Smertelindring i gamle dager

Opererte babyer uten bedøvelse – de kan jo ikke kjenne smerte?!

Alkohol eller et slag i hodet var eneste bedøvelse når en arm eller et ben måtte kuttes av. Først på 1900-tallet fikk vi effektiv smertelindring, mens man ikke trodde små barn kunne kjenne smerte frem til langt ut på 80-tallet.

Pluss ikon
PÅ OPERASJONSBORDET: Dette bildet fra Bellevue Hospital and Anatomical Theater i New York, 1899, viser et lite menneske på operasjonsbenken og medisinsk personell foran en stor forsamling i anatomisalen.
PÅ OPERASJONSBORDET: Dette bildet fra Bellevue Hospital and Anatomical Theater i New York, 1899, viser et lite menneske på operasjonsbenken og medisinsk personell foran en stor forsamling i anatomisalen. Foto: Getty Images
Sist oppdatert

Avkok fra bark og beverkjertler var blant remedier som ble brukt i folkemedisinen.

I dag vet vi at de inneholder sali­sylsyre, et stoff som finnes i moderne smertestillende midler.

Opp gjennom historien har man forsøkt mange former for bedøvelse: Som regel med hjelp av en form for rus.

På begynnelsen av 1800-tallet var vin og laudanum (opiumsdråper oppløst i alkohol) den mest vanlige bedøvelsen.

Årelating populært

Tapping av blod (årelating) var den foretrukne metoden for å kurere sykdom og smerter, særlig om man hadde vondt i bryst, rygg, hofte og tenner.

Den utbredte tappingen av blod hang sammen med læren om at sykdom skyldtes ubalanse i de fire væskene man mente at kroppen besto av; blod, slim, gul og sort galle.

Legene kunne tappe flere liter blod av blodfattige og syke pasienter i forsøk på å gjenopprette balansen. Ifølge sagaen døde Eirik Jarl av blodtap etter årelating, det samme skal ha skjedd med Christian VIII i 1848.

I tillegg til skarpe kniver og snepperter, ble også blodigler brukt til årelating. Iglene ble også brukt til å stoppe infeksjoner og til å hele sår.

Kopping har vært brukt som behandling i århundrer.

ÅRELATING: En middelaldersk fremstilling av årelating, som i tidligere tider ble brukt for å løse de fleste helserelaterte problemer.
ÅRELATING: En middelaldersk fremstilling av årelating, som i tidligere tider ble brukt for å løse de fleste helserelaterte problemer. Foto: Wikimedia Commons

Behandleren lager undertrykk i en kopp som plasseres på pasienten i ti minutter.

Etter omkring tre minutter slapper musklene av, og man får en følelse av velvære. Trolig stammer denne metoden fra Kina, men den har vært i bruk i Europa i alle fall siden 1700-tallet.

KOPPING: Har vært brukt som behandling i flere hundre år.
KOPPING: Har vært brukt som behandling i flere hundre år. Foto: Getty Images

Les også: Det var hot å være så blek som mulig. Så skjedde det noe

Brennende kuler

Moxabrenning er også først kjent i kinesisk medisin. Små, brennende kuler ble lagt direkte på det smertefulle området, som en vrikket arm eller fot. Moxa kan også legges på akupunkturnåler.

FRA KINESISK MEDISIN: Moxabrenning kommer fra kinesisk medisin og brukes som smertelindring. Små brennende kuler blir lagt på området som gjorde vondt. Her sees moxa i kjegleform.
FRA KINESISK MEDISIN: Moxabrenning kommer fra kinesisk medisin og brukes som smertelindring. Små brennende kuler blir lagt på området som gjorde vondt. Her sees moxa i kjegleform. Foto: Getty Images

Moxa ble ifølge Store Norske Leksikon laget opprinnelig av tørkede blader fra malurtarten Artemisia moxa, men også blader fra burot, Artemisia vulgaris, kan brukes.

Morsmelk ble brukt til øreverk og øyeplager, dryppet direkte der det gjorde vondt.

