krigen i norge
Ingeborgs tullebilde fikk forferdelige følger
Ingeborg var en skøyeraktig kvinne og på en hyttetur sa hun ja til å stille opp på et tullebilde med gevær. Det fikk grusomme og smertefulle konsekvenser.
Gjennom nesten fem lange krigsår lå et fotografi på ei hytte ved Jonsvatnet, 17 kilometer fra Trondheim. Bildet viste tilsynelatende krigersk kvinne; Ingeborg Holm.
De som kjente kvinnen med venstrehåndshilsen til lua, poserende med et antikt gevær med bajonett, visste at bildet viste spøkefuglen Ingeborg som likte å kle seg ut og lage tullebilder.
Nazistene tilhørte ikke dem som kjente Ingeborg. Og da de fant bildet, var helvetet løs.
Lettsindig
Ingeborg Holm ble arrestert 2. februar 1945 da hun kom hjem fra nattskiftet. Fordi Ingeborg Holm jobbet med å vaske tog for NSB, ble hun mistenkt for å være med i en motstandsgruppe på jernbanen. Hun ble angitt av en kvinnelig nabo som var medlem i Nasjonal Samling. Naboen sladret om at Ingeborg tidligere hadde holdt kommunistavisen «Ny tid».
Gestapo var desperate etter å finne sabotører etter de mange jernbanesprengningene mot slutten av krigen. Fordi Ingeborg hadde jobbet i NSB i mange år og antagelig var kommunist, trodde det tyske sikkerhetspolitiet at hun kjente navnene på jernbanefolk i motstandsbevegelsen.
Vi Menn presiserer
I Vi Menn nr 1 2021 skrev vi om torturofferet Ingeborg Holm. Ved en feil falt dessverre noe av kildeangivelsen ut. Redaksjonen presiserer at artikkelen hadde Gogg Sæters bok «Torturert og tatt som gissel – Gåten Ingeborg Holm» fra forlaget Solum Bokvennen som en vesentlig del av kildegrunnlaget
Les også: (+) Kurt stjal våpen fra tyske soldater
Gestapo gjorde derfor en razzia på hytta til Ingeborgs venninne Dagny ved Jonsvatnet. Det var der de fant bildet som skulle få så voldsomme konsekvenser for den unge kvinnen. For nazistene så kvinnen de mistenkte iført i et uniformslignende antrekk med våpen.
I ettertid kan det fremstå som svært lettsindig av Ingeborg Holm å la bildet ligge åpent på en hytte så nær Trondheim hvor både Rinnan-banden og Gestapo var frenetisk aktive. Men det sier kanskje like mye hvor harmløst Ingeborg Holm selv opplevde bildet − kanskje ikke ulikt det mange i dag opplever når de har lagt ut bilder av seg selv, barn og barnebarn på sosiale medier.
Artikkelen er skrevet av Vi Menn: Bli abonnent * Vi Menns digitale arkiv * Motta nyhetsbrev
Ingeborg Holm var ikke dypt engasjert i illegalt arbeid, men hørte ulovlig NRKs radiosendinger fra London, og brakte meldingene videre til sine arbeidskamerater i NSB. Det var nok til at Gestapo trodde at hun var mer engasjert enn hun egentlig var. Derfor havnet togrenholderen i torturkammeret i kjelleren på det fryktede Misjonshotellet i Trondheim.
Les også: (+) Atle og Fredrik lurte tyskerne i flere år. Så tok de seg en kaffepause de skulle angre på
Propaganda-våpen
I kjelleren under gestapistenes hovedkvarter forsøkte nazistene å torturere frem opplysninger om Ingeborgs arbeidskamerater som drev med illegal virksomhet. Men Ingeborg Holm var en hard negl, og nektet å fortelle noe, trass i grov mishandling.
Derfor måtte nazistene gjøre bruk av Ingeborg Holm på annet vis:
Fra februar frem til april 1945 gjennomførte tyskerne en storstilt kampanje mot «jødedommen og bolsjevikene» i samarbeid med Nasjonal Samling. I kampanjen ble Ingeborgs navn en gjenganger i landets aviser – både små og store. Hun ble syndebukken i nazistenes propagandaoffensiv.
