KRIGENS MEST DRAMATISKE SKUDDVEKSLING?
Han sto bak blodbadet på Nesodden
De tre Milorg-gutta var omringet av 49 tyskere under ledelse av sjefen for Gestapos mest fryktede avdeling.
Tre Milorgsoldater forskanset seg i et sommerhus med en radiosender, våpen og ammunisjon. Alle som opererte radiosendere risikerte å bli torturert eller drept hvis de ble tatt av Gestapo. Da den nådeløse nazisten Siegfried Fehmer stormet huset valgte de tre nordmennene å sette hardt mot hardt. De bet fra seg med et regn av kuler og granater.
Utrolig nok er blodbadet frem til nå bare fragmentarisk skildret i historiebøkene. Her er for første gang «hele historien» om det dramatiske oppgjøret 4. juli 1944. Saken inkluderer også et eksklusivt intervju med sønnen til en av de drepte krigsheltene.
Iskald og nådeløs etterforsker
Gammeltorpet står det på en portstolpe i Vardeveien 5 på Flaskebekk, et par kilometer sør for Nesoddtangen.
Det hvite huset ligger vakkert omkranset av frodige løvtrær i en bratt skråning med fritt over Oslofjorden. Huset fikk en viktig rolle i motstandskampen. Men hvordan klarte Gestapo å finne huset?
I 1943 ble nazisten Siegfrid Wolfgang Fehmer ved Gestapos Oslo-avdeling ble forfremmet til Kriminalrat og SS-Hauptsturmführer (kaptein).
Fehmer bodde i Gabels gate 46 på Frogner med sin schäferhund, Schock. Som vi kommer tilbake til, ble Fehmers hengivenhet for hunden skjebnesvanger.
Fehmer var trolig den viktigste brikken i okkupasjonsmaktens kamp mot Milorg.
Fehmer lærte seg flytende norsk og beskrives som en meget dyktig etterforsker og en kvinnebedårer med et vinnende smil.
Men han jaktet ned sine fiender iskaldt og nådeløst. Vitnesbyrd fra motstandsfolk som ble mishandlet av Fehmer i avhør er rystende lesning.
Les mer om Fehmer her: Anne Marie ble gestaposjefens elskerinne
Tortur med bakgrunnsmusikk
Det er grundig dokumentert at Fehmer brukte svært brutale metoder for å innhente informasjon.
Motstandsmannen Oscar Midtskau var en av mange nordmenn som ble torturert av Fehmer.
På Gestapos hovedkvarter på Victoria Terrasse, 24. november 1941, deltok Fehmer i tre timers mishandling av Midtskau.
En kølle av gummi og finerplater surret sammen med isolasjonsbånd ble brukt til å slå fangen bakfra. Han ble slått bevisstløs og falt i gulvet.
Videre ble Midtskau slått med kølle over ryggen, setet og lårene. En tysker «kastet seg fra stående stilling med knærne mot magen hans mens han lå på gulvet». Under avhøret ble trepinner stukket under seks av Midtskaus fingre, i tillegg til at han ble pisket under fotsålene, fikk sko kastet i ansiktet, osv.
Midtskau overlevde avhøret på tross av alvorlige skader, og fortalte at «under torturen lød dempet musikk av Mozart fra en radio». Og da gjenstår minst 19 andre av Fehmers torturofre vi ikke har nevnt.
Les også: (+) Sigmund (76): – Derfor stjal jeg en russisk grensepåle
Blodbad på Nesodden
- Wagle gjennomførte styrmannsskole og radiotelegrafistskole.
- Bakgrunn fra Kompani Linge og opererte under dekknavnet «Håkon 2», senere «Håkon», og i 1943 fikk han dekknavnet «Laffen».
- Arbeidet med radiosamband mellom Milorgs sentralledelse og Forsvarets Overkommando i London.
- Hadde først en sender i Nordmarka, senere ble den flyttet til Asker.
- I juni 1944 ble en radiostasjon med Wagle som sjef etablert på Flaskebekk på Nesodden.
- 4. juli 1944 ble stasjonen med tre mann omringet av tyske styrker, og alle de tre nordmennene ble drept.
- Tildelt Krigskorset m/Sverd post mortem i 1949. (Kilder: Wikipedia og Ivar Wagles sønn. Tell Christian Wagle.)