Urin fra mennesker og dyr ble brukt ved flere typer lidelser. Samene brukte reinsdyrurin til å behandle snøblindhet og stær. Bjørnefett ble brukt som salve mot gikt og isjias og reinsdyrost ble gnidd på huden ved frost­skader.

<b>URTEMEDISIN:</b> Hundesennep var blant remediene i folkemedisinen. Man mente den virket blodstillende. Illustrasjon fra boken «Blod og ben».
URTEMEDISIN: Hundesennep var blant remediene i folkemedisinen. Man mente den virket blodstillende. Illustrasjon fra boken «Blod og ben». Foto: Fra boken Blod og bein

Beverkjertler ble fortært mot kramper. De inneholder for øvrig salisylsyre, et middel som benyttes i vanlige smertestillende medisiner i dag.

Fra planteriket ble ryllik og vierbark brukt som sårsalve. Vierbarken inneholder også salisylsyre og den ble brukt innvortes som smertestillende og febernedsettende medisin.

Les også: Tegn på at du er i ferd med å bli utbrent

Trodde ikke barn kjente smerte

Det kan høres sjokkerende ut for oss i dag, men lenge trodde man at små barn ikke kunne kjenne smerte. Dette fordi man trodde de hadde et umodent nerve- og smertesystem.

Det ble derfor utført operasjoner på barn uten bedøvelse helt opp i 1970- og 80-årene. Uro hos barna ble forklart med at de ikke likte å bli holdt fast.

Først i 1987 ble det alminnelig anerkjent at også for tidlig fødte og nyfødte kunne kjenne smerte. Det var da barnelegen Kanwaljeet Anand publiserte en artikkel i forskningstidsskriftet Lancet. Artikkelen konkluderte med at nyfødte som ikke fikk smertestillende under kirurgi både hadde høyere sykelighet og dødelighet.

STOR MISFORSTÅELSE: Helt frem til langt ut på 80-tallet trodde man at nyfødte og små barn ikke kunne kjenne smerte. Nå vet vi heldigvis at dette ikke stemmer, og at nyfødte har lav smerteterskel.
STOR MISFORSTÅELSE: Helt frem til langt ut på 80-tallet trodde man at nyfødte og små barn ikke kunne kjenne smerte. Nå vet vi heldigvis at dette ikke stemmer, og at nyfødte har lav smerteterskel. Foto: Morten Falch Sortland / Gettty Images

Senere samme år gikk han gjennom vitenskapelig litteratur i New England Journal of Medicine, og konkluderte med at både for tidlig fødte og nyfødte kunne kjenne smerte, skriver Forskning.no.

Fortsatt er det imidlertid et problem at små barn ikke kan uttrykke smertene sine ved språk, noe som gjør smertene deres vanskelig å vurdere.

Les også: Derfor skal du være kritisk til Dr. Google

Oppdagelsen av opium

  • Idrettsfolk opplever ofte smerter, og en velkjent teknikk er å se for seg resten av løpet eller hvor bra det skal bli når du har fullført. Smerten kan ikke trylles bort, men visualisering kan hjelpe deg til å holde ut.
  • Man må lete etter noe som kan distrahere eller utsette signalene som hjernen tolker som smerte.
  • Opplevelsen av mestring er også viktig; den kroniske smerten er der, men man må forsøke å komme ut av fastlåste mønstre for å få bedre livskvalitet og funksjon.
  • Fors er opptatt av at legen og pasienten har en felles agenda. Målet kan for eksempel være å finne frem til og jobbe med pasientens egne personlige verdier, slik at ikke livet settes på vent i uoverskuelig tid pga. de kroniske smertene, men heller jobbe med å skape overskudd til eksempelvis barnebarn, kunne gå på butikken, besøke venninner og lignende.
  • Som regel blir det gjort en smerteanalyse før det lages en behandlingsplan. Han påpeker hvor viktig det er at legen tar seg tid til å lytte ordentlig til pasienten. Men det kan også bety at legen beveger seg inn i din private sfære – og det kan kreve mot fra begge parter.
Se mer

Det finnes mange historier om pasienter som skal ha blitt slått bevisstløse før en operasjon. Fra 1500-tallet ble
opium tatt i bruk i Europa, og dette utgjorde et stort skille i smertebehandlingen.

