MØT MANNEN MED NORGES «RÅESTE» VÅPENSAMLING
Kurt stjal våpen fra tyske soldater
Kurt Johannesen skaffet seg sin første rifle under krigen. Klikk.no har intervjuet mannen med den unike våpensamlingen på rundt tusen historiske våpen.
Som gutt under krigen stjal Kurt en rifle fra en tysk soldat. Senere fikk han hendene på duellpistolene til Vidkun Quisling, ulvegeværet til Henrik Ibsen, en mitraljøse fra «det ville vesten», og hundrevis av andre våpen som bærer en historie.
Men nå er 87-åringen med høreapparat på begge ører i gang med å avhende den rikholdige samlingen.
– Er det noen våpen du ikke har fått tak i?
– Nei, jeg har vært for «altetende», og har samlet på mange områder. Jeg har fått tak i det jeg skulle, men de fleste våpnene har jeg fått ved byttehandel, sier Johannesen til klikk.no.
Syvårig sabeljakt
På det meste inneholdt samlingen over 1000 våpen.
Det enkeltvåpenet han har brukt mest tid på å spore opp er en liten dansk-norsk grenadérsabel for kadetter fra 1761. Den brukte han syv å på å få tak i.
- Jeg er hverken med i Rotary, Lions eller Frimurerlosjen, så noe må jeg jo drive med. Goethe sa at samlere er lykkelige mennesker, og det kan jeg skrive under på, sa Kurt Johannesen til avisen Vårt Land i 2008.
Mens de spiste Napoleonskake, hentet samleren pistoler laget av Napoleons børsemakers pistoler.
- Disse pistolene har sannsynligvis Napoleon holdt i, sa Johannesen.
– Jeg fikk den til slutt i Norge, men jeg var flere ganger i Danmark på jakt etter den. Jeg har den fremdeles. En liten vakker sabel. Den var laget for unge gutter, som var kadetter på den tiden.
– I dag ville den kanskje kunne selges for rundt 10.000 kroner.
Sabelen er visstnok så sjelden at det er få salg å bedømme prisen etter.
– Fine familier ville at sønnene skulle bli offiser som grunnutdannelse. Det er mange store forretningsfolk som har gått befalsskole.
Selv er han fenrik, og gikk et troppssjefskurs på Dombås i 1952, der han fikk lede en egen tropp.
– Det var en måte å få billig ammunisjon på. Jeg stjal aldri mer enn det jeg hadde bruk for, ler Johannesen.
Han valgte ikke en militær karriere, men gikk inn i Heimeværnet som frivillig.
– Der var jeg med i femti år, og det har jeg hatt svært mye glede av.
Johannesen deltok i 50 meter fripistol, i Roma-OL i 1960.
– Der kom jeg på 24. plass og fikk hederlig omtale. Det var 42 varmegrader, og det tok på. Denne grenen er den vanskeligste av alle skyttergrener, og den gikk senere ut av det olympiske program. Jeg har seks NM-titler og fem norske rekorder.
Som karrierevei, ved siden av våpensamling og pistolskyting, har Kurt vært tekstilagent, og har blant annet solgt glidelåser til tekstilindustrien.
– Da industrien flagget ut til Portugal og Finland ble jeg mer aktiv som våpensamler.
Les også: (+) Slik fikk Kurt Johannesen tak i Quislings pistoler
Bajonett til fem kroner
Kurt forteller om en rekke kupp innen kjøp og salg av ting fra militært overskuddslager.
– Jeg kjøpte blant annet gamle, sjeldne bajonetter for fem kroner per stykk, som jeg senere fikk tre eller fire tusen kroner for.
– Jeg kjøpte Carl Zeiss 7 x 50 kikkerter for 250 kroner stykk. De kunne jeg selge videre for fire tusen per stykk.
– Har du mange våpen i samlingen som fortsatt fungerer?
- Du må betale et gebyr på 1000 kroner for å få våpenet godkjent som deaktivert.
- Omregistrering ved eierskifte er gebyrfritt.
- Det kreves ikke tillatelse fra politiet for å erverve, eie eller inneha et deaktivert våpen, men våpenet må registreres i nasjonalt våpenregister.