Rundt 10. juni 1944 rigget tre unge Milorgmenn seg til med en radiosender i et sommerhus kalt Gammeltorpet, med adresse Vardeveien 5 på Nesodden, en liten fergetur fra Oslo sentrum. De fikk låne huset via bekjente.
- Milorg-senderen på Flaskebekk ved Nesodden ble opprettet ca. 10 juni 1944, og ble raidet av Gestapo 4. juli.
- Corncrake ble dervet av Ivar Wagle, hans bror Tell Christian og Leif Karlsen. Alle ble drept da Gestapo støttet av 40 tyske soldater stormet stasjonen i et forsøk på å ta dem levende.
- Milorgs farligste fiende Siegfried Fehmer ble hardt skadet i aksjonen, og trolig ble fire tyskere drept.
- Corncrake holdt til i sommerhuset Gammeltorpet, som senere ble bygget om til en moderne privatbolig.
- 8. mai 1989 ble det avduket en minnetavle på Flaskebekk av tidligere Milorg-sjef og forsvarsminister Jens Chr. Hauge (1915-2006).
Leder for stasjonen var radiotelegrafist og instruktør Ivar William Wagle (30), aka «Laffen», med bakgrunn fra Kompani Linge. Hans yngre bror Tell Christian Wagle (24) var også med.
Tredjemann var radiotelegrafist Leif Kyrre Karlsen (24) fra Askim, som hadde vært med i Milorg siden 1941.
Stasjonen fikk kodenavnet Corncrake.
Bortsett fra Siegfried Fehmers egen rapport finnes det svært lite av førstehåndskilder som beskriver hendelsen, etterson Gestapo ødela arkivene sine på tampen av krigen.
Karen Beate Granerud (1929-2006) var nabo til Gammeltorpet med ett hus imellom. Sommeren 1944 var hun 15 år gammel.
Les også: (+) I denne hytta gjemte nordmenn seg under krigen
– Far reagerte nok litt på at guttene hver gang de kom med båten hadde med seg så store og tunge pakninger. Likevel levde vi hele tiden i den tro at de var studenter som bodde i sommerhuset mens de studerte, sa Granerud til avisa Amta i 1994.
- Milorgmann og radiotelegrafist Kristian Finborud (1908-2002) hjalp Wagle-brødrene da de opererte i Nordmarka, før de flyttet stasjonen til Nesodden.
- I et minneskrift på finburud.net står det at Finbodrud fikk i oppdrag av Milorgledelsen å hjelpe Waglebrødrene med å kontakte London.
- Siden det var sykdom i Waglebrødrenes gruppe ble Finborud med til et sende/mottakersted i Bærumsmarka.
- Senderen var plassert på en berghylle nedenfor toppen av Tjæregrasshøgda, på 484 meter over havet så mottager og sendeforhold var gode.
- Her var det vanskelig terreng og Finbodrud mente det var et sikkert sendested med flere fluktmuligheter hvis stedet ble funnet ved krysspeiling.
- En av Waglebrødrene og Finbodrud måtte sykle fra byen og opp i marka og det var også et stykke å gå så det var tungvint å komme fram. Det lå håndvåpen i rypesekken de hadde på ryggen og over våpnene var det kamuflasje som bærpellere og bærspann.
- Da Waglebrødrene planla å flytte senderen til Nesodden, sa Finborud at han syntes det var ufornuftig på grunn av fare for oppdagelse ved krysspeiling og vanskelige fluktforhold på Nesodden som lett kunne avsperres.
4. juli 1944 aksjonerte Fehmer mot Milorgstasjonen Corncrake. Dette var en knapp måned etter at allierte styrker gikk i land i Nordmandie, og tre måneder før Hitlers bunker i Berlin sto nøkkelferdig.
Planen var at nordmennene skulle tas levende.
– En kollega av Corncrake-karene, Normann Gabrielsen, kalt «Engelen», skulle besøke kameratene på Flaskebekk denne søndagen. For en gangs skyld forsov han seg og kom for sent til Nesoddbåten fra Oslo, skriver Steinar Brauteset i sin biografi om Fehmer.
Tyskerne skal ha klart å peile seg frem til at det måtte ligge en sender i et av de seks husene på et 50 ganger 70 meter stort område på Flaskebekk.