I 1522 klarte legen Paracelsus å fremstille et flytende og sterkt smertestillende stoff fra opiumsvalmuen.

Han kalte det laudanum, etter latin for laudare som betyr «å prise».

Mange priset dette stoffets virkninger i stor grad, særlig ble det populært blant befolkningens øvre lag – og mange ble avhengige.

I tillegg til laudanum var alkohol mye brukt som bedøvelses-middel, og fra 1700-tallet også lystgass.

Laudanum dugde imidlertid ikke nok til å døyve smertene under kirurgiske inngrep og i 1804 greide man å fremstille morfin fra opium.

Den medisinske sprøyten ble oppfunnet på midten av 1800-tallet og nå kunne legen sprøyte morfin rett inn i blodet til pasienten. På denne tiden begynte man også å lage kodein og heroin av opium.

Alle stoffer som har sitt utgangspunkt i opium kalles opioider, og de har en sterk smertelindrende effekt. Men det er stort problem, både med bivirkninger og avhengighet rundt disse stoffene.

SMERTESTILLENDE OG AVHENGIGHETSSKAPENDE: Opium fås fra melkesaften i den umodne kapselfrukten på opiumsvalmuen.
SMERTESTILLENDE OG AVHENGIGHETSSKAPENDE: Opium fås fra melkesaften i den umodne kapselfrukten på opiumsvalmuen. Foto: Getty Images

Skeptiske kirurger

1800-tallets kirurger var mer skeptiske til bruken av opiumprodukter enn leger ellers. Kirurgene kom fra en kultur der raske og skarpe snitt var en kunst, og smerte ble sett på som en del av behandlingen.

Men i 1846 ble eternarkosen tatt i bruk og det nye anestesifaget vokste frem.

4. mars 1847 ble etergass for første gang prøvd ved Rikshospitalet i Oslo. Fire år tidligere var det første keisersnittet utført av norske leger. Både mor og barn døde. I 1847 var tiden inne for eternarkose under en fødsel.

Kokain ble brukt som lokalbedøvelse, i alle fall fra 1884. Midlene lidokain og xylocain er begge utvunnet av kokain og har fått stor betydning for eksempel ved øyeoperasjoner.

Ryggmargsbedøvelse ble brukt første gang i 1899. Lokalbedøv­else, som regel fra kokainpreparater, sprøytes inn i ryggmargskanalen, og alle nerver nedenfor der bedøvelsen er sprøytet inn, lammes.

Epiduralanestesi som denne behandlingen kalles, brukes ofte ved fødsler.

Les også: Som 14-åring vurderte Camilla å ta sitt liv. Så tok hun et valg som endret alt

Magiske væsker

Sykdom og smerte har i flere kulturer vært forklart med trolldom, demoner, magiske væsker eller at det skyldtes solen, månen og stjernene.

I det gamle Egypt fikk onde ånder skylden for smerter som ikke kunne forklares med en skade. Egypternes leger mente det fantes spesielt viktige «kanaler» i kroppen. Disse ligner på det vi i dag vet om blod-, lymfe- og nervesystemet.

I det gamle India mente man at både smerte og glede kom fra hjertet. Smertens årsak kunne ligge i urealiserte drømmer, ønsker og begjær.

Det var først et godt stykke ut på 1900-tallet at smerte kunne lindres effektivt.

Frem til da var det vanlig å måtte tåle mye smerte i livet. Det ble sett på som et nødvendig onde som vanskelig kunne unngås.

Fortellingen om Job i Det gamle testa­mente er en historie om hvordan lidende skulle søke trøst i religionen. I mange religioner mener man at smerten er utviklende og bringer en nærmere frelsen.

GIR HÅP: Det er viktig at legen lytter til ordentlig til pasienten, sier professor Egil A. Fors.
GIR HÅP: Det er viktig at legen lytter til ordentlig til pasienten, sier professor Egil A. Fors. Foto: SPAFO Norge

– Ulike kulturer har observert og trolig påvirket hver­andre, sier professor dr. med. Egil A. Fors ved NTNU.