Les også: Virginia (26) ble med den 136 kg tunge filmstjernen på rommet – fire dager senere var hun død
En ulv i fåreklær
Ingeborg Holm fremstilles i Adresseavisen 10. april 1945 som «typen på de farlige mennesker som står bak parolene til den såkalte hjemmefronten». Den NS-kontrollerte avisen skrev også:
Beskrev torturen
Ingeborg Holm ble utsatt for en voldsom mishandling hos Gestapo.
Det skjedde i Misjonshotellet i Trondheim. Først slo to gestapister henne med gummibatong og lærrem med hale og knute, over hender og føtter. Deretter fortsatte de å slå henne fra nakken og nedover hele kroppen til hun besvimte.
Så ble hun hengt opp i «Stalins gynge». Det var en stokk som var festet til to tønner. Ingeborg ble hengt opp med stokken tredd under knehasene. Armene ble ført under stokken og bundet sammen, slik at underarm og hender låste leggene. Så hang hun slik, og gynget frem og tilbake – mens torturistene sparket og slo i tre kvarter.
Flere kom til og fortsatte med lugging, slag og spark. Til slutt ble smertene så voldsomme at kroppen ble helt nummen. Hun følte ingen ting. Huden ble flerret av, og blodårene på den ene leggen sparket i stykker. Muskelvev på den andre leggen ble knust.
«Det er fryktelig å tenke på at prester, lærere og folk som man skulle tro bedre om, lar seg forføre av den slags mennesker og naivt følger paroler fra denne kant. Ingeborg Holm er en ulv i fåreklær. Hun var medlem av en kvinneliga for fred, men var likevel med på de verste utskeielser når det gjaldt å forberede borgerkrig og brodermord her i landet».
Fylkesfører Henrik Robstad sto bak kampanjen. Hele forsiden i Aftenposten 23. mars ble brukt til temaet. Avisen skrev: «Kvinnelig jernbanefunksjonær tilstår samarbeid med sovjetrussiske utsendinger for å ødelegge jernbanen. Fylkesfører Rogstad fremlegger bevis for kommunistenes ledelse av «hjemmefronten».
Lenger ned i artikkelen kommer det detaljer om hva Ingeborg skulle ha «innrømmet». Det var alvorlige anklager, og kommunister ble kalt terrorister.
At Ingeborg Holm ikke hadde tilstått noe som helst, var ikke så nøye for folkene bak kampanjen.
Les også (+) Tyskernes siste udåd på norsk jord var brutal og grufull: «Dem e' dau alle!»
Adresseavisen brukte bildet
Adresseavisen var heller ikke snau. På sin førsteside – med bilde av Ingeborg og våpenet, lød ingressen: «Bolsjevikherredømme i Norge har lenge vært forberedt.»
Undertittelen lød: Ingeborg Holm og våpensmuglingene omkring 1930. Da Furubotn fra Moskva sendte direktiver til Norge».
Skulle man tro avisene og NS-fører Rogstad, hadde Ingeborg Holm mye å stå til rette for. Rogstad holdt en tale i Trondheim som ble overført til flere forsamlingslokaler samtidig. Flere tusen mennesker var til stede. De fleste var ikke nazister, men ble utkommandert til å høre på.
Trussel mot torturistene
Ingeborg Holm fikk hard medfart i ukene og månedene etter pågripelsen. Da freden truet okkupantene, ga gestaposjef Gerhard Flesch storangiveren Henry Oliver Rinnan beskjed om å ta med Holm som gissel under Rinnan-banden flukt opp i Verdalsfjellene på fredsdagen 8. mai. Der skulle Rinnan skyte Ingeborg Holm og et annet gissel, Magnus Caspersen. Rinnan-banden hadde torturert også ham, og «moret seg» i alkoholrus med å brenne inn hakekors i låret hans med en oppvarmede ildraker.
Flesch´ begrunnelse for at Rinnan skulle ta dem med seg under flukten, var at begge var blitt så grovt torturert at de ikke måtte bli levende vitner i rettsoppgjøret.
Les også: (+) Torstein fremsto som pratsom og jovial. I virkeligheten var han en iskald skuespiller
I andre uke av mai var Ingeborg Holm fortsatt i live, så vidt det var. Den da 51-årige kvinnen lå og skalv av kulde langt inne i de snødekte Verdalsfjellene. I et intervju med Vi Menn i 1980, fortalte hun at banden satte opp telt da de slo leir for kvelden. Gislene ble bundet på hender og føtter. Ingeborg fikk et tynt teppe over seg, men måtte ligge på snøen. Hun var plassert så langt fra Rinnans folk at hun ikke fikk noe nytte av varmen fra bålet de hadde tent.