- Børsemakeren som deaktiverer våpenet vil sørge for melding til politiet slik at våpenet blir registrert på riktig eier. (Kilde: politiet.no)
– Nei, jeg samler på antikke våpen. Men som aktiv skytter har jeg jo forskjellige ting. Nå er det blitt veldig vanskelig å samle våpen, fordi det er kommet en streng våpenlov. Nå er det slik at plomberte våpen må registreres. Våpen er kulturhistorie. De dreper kulturhistorien med de våpenloven, sier Johannesen.
Armert Leca i veggene
Kurt Johannesen er gift, har barn og barnebarn. Han bor sentralt i Oslo, men våpentyver som tenker på å prøve seg har ingen enkel oppgave. Sikkerhet tar han på ytterste alvor.
– Hva har din kone sagt om våpensamlingen?
– Ikke noe spesielt.
– Hun synes ikke det ble for mye våpen liggende rundt i huset?
– Nei, hjemme har jeg bare hatt krutthorn. Mange krutthorn ligger i vitrineskap i stua. Men jeg har egne, fine lokaler til samlingen med armert Leca i veggene og 120 kilos ståldører. Doble sikkerhetslåser og alarm i alle rom.
– Har du gjort noe prisestimat på hele samlingen?
– Det kan jeg ikke komme inn på dessverre. Det er så uhyggelige priser. Jeg pleier å låse meg inn hvert år omkring nyttår, og så prøver jeg å legge sammen de ulike samleområdene.
Les også: (+) Kripos-Kato snakker ut for første gang
Stjal rifle fra tysk soldat
Da Tyskland okkuperte Norge organiserte Milorg lokal produksjon av flere hundre britiske Stengun.
Den norske varianten av maskinpistolen med et magasin på 32 patroner, var tilpasset kravet om at produksjonen skulle skje kamuflert.
Delene måtte lages på ulike verksteder, slik at til og med produsentene kunne holdes i uvitenhet om hva de faktisk laget.
Johannesen forteller at han hadde Norges største samling av Stengun, men han har kvittet seg med alle. Nesten alle.
– Jeg har littegrann plomberte ting tilbake, innrømmer han.
– Stengun var ikke spesielt gode våpen, men veldig billige å produsere. Det fantastiske er at tyskerne fant aldri noe produksjonssted. Det ble holdt hemmelig.
– Under krigen hadde jeg både Stengun og Schmeisser [også kalt M40, journ. anm.] og alt mulig rart i en alder av 12 år. Vi stjal fra tyskerne. Det måtte bli en viss balanse, så vi stjal fra hjemmefrontlagre også. Men mest fra tyskerne.
– Det var vel ganske farlig å stjele fra tyskerne?
– Ja, det var veldig farlig. Da tyskerne satte min far i fengsel skulle jeg hevne meg. Jeg løp rundt og kastet stein på tyske biler, og hadde tyskere løpende etter meg. Det var ingen som fikk lov til å leke med meg til slutt.
– Jeg ble tatt til slutt. Da hadde jeg stjålet en mauserrifle fra en tysk vaktsoldat nede på Filipstad. Den byttet jeg bort til en kar på Frognerseteren som skulle skyte ekorn med en mauserrifle. Han ble tatt for det og sladret på meg.
– Det ble masse spetakkel, men det gikk bra til slutt. Jeg var i mange farlige situasjoner.
– Møtte du noen gang Gestapo?
– Ja, vi ble tatt tre stykker i en kano. Vi hadde stjålet en blikkano. Ingen av oss kunne svømme. Vi skulle til Hovedøya, der vi visste det var en del å finne.
– Da vi var 250 meter fra land begynte tyskerne å skyte på oss fra Hovedøya. Det vi ikke visste var at det var en sone rundt Hovedøya man ikke kunne gå innenfor. Det gikk en torpedobåt fra Bygdøy som hentet oss, og fraktet oss tilbake til Bygdøy.
Johannesen forteller at der sto det en politibil som fraktet dem til Victoria terrasse, hovedkvarteret til det fryktet nazipolitiet Gestapo.