Han er også leder av Norsk forening for smertemedisin og overlege ved Coperio­senteret i Trondheim.

Les også: Anfallene kan vare i flere dager

Derfor føles det bra å gni på det vonde området

– Når du har slått deg og gnir på det vonde området, kjennes det bedre. Dette er fordi noen smerteblokkerende nerver stimuleres av at man trykker på dem, forklarer professoren.

Han tror det også var grunne ntil at for eksempel moxabrenning hadde effekt.

– Akutt smerte er kroppens varslingssignaler til hjernen, som når man er i ferd med å legge hånden på en varm kokeplate. Med kronisk smerte er det annerledes, for den er ikke et varsel om akutt fare. Men også kronisk smerte kan lindres gjennom å aktivere kroppens egen smerteregulering, forklarer professor Egil A. Fors.

Uttrykket «smerteport» stammer fra da man ble klar over at smertesignalene kan omformes på vei til hjernen. Teorien ble lansert i 1965, og etter dette ble det fart i forskningen på området: Smerten «skrus av» eller porten «stenges» hvis man, som nevnt, stimulerer blokkerende nerver.

– Det hjelper også hvis man har mental kontroll over situasjonen, er avspent og har tro på at man mestrer situasjonen. Angst, bevegelsesfrykt, sosial isolasjon, depresjon eller dårlig mestringstro har motsatt effekt og kan «åpne smerteporten» og føre til frigjøring av smertefulle biolog­iske substanser.

Det ble tydelig at det ikke er et en-til-en-forhold mellom skaden man har, og opplevelsen man sitter med. Soldater kan få store skader i en krigssituasjon, uten å merke det, når de er opptatt av å berge livet.

Et annet eksempel er et av de kjente bildene fra 22. juli-terroren, hvor en kvinne i Regjeringskvartalet hadde fått en stor treflis i hodet. Hun sa hun ikke merket noe smerte før hun ble gjort oppmerksom på gjenstanden. I slike krisetilfeller vil smerte komme i bakgrunnen, sier Fors, for smerten er ikke det man der og da opplever som mest farlig.

Les også: Disse tegnene betyr legetime

Ikke noe som heter innbilt smerte

– Så har du mer hverdagslige smerter. Magesmerter kan for eksempel oppfattes som en ufarlig bagatell. Eller man kan føle den samme smerten, med samme intensitet, og tro det er kreft. Da vil smerten oppleves som mye verre. Men mange typer smerte har ukjent opphav, det er ikke noe som heter innbilt smerte, sier professor Fors.

Han mener vi kan behandle smerte på smartere måter, om vi under­søker grundigere hvordan smertene oppstår.

– Pasienten må trygges ordentlig. Både pasienten og legen må være sikre på at man ikke har oversett noe. Først når man vet at det ikke ligger noe farlig bak, eller har kommet frem til at smerten ikke er noe som kan kureres, kan man gå videre og finne måter å mestre smerte på. Til dette finnes mange ulike teknikker, forteller Fors.

Akupunktur er én velkjent metode, strømbehandling, såkalt transkutan elektrisk nerve- stimulering «TENS», som stimulerer nerver som blokkerersmertenervene, en annen.

Fysioterapi, avspenning, hypnose og annen type psykologisk mestringsbehandling som eksempelvis kognitiv adferdsterapi, mindfulness eller korttids psykodynamisk behandling er blantmetodene smerteklinikkene anvender, og som virker både på kropp og sjel.

Medisiner kan også være til hjelp i noen tilfeller, som nervesmerter grunnet tilstander som diabetes, helvetesild, hjerneslag vedvarendevevsskade eller fibromyalgi, men har ikke noen stor plass ved kroniske smerter.

Les også: Overbelastning er ofte grunnen til denne sykdommen

Kilder: «Blod og Bein», Nasjonalbiblioteket, 2019, Store Norske Leksikon, Forskning.no

Denne saken ble første gang publisert 17/08 2020, og sist oppdatert 05/03 2024.

Les også