– Det var bitende kaldt og de gjennomvåte klærne frøs fort til is. Jeg trodde jeg skulle bli gal. Kulden krøp nesten inn i sjelen. Vi lå flere titalls meter unna bålet, og så på udyrene som satt der og varmet seg – uten omsorg for oss. Det gjorde faktisk mer vondt enn selve frostsmertene. Selv torturen på Misjonshotellet bleknet, fortalte hun.
Befridd
De åtte dagene var lidelsene så store at Ingeborg bare hadde ett ønske; å få dø.
– Det er så grusomt å tenke på. At folk virkelig kan oppføre seg slik. Selv min verste fiende, om han enn het Henry Rinnan, ville jeg aldri ha behandlet slik, sa hun til Vi Menn.
Ingeborg Holm var ikke i form til å tåle strabasene hun ble utsatt for. Hun hadde sittet tre måneder i fengsel da hun ble hentet på Misjonshotellet 7. mai.
– Det var ikke rare greiene de hentet ut fra cellen den kvelden. Uker med tortur og all slags prøvelser hadde forvandlet meg til et sønderslått og ynkelig individ, sa Ingeborg Holm i 1980.
Les også: (+) Den fryktede Gestapo-sjefen ble truffet i hodet – det ble starten på blodbadet på Nesodden
Redningen kom 16. mai. Magnus Caspersen hadde greid å rømme og fikk varslet Hjemmefronten. 80 mann ble øyeblikkelig sendt ut.
– Det var tidlig på morgenen. Jeg så noen skikkelser som var annerledes kledd enn banden. Uten egentlig å tenke meg om, gjemte jeg meg bak en fjellknaus. Så ble det ropt: «Er det du som er gisselet?» Ja, svarte jeg og reiste meg med hendene over hodet. Så kom et par trauste mannfolk og la armene beskyttende om meg.
En vidunderlig varme
− Akkurat da opplevde jeg det mest fantastiske øyeblikket i mitt liv. Det var som om smertene og kulden4 forlot kroppen, og en vidunderlig varme strømmet gjennom meg. Jeg levde. Jeg var fri!
Men konsekvensene av tullebildet med børsa skulle forfølge Ingeborg Holm livet ut.
Hun ble aldri kvitt de omfattende skadene som hun ble påført under torturen. Balansenerven og ryggen ble ødelagt. Hun pådro seg også varige frostskader i føttene fordi hun var blitt tvunget til å gå i gjennomvåte beksømstøvler uten impregnering.
Les også: (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – her får han sjokkbeskjeden
Ingeborg Holm døde i 1984, 90 år gammel. Først som 80-åring fikk hun krigspensjon. Men hun er ikke glemt. Nå er det skrevet bok om livet til kvinnen som kom til Trondheim som 19-åring for å jobbe på hermetikkfabrikk og endte med jobb som renholder i NSB.
Kilde og bilder: «Torturert og tatt som gissel – Gåten Ingeborg Holm», skrevet av Gogg Sæter og utgitt ved forlaget Solum Bokvennen
Rinnan ble dømt for 13 mord
Henry Oliver Rinnan ledet Sonderabteilung Lola, en gruppe underlagt det tyske Sicherheitsdienst i Trondheim. Gruppen ble opprettet
i 1943. Den besto av i alt 70 norske angivere, torturister og drapsmenn, men de var aldri flere enn 30 samtidig.
12 medlemmer var kvinner.
Under dekknavn kontaktet Rinnanbanden folk som var antinazister. Gjennom disse infiltrerte banden den norske motstandsbevegelsen.
Først arbeidet angiverne aktivt i motstandsgruppen for både å vinne tillit og samle informasjon. Etter hvert ble nettverket rullet opp, og deltagerne arrestert og torturert hos Rinnan.
Minst 1000 personer ble torturert. Mange av dem ble sendt til tyske konsentrasjonsleirer.
Banden hadde ansvar for drap av 83 mennesker. Rinnan selv ble holdt ansvarlig for 13 drap. Sammen med elleve andre fra banden ble han dømt til døden. Etter en runde med anker, ble ti henrettet. Rinnan ble skutt på Kristiansten festning 1. februar 1947, 31 år gammel.
Denne saken ble første gang publisert 21/01 2021, og sist oppdatert 03/02 2024.
