Blikkontakt
- Du kan virke aggressiv og pågående
Etter du har lest dette vil du nok tenke deg om to ganger neste gang du har blikkontakt med et menneske.
Joda, det er viktig å se samtalepartneren din – bokstavelig talt. Å holde blikket med den man prater med, er respektfullt og vil, i manges øyne, oppfattes som at man er engasjert og interessert i samtalepartneren.
Men blir det for mye, kan det skremme dem man prater med.
Intimsone
- Det å stå rett overfor en annen og se lenge inn i øynene kan virke aggressivt og pågående, det er generelt bedre å stå litt på skrått overfor hverandre for å gi blikket en mulighet til å vandre.
Det kan Kristina S. Moberg, psykologspesialisten som står bak psykologblogg.no, fortelle til Kvinneguiden.
Hun mener samtidig at blikket er en av de viktigste sosiale mekanismene mennesket har.
- For noen trigger blikkontakt en usikkerhet, og noen føler at de mister evnen til å tenke når noen ser rett på en, og blir rett og slett stresset av det. Blikkontakt har med intimsoner å gjøre, og forlenget blikkontakt er å være intim for mange. Derfor er det oftest slik at vi har lenger blikkontakt med folk vi kjenner godt, eller ønsker å kjenne godt, enn fremmede, sier Moberg.
Avslører hvem vi liker og ikke liker
Anne Karin Nordskag er daglig leder i Krystallklart budskap AS hvor hun underviser i retorikk, presentasjonsteknikk og effektiv møtegjennomføring.
Hun mener at vi har lettere for å møte blikket til mennesker vi liker enn mennesker vi ikke liker.
- Vi holder blikket lenger når vi snakker med mennesker vi liker enn motsatt. Hvis vi ikke kjenner den vi snakker med, og det gjør oss usikre eller sjenerte, eller det er en person som vi føler er oss overlegen på et vis – for eksempel en sjef, en vi beundrer, en vi er forelsket i, en som er eldre eller lignende, så vil den situasjonen i seg selv øke stressnivået. Som en konsekvens av det viker blikket vårt, sier Nordskag til Kvinneguiden.
Nordskag mener at dette er fordi stress er ubehagelig og kroppen vil alltid forsøke å redusere ubehaget.
-Det å holde blikket har alltid vært forbundet med selvsikre mennesker, alfa-hanner som stirrer motstanderne i senk. Ved å vike blikket, håper den som er underlegen at alfa-hannen ikke går til angrep. Dette med blikkontakt er også kulturelt. Det er kulturer hvor det å ikke møte blikket er et tegn på respekt, sier hun.
«Ikke helt god»
Trine Åldstedt, coach ved MetraResource, mener at andre vil oppfatte deg som unnvikende, nervøs eller usikker om du hele tiden flakker med blikket og ser bort under samtalen.
- Og er det riktig ille vil de oppfatte deg som «ikke helt god».
Coachen mener at det kan være flere grunner til at noen mennesker opplever øyekontakt med samtalepartner som et ubehag som gjerne fører til nervøsitet og stress.
- De kan være sjenerte og usikre på seg selv eller temaet de snakker om. De kan være usikre på den andre og utenfor komfortsonen. Dersom det er tidvis gjennom samtalen, kan det være de tenker. De forskjellige sansesentrene i hjernen stimuleres gjennom øyebevegelser. Eller de kan være sensitive, sier Åldstedt og understreker;
- Direkte øyekontakt er sterke saker. Øyne kalles sjelens speil og det er noe i det.
Blir stresset av det
Moberg forteller at blikket i seg selv har en spesiell funksjon i hjernen vår, og har nervebaner både til den tenkende delen av hjernen og den følende delen, samt primitive hjernestrukturer som lillehjernen.
- Det er derfor en virksom mekanisme å se folk inn i øynene. Flakkende blikk er noe man fort forbinder med usikkerhet, sier Moberg videre.
Nordskag er enig;
- Flakking med blikket er et tegn på at man er ukomfortabel. Det kan være man lyver, er nervøs, usikker eller sjenert. Det kan også være et tegn på at man kjeder seg og hele tiden speider etter noen mer interessante å snakke med, mener Nordskag.
Moberg mener samtidig at sosial angst kan komme av overdreven fokus på hva som er korrekt, og frykt for å gjøre andre ubekvemme, eller at andre skal se for lenge på deg for å lete etter feil.