– Det var våren 1945, like før krigen sluttet. Det var alvorlige greier å ha med Gestapo å gjøre. Vi satt i forhør. Min mor var reist til Sverige for hun drev med illegale aviser. Den gruppen ble oppløst, og hun måtte rømme, mens min far satt på Grini.
Les også: (+) Arild (74) bor alene i spøkelsesbygd
Inndro 5000 knapper
Mange år etter okkupasjonen ble Johannesen innhentet av krigshistorien.
Han hadde svart på en annonse i Aftenposten om en våpensamling ved Fornebu som skulle selges.
– Jeg skulle kjøpe våpensamlingen. Vi satt og drakk kaffe, jeg og en gammel dame som hadde våpensamlingen. Vi kom inn på at min far hadde sittet på Grini. Hun spurte om navnet på min far. Jeg svarte Bernt Johannesen.
– Så tar hun Grini-fangeregisteret fra bokhylla, og der står ikke faren min oppført.
– Det viser seg at på starten av krigen var det nordmenn som gjorde registrering av fanger på Grini. I den tiden er det flere som er utelatt. Midt under krigen tok tyskerne over registreringen, og da ble det ordnung.
Johannsen forteller at han var med sin tante og leverte mat til sin far da han satt på Grini.
– Så det er sikkert at han satt på Grini. Han satt også i fengsel i Åkebergveien og i Møllergata 19.
– Han var med i Milorg og ble arrestert to ganger. Først 1,5 år for radioapparater som han hadde laget på kontoret sitt. Senere fikk han syv måneders fengsel for å nekte jernbanevakt.
Johannesen har et papir der det står at farens hans måtte tåle inndragning av 5000 knapper.
– Knapper med Kongelig norsk seilforening. Det er ganske morsomt.
Faren til Kurt pleide å fortelle en historie fra Grini som han «fikk høre 100 ganger».
– Fangene vasket rommet annenhver dag. Så var det inspeksjon. Til gulvvask brukte de en tiliters sinkbøtte. Den sto midt på gulvet. Nazisten som hadde inspeksjon fant ut at en kvadratcentimeter i et hjørne ikke var vasket, så han sparket vannbøtta overende. Min far måtte vaske opp alt vannet. Det syntes han var så jævlig at den historien sluttet han aldri med, sier den avtroppende våpensamleren.
Les også: (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år, visste ikke at krigen var slutt
Papegøyeskyting
Johannesen viste frem våpensamlingen sin på Natura-utstillingen på Hellerudsletta i 1986.
Han blir omtalt som tekstilagent, bosatt på Stovner.
Aftenposten skriver at samlingen hans omfatter 400 skytevåpen, 100 blankvåpen - sabler, dolker, bajonetter, krutthorn, samt 170 tollekniver.
– Jeg har en tysk marinedolk som stammer fra stumtjeneren i en restaurant. Jeg var 11 år da jeg fikk tak i den, sa Johannesen.
Det står videre at han hadde geværer som viser utviklingen fra luntelås, via Leonardo da Vincis hjullås, til snapplås og flintlås.
Samlingen inkluderte elefantrifler og 21 kg tunge geværer for papegøyeskyting:
– En papegøye av tre ble stilt opp, og den som greide å skyte av den største trebiten, hadde vunnet. Sporten har gitt oss uttrykket «å skyte papegøyen» eller «å skyte gullfuglen».
– Følger EUs våpendirektiv
– Ny våpenlov tar fortsatt høyde for at det skal være lov til å samle våpen i Norge, skriver kommunikasjonsrådgiver Andreas Bondevik i Justis- og beredskapsdepartementet i en epost til klikk.no.
– Den nye loven stiller krav til registrering også av deaktiverte våpen, selv om de ikke krever tillatelse fra politiet til erverv og besittelse. Dette følger direkte av EUs våpendirektiv som Norge er bundet av.
Når det gjelder funksjonsdyktige samlevåpen, opplyser Bondevik at man tar særskilt hensyn til at våpen kan ha særlig kulturell eller historisk verdi.
– Det fremgår derfor av lovens § 26 tredje ledd at det kan gjøres unntak fra merking for å unngå at merking kan ødelegge den kulturelle eller historiske verdien av skytevåpenet.
Denne saken ble første gang publisert 20/01 2021, og sist oppdatert 21/01 2021.