Utifra sendetiden regnet Gestapo med at det måtte være en Milorgsender. Kriminalsekretær Stehr hadde laget en skisse av området noen dager i forveien. 40 tyske luftvernsoldater fikk ordre om å avsperre området. I tillegg hadde Fehmer med seg åtte mann fra Gestapo.
- Nazistisk polititjenestemann i det tyske hemmelige politi Gestapo i Norge fra 1940 til 1945.
- Er blitt kalt Milorgs farligste feinde. En effektiv etterforsker og beryktet forhørsleder som også selv utførte grov tortur.
- Utdannet jurist i 1933. Meldte seg inn i det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP i januar 1930, og bestemte seg for å bli politimann for å fremme Hitlers sak. Høsten 1934 ble han ansatt i det politiske politiets hovedkvarter i Berlin, det senere RSHA (Reichssicherheitshauptamt).
- I april 1940 var Fehmer ved samme politikurs som den senere politisjefen i Norge, Heinrich Fehlis, da han fikk ordre om å melde seg i hovedkvarteret i Berlin “med sportsutstyr”. Sammen med omkring 200 andre tjenestemenn fra Sicherheitspolizei (Sipo) kom han 29. april med fly til Oslo, der Fehlis fordelte dem på forskjellige avdelinger.
- Fehmer var da Kriminalkommissar og SS-Obersturmführer (løytnant).
- Han ble sjef for en underavdeling av Gestapo (Geheime Staatspolizei), Referat IV E 2, som skulle etterforske spionasjesaker og koordinere dette arbeidet for hele landet. I januar 1943 ble han forfremmet til Kriminalrat og SS-Hauptsturmführer (kaptein).
- I februar 1945 ble Fehmer sjef for Oslo-avdelingen av Gestapo, avdeling IV.
- Han var meget dyktig som kriminaletterforsker, og var en like dyktig som dristig leder under aksjoner i felten.
- Alvorlig skadet under en aksjon mot en av Milorgs radiosendere i Oslo 4. juli 1944, da han fikk et skudd i hodet, brudd på skallen og sår i overarmen av håndgranatsplinter, noe som førte til to måneders sykepermisjon.
- På Fehlis' ordre utarbeidet Fehmer reglene for bruken av tortur under forhør i Norge. Han ledet også forhørene av en rekke kjente motstandsfolk, og det hendte at han selv utførte meget hard tortur, men som regel overlot han grovarbeidet til medarbeiderne. Under rettsoppgjøret ble han dømt for i alt 20 forhør med tortur.
- Da de tyske okkupantene i Norge kapitulerte i mai 1945, forsøkte Fehmer å stikke seg vekk blant Wehrmacht-folk, men ble arrestert etter få dager.
- Hadde et utseende som gjorde inntrykk på venner og fiender. Høyreist og sterk, med blondt hår og blå øyne. Overfor de norske politifolkene forklarte han seg på flytende norsk.
- Fehmer brukte alle sine evner under rettssaken mot ham. Han kunne bevise at han hadde hjulpet enkelte fanger, men tiltalepunktene var alvorlige og omfattet grov tortur, til dels med døden til følge. 27. juni 1947 dømte Eidsivating lagmannsrett ham til døden, Høyesterett stadfestet dommen 24. februar 1948 – mot to stemmer.
- 16. mars 1948 ble Fehmer skutt på Akershus festning i Oslo. Kilde: snl.no
Per Ratvik skriver i artikkelen Oslofjorden under okkupasjonen, at Corncrake ble lokalisert gjennom et samarbeid mellom Stork peilefly, en fiskeskøyte fra sjøsiden og to peilebiler fra landssiden. I tillegg ble soldater med små kasser på ryggen i all hemmelighet plassert i terrenget.
Les også: (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – men det var ett problem
Skutt gjennom hodet
Fehmer gikk som vanlig selv i spissen for aksjonen, og det første huset han stormet viste seg å være nettopp Milorgstasjonen han var på jakt etter, ifølge hans egen rapport.
Siden den store hoveddøren var låst, prøvde han en sideinngang, knuste døren og kom inn i et kjelleraktig rom. Gestapo-sjefen hørte lyder fra en «mellometasje», og klatret opp liten stige som førte opp til mellometasjen.
Fra toppen av stigen så han munningsflammen fra en pistol holdt av en ung mann, synlig gjennom en døråpning.