- Det er OK å bli stresset av forlenget blikkontakt, forsøk da å flytte blikket litt, still kroppen litt sidelengs. Det er alltid noen stirrere der ute, de som har konstant blikkontakt, og personlig blir jeg også stresset av det, innrømmer Moberg.
Hun tror det er viktig å gi hverandre naturlig spillerom i samtalen, og at blikket er med på å understreke dette.
- Dersom du frykter blikkontakt er det en god idé å øve litt på det med noen du er trygg på. Venne deg litt til det, uten å hver gang bli stresset.
Kan avsløre løgn
Nordskag mener generelt at man likevel skal ha så mye blikkontakt som mulig. I norsk kultur er det å ha et åpent og direkte blikk et tegn på ærlighet, at man ikke har noe å skjule.
Trine Åldstedts tips:
Vær deg selv, ærlig, åpen, ha gode intensjoner og ingen skulte agendaer.
Lytt og vær oppriktig interessert i den andre, det vil ta deg langt.
Dette vil naturlig justere seg underveis.
-Som jeg sier til sønnen min når jeg mistenker ham for å lyve: «Se på meg, se meg inn i øynene og si det en gang til». Da ser jeg fort om han lyver eller ikke, fordi jeg ser han sliter med å holde blikkontakten. Han ønsker å skjule noe, og han skammer seg litt, sier hun mens hun samtidig forklarer;
-Noen er bevisste på dette og stirrer deg rett inn øynene mens de lyver så det renner, det må vi også være klar over. For sterkt, stirrende blikk kan derfor også være et tegn på løgn.
En annen årsak til at vi også bør ha mye blikkontakt mener hun er fordi det forteller den andre at han/hun blir sett.
- Vi har et stort behov for å bli sett. Når kollegaen vår ser på oss og vier oss sin fulle oppmerksomhet, føler vi oss sett, og det gir oss en god følelse.
Slik lærte hun å bli mer utadvendt
Nordskag forteller at sjenerte mennesker alltid vil ha større problemer med å holde blikkontakten enn mer selvsikre, ekstroverte personer.
Men, å holde blikket kan trenes opp. Hun eksemplifiserer med egen erfaring:
Jeg var et sjenert barn. Jeg gikk og stirret i bakken når jeg var ute og jeg løftet aldri hodet og så folk i øynene. Sommeren jeg var 16 år endret dette. Jeg var på stranden med venninner. Vi solte oss, og lyttet på musikk som vi hadde med på kassettspiller. Jeg lå på magen, og plutselig hørte jeg en lyd like ved meg. Jeg løftet opp hodet og stirret rett på et par hårete legger. Det var en ung mann. Han stod rett foran meg, med et vinglass i hånden. Han bøyde seg ned og ga det til en av mine venninner som satt på badehåndkleet sitt. Da han kom bort til sine kompiser som satt 10 meter unna, skjenket han et glass til seg selv, hevet glasset foran seg og skålte med min venninne. Jeg kikket storøyd på det hele og spurte henne: «Hva er det som skjer? Kjenner du ham? Hvorfor ga han deg et glass vin?»
Hun lo, og svarte at hun aldri hadde sett ham før. «Ja, men - hvorfor ga han deg et glass vin?» «Jeg vet ikke. Jeg satt her og kjedet meg, kikket meg rundt og plutselig så møtte jeg blikket hans. Så smilte han, og jeg smilte sikkert tilbake. Og så kom han plutselig med et glass vin til meg». Da hun hadde drukket opp glasset, gikk hun over til ham for å takke og returnere vinglasset. De utvekslet noen hyggelige ord, og så kom hun tilbake. Like etterpå dro guttegjengen, og de så hverandre aldri igjen.
Etter denne episoden begynte jeg å løfte hode litt oftere. Se mennesker inn i øynene. Det var kjempeskummelt, men det gikk jo helt fint. Faktisk så bra at jeg kastet brillene jeg og kjøpte linser.
Nå så forsøker jeg å se mennesker når jeg treffer dem, og da er blikket helt essensielt. Jeg har ikke fått noen vinglass på stranden, men jeg har opplevd mange andre gode ting som resultat av å tørre å møte blikket til folk. Ikke minst har jeg blitt kjent med mange hyggelige mennesker.
Denne saken ble første gang publisert 24/11 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.