CoachTeam.

- Det verste som finnes er når en taler eller foredragsholder unnskylder seg. Dette er misforstått beskjedenhet som bare bidrar til å dempe lysten til å høre på deg, sier kommunikasjonsrådgiver Martin W. Stenstad, hos Geelmuyden Kiese til Kvinneguiden.

«Jeg er egentlig ingen taler.» «Det er jo andre som kan mye mer om dette enn meg.» «Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe.»

Du har helt sikkert hørt frasene før, eller kanskje du har sagt noe lignende når du har holdt tale. Stenstad råder deg til å droppe slike fraser.

- Når du står på scenen, har du rett til å bli hørt. Grip den retten og ta din rettmessige plass, sier Stenstad til Kvinneguiden.

Frykten for å drite seg ut

Stenstad skriver mange taler, og har i flere år trent med presentasjonsteknikk med mange som har slitt med taleangst.

- Jeg kjenner på angsten selv, hver gang. Til tross for at jeg har undervist i flere år, holdt utallige taler og foredrag, innrømmer han.

Han forteller at problemet er utbredt.

Stenstad mener at enkelte utvikler taleangst fordi du som taler er veldig eksponert, og da oppleves også fallhøyden som stor.

- Når alles øyne rettes mot deg, er det lett å bli nervøs. Taleskrekk er en sosial refleks som ofte er rotfestet i frykten for å drite seg ut, frykten for å bli misforstått, frykten for at vitser ikke skal slå an eller en kombinasjon av disse.

Kommunikasjonseksperten understreker at de aller fleste som skal holde tale blir nervøse. Men når du gjør det ofte, blir du flinkere til å bruke nervøsiteten positivt.

- Det du gjør ofte, blir du god til.

- Kvinner mer utsatt

Ragnhild Nilsen, Cand.Music. M.A., er partner i CoachTeam, foredragsholder, kursleder og forfatter.

Hun har de siste 20 årene veiledet og trent opp mennesker til å bli dyktige foredragsholdere.

Det er, ifølge Nilsen, et menneskelig instinkt å ville forsvinne fra en slik stressende situasjon som det å tale foran andre kan være.

-  Å tale foran en stor forsamling øker adrenalinet i kroppen, og det gir igjen et kick som kan gå over i en angst. Menneskers naturlige instinkt når dette skjer, er å rømme fra situasjonen for å få angsten til å forsvinne, sier Nilsen til Kvinneguiden.

Samtidig mener hun at det er en viss forskjell på kvinner og menn her. For mens menn har en evne til å lukke ute distraksjoner, tenker kvinner samtidig mer igjennom hva som skjer rundt seg mens de taler.

- Kvinners og menns hjerne er stort sett lik, men min erfaring er at mange kvinner er opptatt av det sosiale og har bruk for kontakt, mens en del menn har en større sans for å «just do it,» og gå for det uten å la seg hindre, sier Nilsen.

Hun eksemplifiserer.

- Jeg tenker at kvinners hjerne er som en syvfelts motorvei siden vi tenker mer over hva andre syns om oss, mens menns hjerne er en toveis motorvei som gjerne i større grad klarer å overse mer av det som kommer i mot dem. Sånn sett opplever jeg at endel kvinner kan være mer utsatt for å utvikle taleangst, mener Nilsen.

Verdifulle taletips

Nilsen mener det er lurt å skille på nervøsiteten inni deg og deg selv utenpå.

- Si til deg selv «noe inni meg er nervøst, men jeg er klar og beredt og klarer dette».

Coachen råder deg også til å forberede deg på eksempler du kan vise til når du prater, gjerne egenopplevde situasjoner som er knyttet opp mot temaet du taler om.

Her er noen av Nilsens taletips:

  • Ikke si at du er nervøs, det bryr ikke folk seg om. Jeg tegnet meg selv på ansiktet med tusj under et foredrag, ingen tenkte over dette! Stol på at de ikke ser det.
  • 95 prosent ser ikke at du er nervøs. Folk er ikke opptatt av deg, de er opptatt av seg selv.
  • Still spørsmål til publikum. Det fører til respons fra salen og de føler seg involvert.
  • Sørg for at du har sjekket at alt det tekniske som lyd, mikrofon, bilder, video og projektor virker før du går på.
  • Bruk gjerne bilder og video for variasjon og gi liv til foredraget så du unngår å kjede publikum.
  • Gå med gode sko, ikke høyhælte sko som kan bli ukomfortable, ikke ha lårkort skjørt som du må dra i, ikke ha for mye smykker på deg som kan komme i veien.

Angsten kostet utdannelsen

Siri Skyttemyr er aktuell med boken «Vettskremt? Ta knekken på taleskrekken». Hun ønsker å hjelpe andre som sliter med taleangst, og holder gjennom firmaet sitt Talehjelperen kurs og foredrag om temaet.

Hun snakker av erfaring.

HOPPET I DET: Siri Skyttemyr valgte til slutt å "hoppe i det", og klarer i dag å tale foran stor forsamling igjen. FOTO: Marianne Otterdahl Jensen.