– Allerede det første skuddet traff meg rett under venstre øyet og gikk gjennom hodet mitt. Jeg falt om på gulvet, skriver Fehmer i rapporten sin.
En Gestapo-mann kom sjefen til unnsetning og fyrte løs mot døråpningen med maskinpistol. Døren ble smelt igjen. Deretter oppdaget Fehmer at en håndgranat landet like ved ham i det halvmørke rommet.
– Før vi kunne se nærmere etter, detonerte håndgranaten og såret mine to medarbeidere fra Gestapo alvorlig. Fordi jeg lå på gulvet da granaten eksploderte, ble jeg ikke truffet av granatsplinter.
Kriminalrat og SS-Hauptsturmführer (kaptein) Fehmer er nå nede for telling. Han klarer ikke å reise seg opp, og befinner seg i en «håpløs stilling i det vinkelkrokete huset». Gestapistene Schubert og Roever blir beordret til å forlate huset sammen med sjefen.
Les også: (+) Viggo (22) dro til Geiranger og presenterte seg som politi – det ble starten på en utrolig historie
Truffet av granatsplinter
Utenfor klarer Fehmer å hente seg inn og roper nye ordre. Den sterke blødningen fra nese og munn er så godt som stanset, og han overtar sikringen av et vindu, ifølge hans rapport.
Men den fryktede nazisten klarer knapt å summe seg før «6-7 håndgranater» kastes fra de nederste kjellervinduene.
De første håndgranatene kastes ikke langt nok til å ramme tyskerne. Men det gjør de siste to, som ifølge Fehmer eksploderer bare noe få meter unna.
– Jeg våget ikke å legge meg ned for å søke dekning, fordi jeg fryktet at det skulle bli skutt mot oss fra vinduene i huset. Derfor siktet jeg i knelende tilstand fortsatt mot vinduene.
Fehmer blir truffet av en «usedvanlig stor splint» fra den første håndgranaten som ruller rundt hushjørnet. Nok en granat ruller rundt hushjørnet og eksploderer, og Fehmer blir truffet av en splint i høyre overarm.
– Til tross for at granatsplinten jeg fikk i hodet hadde gjennomboret skallen på to steder, mistet jeg ikke bevisstheten. Det var røntgenbildene senere som viste skadene.
Les også: (+) Nazienes glemte nakenfester endte i fiasko
Skyter vilt om seg
Ifølge Fehmer er det neste som skjer at tre unge menn gjør et voldsomt utbruddsforsøk fra huset. Fehmer gir ordre om å ikke skyte mot utbryterne.
– De var mellom oss og våre dekningsmannskaper som løp bak en hekk, og jeg håpet at de skulle klare å pågripe de tre uten å skade dem.
En av peilemannskapene gjør en fatal tabbe. Han har inntatt en posisjon som er «helt imot forutsetningene», bak en stein i trappen som leder fra huset og opp til veien.
– De tre utbryterne skjøt og drepte denne mannen i det de løp fordi ham. Da de på sin videre ferd støtte på dekningsmannskapene, skjøt de vilt om seg med maskinpistolen og skadet en av mannskapene med et skudd i det ene benet. Nå måtte også disse mannskaper bruke sine skytevåpen.
Fehmer skriver i rapporten sin at to av nordmennene blir drept i skuddvekslingen, mens den tredje blir skadet og dør etter noen timer.
Soldater bak hver stein
Nabo Karen Beate Granerud forteller om hendelsene på Flaskebekk i 1944:
– Det var sommerferie og strålende flott vær før det om ettermiddagen braket løs. Vi barna var ute og lekte og hørte salvene fra tyskernes maskingevær. På et øyeblikk vrimlet det av dem i området og vi løp inn, livende redde.
– Langs veien forbi huset vårt var det store stabbesteiner på den tiden og det lå tyskere med våpen bak hver stein bortover. I tillegg lå det tyske soldater bak alle ripsbuskene i hagen vår og det var vill skyting, sa Granerud til Akershus Amtstidende.
Gammeltorpet ble gjennomsøkt, men sensitive dokumenter og utstyr var ødelagt. Tyskerne tok hånd om sine sårede. I alt fire tyskere skal ha blitt drept. Likene av nordmennene ble fotografert. Fehmer skriver at han etter å ha fått legehjelp på stedet, reiste i en «alminnelig tjenestebil» til Sinsen krigslasarett.
Røntgenbildet skal ha vist at en kule fra en pistol med kaliber 7.65 satt fast i knokkelen i den øverste halsvirvelen hans.
– Det at kulen ikke hadde slått gjennom halsvirvelen, kan forklares ved at jeg ble truffet i en avstand av bare ca. 4 meter fra skuddvåpenet, og da hadde kulen ennå ikke fått full gjennomslagskraft, og at kinnbenet under øyet der kulen gikk igjennom var usedvanlig kraftig og dempet kulens slagkraft, skriver Fehmer.
Man må ta høyde for at Fehmer i sin fremstilling kan ha smørt på betraktelig i egen favør
To spørsmål ved Gestapo-raidet gjenstår:
Hvordan døde Ivar Wagle? Ble Corncrake-gruppen ble varslet i forkant av Fehmers norske elskerinne?
– Skyter rygg mot rygg
Per Ratvik skriver at det var ingen øyenvitner til stede under aksjonen på Flaskebekk, men han har likevel dannet seg et bilde på basis av tyske og norske rapporter i forbindelse med Fehmers sak, og samtaler med guttenes venner.
I Ratviks versjon er Tell Christian Wagle og Leif Karlsen ute og svømmer mens en båt med 30 tungt bevæpnede tyske soldater går i land 150 meter unna. Nordmennene klarer akkurat å komme seg opp til huset før Fehmer ankommer med bil og iverksetter operasjonen.
Etter å ha løpt ut av huset og skutt seg vei opp trappen, stopper Ivar, Tell Christian og Leif i veien og skyter «rygg mot rygg» i tre retninger.
De har stengun og coltpistoler. Tell Christian er fremdeles «bare i badebuksen», skriver Ratvik.
– Soldatene fyrer nå vilt mot de tre som løper siksak oppover veien. Ved porten til Magne Svendsens hus blir Leif truffet og faller. De to andre fortsetter mot Flaskebekksvingen. Leif er hardt såret men klarer likevel å kaste en håndgranat mot Holstein som løper forbi etter de to andre. Holstein ser granaten, som har en lunte på fire sekunder, og sparker den tilbake. Dette blir slutten for Leif.
– Wagle-brødrene når veiskillet uten å bli truffet. Begge snur seg og ser etter kameraten. Bak en av de tyske bilene som står parkert i svingen, smeller det fra en maskinpistol. Ivar blir drept og Tell Christian dødelig såret.
Ratviks beretning ender med at Fehmer finner ødelagt ustyr og brente papirer i huset. Tell Christian skal ha blitt bragt til militærleiren på Varden, der han skal ha dødd «uten å ha gitt Gestapo en eneste opplysning».
Les også: (+) Hitlers norske tabber
På besøk hos Kong Haakon
77-år gamle Tell Christian Wagle var ett år gammel da hans far Ivar Wagle, og onkel Tell Christian, ble drept i Gestapo-aksjonen.
– De begynte i Nordmarka. Så flyttet de til Asker og ble sporet opp der. Huset på Nesodden var ment å være et veldig midlertidig tilholdssted, sier Tell Christian Wagle til klikk.no.
– Husker du når du ble fortalt om Corncrake og hvordan du reagerte på det?
– Det var relativt sent etter selve hendelsen. Jeg var på slottet med min mor og hentet en medalje i 1949. Da visste jeg jo hva det var. Medaljen ble overlevert av Kong Haakon. Det var Krigskorset med sverd, og det gjorde et dypt inntrykk. Jeg husker mannen og situasjonen, men akkurat hva som ble sagt husker jeg ikke. Han snakket dansk, så jeg sa at «Jeg forstår ikke hva du sier». Men jeg forsto det vel etterhvert.
– Jeg tror vi var alene i audiens på slottet. Det var ikke noen felles overrekkelse. Vi har medaljen ennå. Vi fikk også overrakt en krigsmedalje for min onkel Tell Christian, men det var en annen kategori.
– Fehmer ble henrettet. Synes du det var en riktig straff?
– Ja, jeg er egentlig prinsipielt imot dødsstraff. Han hadde forvoldt ganske mye lidelse, men det går mer på det prinsipielle. Hvis det var noen som fortjente det så var det vel ham.
– Kan du si noe om din fars bakgrunn før krigsårene?
– Nei, det kan jeg faktisk ikke. Han hadde vært til sjøs. Jeg har hørt at han var medlem av Travellers Club.
Måtte flykte til Sverige
Wagle sier at Milorg hjalp hans mor og ham med å flykte til Sverige etter aksjonen på Flaskebekk.
– Milorg fulgte oss opp etter krigen. Da knyttet jeg kontakt med Jens Christian Hauge, Gunnar Kjakan Sønsteby, og flere andre som min far kjente både før og under krigen.
– Ivar Wagle sprengte seg selv i luften etter at broren Tell Christian og Leif Kyrre Karlsen var drept av Fehmer og hans menn, skriver Hjemmefrontmuseet.
Men ifølge Fehmers rapport ble alle de tre Cornkrake-karene drept av skuddsalver.
– Noen kilder hevder at din far sprengte seg selv for å ikke bli tatt til fange. Vet du noe om dette?
– Dette er det veldig ulike fortellinger om. Jeg har også hørt at dette var det min onkel som gjorde. At han gikk inn og åpnet ild og kastet håndgranat, ikke for å ta livet av seg, men for å drepe så mange tyskere som mulig. Men det er flere historier, og det var nok ikke min far [som sprengte seg selv, journ. anm.]. Han ble kraftig såret og døde som en følge av det, sier Tell Christian Wagle til klikk.no.
Les også: (+) Hitlers verste kvinnelige fangevokter og bøddel
Strid om «elskerinne-varsel»
I boken Krigen på Ringerike hevder forfatter Jan Helge Østlund at kort tid før raidet mot Corncrake skulle iverksettes, fortalte Fehmer sin norske elskerinne Anne Marie Breien om den nært forestående aksjonen.
Ifølge Østlund sendte Breien meldingen videre til Milorg.
Kontakten skal ha gått gjennom Knut Bergwitz-Larsen og videre til fru Elsa Endresen i Gabelsgate, som var sekretær for Sentralledelsen i Milorg. Endresen skal ha fått meldingen sent om ettermiddagen, og dermed rakk ikke Sentralledelsen å varsle radiostasjonen på Flaskebekk, ifølge Østlund.
- Milorg-radiostasjonen Corcrake lå i huset Gammeltorpet på Flaskebekk i halvannen måned sommeren 1944.
- Nåværende eier av huset, Petter Blakstad Schjelderup, bekrefter at han fant historiske rester da han overtok huset. Han har bodd i huset i 20 år, men sier han ikke kjenner historien utover det han har hørt av lokalhistorikere.
-Det var en bjelke med kuler i som vi ga til en lokal historiker på Nesodden, sier Schjelderup til klikk.no.
-Er det noe visuelt ellers i huset som peker mot krigen?
-Nei, ingenting.
-Huset er ganske detaljert beskrevet av Siegfried Fehmer, blant annet omtaler han en slags mellometasje. Er det likhetstrekk fortsatt med det opprinnelige huset?
-Nei, det tror jeg ikke. Det er gravet ut en kjeller, som nok var en mellometasje under krigen. Under krigen var det et sommerhus. I dag er det en påbygget helsårsbolig.
- Klikk.no har snakket med tidligere eier av huset, Yngve Derlick, men han hadde ikke noe å tilføye utover det nåværende eier sa.
- Ved en minneplakett i Flaskebekkveien holdes årlig en markering om hendelsene.
Frode Færøy, førsteamanuenis ved Hjemmefrontmuseet, mener det ikke er dokumentert at Anne Marie Breien varslet i forkant av raidet mot Corncrake.
– Jeg tviler på at Fehmer gikk i stor detalj om dette i sine samtaler med Breien. Hun hadde kontakt med en Milorg-kilde i Hønefoss. Det er ikke dermed sagt at varselet kunne nå frem. Man må ikke ta alt for god fisk rundt Breiens rolle som agent for motstandsbevegelsen.
– Det er ingen tvil om at hun gjorde en innsats for at fanger skulle løslates eller få en så mild behandling som mulig. Men at hun hadde en aktiv rolle som et varslerledd i forkant av arrestasjoner og razziaer, det er jeg skeptisk til sier Færøy til klikk.no.
Blant de drepte tyskerne på Flaskebekk var Fehmers radioekspert, kriminalsekretær Herbert Stehr. Dette skal ha vært et tungt tap for Fehmer, fordi planlagte saker på Stehrs bord ble henlagt. Stehr skal ha blitt skutt med maskinpistol gjennom en åpen skyvevegg.
– Han ville som den fjerde mann løpe inn i huset etter at jeg med to mann var gått inn der. Han ble truffet av 13 dødelige skudd, skriver Fehmer, som selv måtte ha flere ukers rekonvalesens.
Milorg-kvinnen Emma Krohg skal ha kjent Wagle-brødrene siden 1930. I Kroghs Milorg-rapport 11 . januar 1945 står det at brødrene Wagles far ble arrestert første natt Gestapo kom.
– Ivar Wagles kone og sønn ble eksportert ca. 10 dager etter. Eierinnen av huset på Flaskebekk ble arrestert og sendt til Tyskland. Etter 14 dagers forløp ble også brødrene Wagles mor arrestert, skrev Krohg.
Gestapo fortsatte opprullingen av radiosendere, men klarte aldri å knuse Hjemmefrontens radiosamband med England.
En som ble tatt av Fehmer høsten 1944 var Rolf Lindgaard, sjefen for Sentralledelsens stasjon på Radiumhospitalet, Tricorn Red. Lindgaard ble torturert av Fehmers underordnede, som innebar tommeskrue på tykkleggen og spark og slag fra 8-10 mann i en halvsirkel rundt ham.
I februar 1945 prøver Fehmer å forhøre Lindgaard på Akershus festning med «mildere» metoder, står det i Brauteset sin Fehmer-biografi.
Fehmer viser Lindgaard fotografier av de døde på Flaskebekk.
– Det er Laffen, sier Lindgaard.
Fehmer retter:
– Det var Laffen.
Nei, hevder nordmannen, enda så sterk Kriminalraten er i norsk, kan han gjøre små feil i grammatikken.
Les også: (+) Tabbe-piloten ble Hitlers yndling
Savnet hunden sin
Da Hitlers nazi-Tyskland lå i ruiner, og okkupasjonsmakten i Norge kapitulerte, prøvde den daværende sjefen for Gestapos Oslo-avdeling å «forsvinne» i mengden av avvæpnede tyske soldater.
Først fikk han satt av sin kjære schäferhund ved navn Schock hos en bekjent.
Planen var at Fehmer nå kunne la seg evakuere til Tyskland som en hvilken som helst annen soldat. 8. mai 1945 skal Fehmer ha fått ny uniform og ny identitet i en Luftwaffe-leir i Våler i Solør.
Reidar Hedemann skriver i boken Gestapo i Norge, at nå trodde Fehmer at «alt skulle gå bra».
- Den tidligere sjefen for avdeling IV var så sikker på det at han tok seg den frihet å telefonere til en av sine norske venninner. Samtalen gjaldt ikke noe annet enn at han ville vite hvordan det sto til med en schäferhund som han var meget glad. Samtalen ble plukket opp. Det ble Fehmer også.
Ifølge motstandshelten Max Manus, som hadde en lengre prat med Fehmer på cella etter krigen, hadde to Milorg-gutter lenge avlyttet en person uten at det kom noe vesentlig informasjon.
Men da de hørte snakk om hunden Schock, skjønte de at det handlet om Fehmer.
– En felle ble lagt, og en tysk sykesøster gikk rett i den. Hun tilsto at hun var sendebud for en mann, kontaktene ble rullet opp, og endte ved en «Obergefreiter» i en tysk leir.
– Og så midt på natten ble Fehmer vekket opp med en pistol i magen.
Kilder: Steinar Brauteset, Gestapooffiseren Fehmer. Milorgs farligste fiende. Odd Bergfald, Gestapo i Norge. Berit Nøkleby. Gestapo. Tysk politi i Norge 1940-45. Gunnar Sønsteby, Bak rapportene. Hjalmar T. Larsen, Oslofjorden, bind 2. Jan Helge Østlund, Krigen på Ringerike. Minneskrift over falne i Milorg D13. Reidar Hedemann, Gestapo i Norge: Mennene, midlene og metodene. Max Manus, Det blir alvor. Wikipedia. SNL. Akershus Amtstidende. Hjemmefrontmuseet.
Denne saken ble første gang publisert 30/09 2020, og sist oppdatert 19/01 2024.
