Du har kanskje opplevd at appelsinjuice smaker rart og uvanlig hvis du nettopp har pusset tennene. Eller hva med den intense smerten du får i tinningene og pannen hvis du har skylt ned iskald drikke eller spist is i stort tempo? Her får du forklaring på det, og andre rare ting kroppen din reagerer på.

Kroppen vår: Asparges får urin til å stinke

Karsten Olsen er førsteamanuensis i matvarekjemi ved Institut for Fødevidenskab ved Københavns Universitet. Han har uttalt følgende til nettstedet forskning.no:

- Asparges inneholder asparagessyre, som er en svovelholdig organisk syreforbindelse. Når syren blir brutt ned, skilles det ut svovelholdige forbindelser. Det er de som får urinen til å lukte.

Videre forklarer han at aspargessyre er svært vannløselig og vil derfor binde seg til urinen.

Ikke alle opplever lukten

Det er ikke noe galt med deg hvis du aldri har opplevd en slik lukt.

Luktesansen varierer fra person til person. Ifølge forskning.no vil alle som har spist asparges, skille ut svovelforbindelser gjennom urinen, men det er bare halvparten av oss som er genetisk disponert til å kunne lukte det.

asparges

FÅR URINEN TIL Å LUKTE: Asparges inneholder asparagessyre, som er en svovelholdig organisk syreforbindelse. Når syren blir brutt ned, skilles det ut svovelholdige forbindelser. Det er de som får urinen til å lukte © ILLUSTRSJONSFOTO: Thinkstockphotos

Hjernefrys når du spiser is

Du har kanskje opplevd å få vondt i hodet, eller såkalt hjernefrys, når du spiser is eller skyller ned iskaldt drikke for raskt? Her er forklaringen på hvordan fenomenet oppstår.

I en studie utført av forskere ved Harvard Medical School, University of Ireland og krigsveterandepartementet foklares denne smerten med følgende:

Når du spiser eller drikker noe kaldt i tilstrekkelig hastighet vil det oppstå en plutselig økning i blodgjennonstrømingen i den fremre hjernearterien som sender oksygen til frontallappen.

- Denne raske utvidelsen og sammentrekningen av arterien kan være en type selvforsvar for hjernen, uttaler forsker Jorge Serrador ved Harvard Medical School, i en pressemelding.

Kroppen vår: Appelsinjuice smaker ekkelt etter tannpuss

The American Chemical Society har en videoserie på Youtube kalt Bytesize Science, og i en av deres seneste episoder får vi svaret på nettopp hvorfor appelsinjuice smaker så ekkelt om du drikker det rett etter du har pusset tennene.

Kroppen vår: Føtter og armer som "sovner"

Det er noe alle opplever fra tid til annen, og er uten tvil en spesiell følelse. Du reiser deg opp fra setet og kjenner plutselig en ubehagelig prikkende følelse spre seg i den ene foten. Eller kanskje våkner du midt på natten og klarer ikke å bevege armen, for deretter å kjenne den bli fylt av intens prikking.

Hva er det egentlig som skjer med kroppen når en kroppsdel plutselig "sovner"?

- Når fot/arm/ben "sovner" er det som oftest på grunn av at du har holdt for eksempel foten eller hånden i en stilling der det har blitt klem på en følenerve, forklarer spesiealist i nevrologi Aud Nome Dueland ved Sandvika Nevrosesenter.

Når stillingen endres eller ved at trykket/spresset opphører, vil du kjenne pitringer eller prikkinger og stikninger(som av små nåler), supplerer nevrologen.

- Tålegrensen for når en nerve reagerer på ytre påvirkninger er forskjellig fra person til person. Dette kan skyldes genetiske faktorer. Andre forskjeller kan skyldes det vi kaller anatomiske forhold, som gjør at hos noen kan nervene ha litt trangere kanaler eller ligge slik til at de er mer eksponert for påvirkning.

Sovende hånd kan bety dette

Nome Dueland påpeker at det mest vanlige tilfellet av "nerve i klem" er det som kalles "karpal tunnel syndrom", der nerven til tommel, pekefinger og langfinger kan bli klemt i den kanalen som nerven går i ved håndleddet.

- Symptomene er først og fremst prikkinger og stikkinger og etterhvert følelseløshet og smerter i disse fingrene og i hånden. Symptomene er ofte verst om morgenen, og mange forteller at de må "riste liv i hånden" før den fungerer normalt.

- Ved uttalte symptomer bør det gjøres nerveledningshastighetsundersøkelse (nevrografi) som kan avgjøre om det foreligger sikker avklemming av nerven og om det er nødvendig med operasjon for å gi bedre plass for nerven. Nevrografi bør alltid gjøres før en operasjon vurderes.

Kroppen vår: Små "prikker" i synsfeltet

Du har sikkert sett dem - de små, uskarpe flekkene som svever omkring rett for øynene dine. Du legger kanskje spesielt godt merke til dem når du leser eller ser mot en lys vegg eller en skyfri himmel.

Prikkene befinner seg i glasslegemet, den væsken som fyller øyeeplets indre. Fordi prikkene er bak øyets linse, fortsetter de å være uklare.

Og fordi glasslegemet er en geléaktig masse som ikke er stort tykkere enn vann, kan de sveve og danse rundt når du prøver å feste blikket på én av dem.

Dette har gitt dem den medisinske betegnelsen mouches volantes, som betyr «flygende fluer».

Prikkene kommer med alderen

Optiker Øyvind Krogh ved Krogh Optikk har tidligere forklart til Kvinneguiden at prikkene oppstår av flere årsaker.

- Både celler som flyter rundt inne i øyet, men også uklarheter i glasslegemet (som ligger bak inne i øyet) gir skygger eller prikker som kan sees mot en hvit bakgrunn.

Akkurat som hjernen begynner å svikte fra 25-årsalderen, er prikkene i øyet et av mange vanlige aldringstegn.

- Det er helt normalt at man fra begynnelsen av 20-årsalderen og senere vil oppleve dette. Antall skygger vil normalt øke med alderen.

Kroppen vår: Følelsen av at du faller

Hva skyldes det plutselige rykket som føles som om du faller brått, og som kommer når du ligger og skal falle i søvn?

Ifølge Illustrert Vitenskap er dette fenomenet helt ufarlig og betraktes som normalt.

En teori kan være at rykkene er en naturlig del av den avslapningen av kroppen som skjer når du skal sove. Åndedrettet forandres, og musklene blir avspent. Rykkene er muligens bare en kortvarig reaksjon på at musklene slapper av.

En annen teori som Illustrert Vitenskap tar opp er utgangspunktet i menneskets utvikling.

" I døsen kommer vi til et punkt der musklene raskt slapper helt av. Menneskehjernen, som er utviklet fra en krypdyrhjerne, tolker denne plutselige avslapningen som et faresignal om at kroppen faller. Hjernen sender derfor refleksmessig beskjed til armene og bena om at de må slå ut for å finne feste."

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!