HOPPET I DET: Siri Skyttemyr valgte til slutt å "hoppe i det", og klarer i dag å tale foran stor forsamling igjen. FOTO: Marianne Otterdahl Jensen.

Slik holder du foredrag

Martin W. Stenstads taletips:

  • Hold talen kort. Bestem deg for hva du må få sagt og stryk alt annet. Det blir mindre skummelt om du bare skal stå i manesjen et par minutter.
  • Øv så mye du kan. Skriv talen ut i sin helhet, ord for ord, og les den høyt foran speilet. Du vil merke hva du må rette på, og du vil lære sammenhengen. Prøv den gjerne på noen andre.
  • Skriv om setninger og passasjer som virker urytmiske eller unaturlige for deg. Jo mer deg talen er, desto mer naturlig vil det være å fremføre den.
  • Kjenn ditt publikum. I et bryllup er det gjerne unge og gamle, venner og familie. Ikke alle interne historier egner seg eller gir mening for publikummet. Holder du foredrag er det greit å vite hvor publikum står i saken. Er de for eller mot? Kan de mye eller lite?
  • Publikum må føler noe. Hvis du ikke klarer å røre folks følelser, blir det kjedelig å høre på. De kan le eller gråte, men føle skal de!
  • Senk tempoet. Snakk rolig og ta deg tid til å puste. Ta en slurk vann så både du og publikum får samlet seg.
  • Ikke fikle med hender. Ha med deg talekort eller manus på et ark. Ikke fordi du skal lese opp det du skal si, men fordi da holder du hendene dine opptatt.
  • Fatt deg i korthet. En god tale er alltid litt kortere enn du hadde tenkt.

- Jeg var en utadvendt person som ikke hadde problemer med å fremføre noe for klassen. En dag skulle vi ha prosjektfremføring, og jeg påtok meg oppgaven til tross for at jeg var uforberedt. Angsten slo ned i meg som et lyn fra klar himmel underveis, jeg kjente panikken mens jeg tenkte:«Her må jeg stå til jeg er ferdig, og jeg vet at dette er dårlig.» Hjertet hamret og jeg husker at jeg måtte svelge midt i ordene, jeg lurte på om jeg skulle «kaste inn håndkleet.» Men, jeg fullførte, og skammet meg, jeg tenkte «dette ønsker jeg aldri å oppleve igjen.»

Episoden ble starten på flere år med angst for Skyttemyr.

Hun gjorde alt hun kunne for å unngå å komme i situasjoner hvor hun måtte si noe. Det gikk så langt at angsten kostet henne både utdannelse og jobber hun ønsket seg.

- Jeg prøvde hele tiden å unngå situasjoner hvor jeg måtte si noe. Jeg fant «smutthullene.» På skolen valgte jeg stiloppgaver som jeg visste jeg ville få dårlig karakter på, dermed slapp jeg å lese dem høyt i klassen. Jeg unngikk å ta utdannelse, og jeg unngikk å søke jobber hvor muntlig presentasjon var et krav, forteller Skyttemyr til Kvinneguiden.

Vendepunktet

Konsekvensene ble at angsten spredde seg som ringer i vannet; hun ble redd for å lese høyt, redd for at hun skulle få panikk, og dermed kom angsten.

- Jeg ble redd for å måtte svare på ting jeg ikke kunne, og senere redd for å måtte presentere meg på kurs og i møter, sier hun.

Skyttemyr brukte unnvikelsesstrategier i mange år.

-Jeg ble spurt av sjefen min om å holde «takk-for-maten-tale» til julebordet. Jeg takket nei, men skrev en fin tale, det gjorde meg kjempetrist. Jeg visste at jeg kunne skrive, jeg likte det, men turte ikke fremføre.

- Tør å våge

Skyttemyr kom seg likevel styrket ut av årene i angstboblen, blant annet fordi at hun klarte å lære kroppen å erstatte fryktreaksjonen med en ny, bedre vane.

- Det handler om enkle teknikker, repetisjon og utprøving i trygge omgivelser, sier hun.

Skyttemyr tror at det viktigste er å våge å tørre.

- Viser du hva du kan, har du større sjanse til å bli fornøyd med deg selv. Det gjør noe med selvtilliten å ikke våge, mener hun.

Forfatteren er i dag glad for at hun turte.

- Husk at å våge er å miste fotfeste for en stund. Å ikke våge, er å miste seg selv.

- Publikum ønsker at du skal lykkes

Stenstad bekrefter at den gode nyheten er at å holde foredrag og unngå, eller kvitte seg med taleangst, er noe absolutt alle kan klare.

- Husk at i nesten alle sammenhenger er du som taler svært velkommen i selskapet. Tilhørerne ser frem til å høre hva du har å si, og de ønsker at du skal lykkes, sier han.

Stenstad forteller at hans egen nervøsitet alltid forsvinner i det øyeblikket han går på talestolen.

- Da tar jeg et øyeblikk og ser utover publikum og tenker: «Dere gleder dere!»

Vil du lese flere slike saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning