«Stjernekamp»-dommer Mona B. Riise om forvandlingen
– Jeg var den usynlige jenta i skolegården
Med glamorøse antrekk og kule kommentarerer Mona B. Riise dronningen av «Stjernekamp» på NRK, men i oppveksten turte hun ikke å si ett ord og var den usynlige jenta i skolegården.
Denne høsten sitter Mona B. Riise (48) bak dommerpanelet i «Stjernekamp» for niende år på rad.
Siden NRK-programmet først gikk lufta i 2012, er Mona den eneste – ved siden av programleder Kåre Magnus Bergh (41) – som har vært med på hver eneste sending av den populære musikk-konkurransen.
– Tenk at jeg skulle bli «pensjonist» i «Stjernekamp». Det hadde jeg aldri trodd. Det er veldig gøy. Nå har det blitt sånn at det ikke er høst før det er «Stjernekamp». Det er det morsomste jeg gjør i løpet av hele året. Samtidig er det også en litt slitsom boble av en periode. Jeg blir jo litt ko-ko, forteller Mona som også er programleder for «Kulturstripa» i NRK P2.
Den eneste faste
Etter å ha hatt Thomas Felberg (48) ved sin side bak dommerpanelet i seks år, er Mona nå den eneste faste dommeren i lørdagsshowet – og får hver uke besøk av to gjestedommere.
– Jeg kommer til å savne ham, sier hun. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
– Det blir veldig annerledes uten Thomas. Jeg kommer til å savne ham. Vitsene, frisyrene, kunnskapen og hans medbrakte «Hot Sauce» til middagen. Samtidig kommer det til å være masse gøy som skjer isteden. Thomas og jeg har vokst opp sammen, og jeg kommer til å se ham selv om vi ikke jobber sammen i «Stjernekamp», smiler hun.
Les også: Trine Rein var i USA da Norge ble koronastengt: – Godt å komme hjem til Lars
Stor kontrast fra oppveksten
At 48-åringen med full innlevelse, glamorøse antrekk og tydelig stemme kringkastes ut til hundretusener av nordmenn på direktesendt TV, er ingen selvfølge.
– Det er stor kontrast mellom den TV-seerne ser glammet opp bak dommerpanelet og den jeg var i oppveksten. Jeg sa ingenting på skolen, og var den usynlige jenta i skolegården helt frem til videregående. Da kom jeg ut av skallet mitt. Jeg var en stille og engstelig type som barn, og syntes ikke livet alltid var så lett, forteller hun.
– Det er sjokkerende at jeg både er på radio hver dag og at jeg er på TV, fordi det er helt motsatt av den personen jeg var. Jeg er ikke lenger det barnet, men det kjennes sånn ut innimellom likevel – og da vil jeg bare være stille, fortsetter Mona.
Les også: Stormforelsket Cecilie Leganger: – Jeg har aldri hatt det bedre
Drømte om å drive med musikk
Som liten jente hjemme i drabantbyen Hovseter i Oslo, satt Mona i familiens blokkleilighet og drømte om å drive med musikk og teater.
I stedet ble det radio, og hennes første jobb i NRK var som researcher for Anne Lindmo (50) i P3-programmet «Mamarazzi».
Flere fikk øynene opp for den dyktige journalisten, og etter hvert ble hun selv programleder i radio og i TV-programmet «Lydverket» på NRK 1.
Å takke ja til disse jobbene har hun gjort med skrekkblandet fryd.
– Jeg gjør hele tiden ting jeg ikke tør, og det har jeg gjort hele veien. Det jeg har lært av det, er at når du har gjort det, så tør du litt mer. Det er som å trene, plutselig kan du løfte 10 kg i stedet for to. Da er det ikke så farlig likevel. Jeg har dekket Oscar, Grammys, ledet Spellemannprisen, gått live på lørdager. Det er helt sykt at jeg som er så pysete har gjort det, men det handler om at jeg hele tiden har gått over grensa på komfortsonen, forteller hun.
Les også: NRK-profil Ragnhild Sælthun Fjørtofts ektemann bor på andre siden av jorden
Tar ofte til tårene
«Stjernekamp» handler i stor grad om å gå ut av komfortsonen. Hver lørdag skal artistene prøve seg på genrer som ofte ligger langt fra deres egen. Av erfaring kan Mona forstå hvordan det føles for artistene å skulle pushe sine egne grenser.
– Det er spesielt gøy når artistene kaster seg ut i noe som de ikke kan – at de tar tøffe valg. Det er noe utrolig imponerende og inspirerende ved at de tør å gjøre det. Å tørre å drite seg ut og risikere masse. Jeg kan selv være redd for å gjøre feil og si feil ting, og da er det noe med den: «Det er ikke så farlig». Det er bare dette livet vi har, og livet skal være gøy, smiler hun.
Mona tar ofte til tårene når hun gir tilbakemeldinger til «Stjernekamp»-deltagerne, for hun blir oppriktig glad i dem. Hun elsker å se når artistene går fra å være mer beskjedne og tilbaketrukket i uttrykket til virkelig å eie scenen med full selvtillit.
– Alle artistene er gode, men hvis de er redde så er det akkurat det som hindrer dem. De skinner idet de er fri. Det er det som er helt fantastisk å se på; mennesker som er fri. Da skjer det også noe i det de formidler. Det handler om at de tør å være den stjerna for oss, som tør det vi ikke gjør. Det er magisk å se på når artistene kommer til et sånt nytt nivå, smiler hun.
Les også: Linda Johansen (52) hetses for botox-bruk
Måtte se alt utenfra
– Når var det du selv ble fri?
– Det var kanskje mest etter at jeg flyttet til USA. Fordi jeg trengte å ha hele livet mitt, Norge og alle litt i perspektiv for å se ting utenfra – og tenke at ting ikke var så farlig uansett hva jeg gjorde. Bare jeg hadde et bra liv, så var det det som var viktig, ikke hva jeg gjør. Jeg tror at det hjalp mye, forteller «Stjernekamp»-dommeren.
Mona bodde og jobbet i Los Angeles i flere år, og den tidligere så sjenerte jenta fra Hovseter fikk intervjue stjerner som Brad Pitt, Johnny Depp, Julia Roberts og Clint Eastwood.
Etter seks år i California flyttet hun hjem til Norge – som et nytt menneske.
– Jeg er på et bra sted i livet nå, men jeg er i en fase hvor jeg ikke helt har klart å finne en balanse i jobb og fritid. Før trente jeg masse – i årevis. Nå kan jeg ikke huske sist jeg trente. Men jeg er veldig fornøyd med å bo i rekkehus på Tårnåsen. Det er helt topp. Med to hunder og en mann. Livet er fint, avslutter Mona med et smil.
Denne saken ble første gang publisert 08/10 2020, og sist oppdatert 08/10 2020.
