FORBRYTELSE OG STRAFF BLANT DYR:
Dyr som ble kjent skyldig i forbrytelser, risikerte grusomme skjebner
Drap, ødeleggelser og sex med mennesker er noe at det dyr har fått skylden for – og straff for opp gjennom historien.
I januar 1457 ble ei purke i Savigny i Frankrike funnet skyldig i å ha lemlestet og drept en fem år gammel gutt.
Hun ble idømt dødsstraff etter en kort rettsprosess og hengt fra et tre.
Morderpurkas seks små pattegriser ble også pågrepet og brakt for retten. De lå blodstenkte ved siden av liket av femåringen. Nå var det rettens oppgave å avgjøre skyldspørsmålet:
Hadde de seks grisungene vært med på det bestialske drapet? Eller hadde de uforvarende oppsøkt åstedet etter at gutten var død? I mangel på fellende bevis ble grisungene frikjent.
Historien fra Savigny er slett ingen enkeltstående hendelse. I middelalderens Europa ble dyr stadig stilt til ansvar for sine handlinger. Alt fra rotter til snegler, slanger, insekter, duer og delfiner kunne risikere å bli strafferettslig forfulgt om de ikke oppførte seg sømmelig. Ble de funnet skyldig, kunne straffen være både bortvisning eller offentlig henrettelse.
Mange av eksemplene på dyrerettssaker kjenner vi fra det store verket The Criminal Prosecution and Capital Punishment of Animals fra 1906.
Her presenterer sosiolog Edward Payson Evans rundt 200 eksempler fra tidlig middelalder frem til begynnelsen av 1900-tallet han har samlet inn fra hele Europa.
I 1596 ble det reist tiltale mot en flokk delfiner i Marseille. I 1542 ble seksten kyr og en geit stilt for retten i franske Rouvre.
I 1678 skjedde det samme med en gruppe snutebiller i Torino. På slutten av 1600-tallet ble en flokk duer tiltalt i Canada, mens noen termitter hadde oppført seg ugreit og ble stilt til ansvar i Brasil i 1713.
Les også: Gjøken: Psykopat med vinger
Hanen som la et egg
Et berømt eksempel fant sted i august 1474 i den sveitsiske byen Basel. Da sto en hane tiltalt for den «avskyelige og unaturlige forbrytelse å ha lagt et egg». Forsvaret hevdet at hanen ikke hadde onde hensikter, og at det bare dreide seg om en ufrivillig hendelse.
Aktoratet på sin side pekte på at haneegget var en klar indikasjon på at hanen sto i ledtog med satan selv. Derfor burde man ikke ta noen sjanser. Det sa retten seg enig i. Dermed ble hane og egg idømt samme straff som hekser vanligvis fikk på denne tiden: De ble brent på bålet.
i stedet kanskje blitt betegnet «hene». Foto: Pexels
Det store oppslagsverket nevner ingen dyrerettssaker fra Norge. Men to eksempler fra Danmark er kjent fra den tiden Norge og Danmark var i union. Det mest berømte av dem er fra landsbyen Als, hvor innbyggerne i august 1711 tok ut en stevning mot rotter, vannrotter og mus.
Dyrene ble bedt om å møte opp på bytinget i Als onsdag den 19. august klokken 10 for å få svare på klager og spørsmål om «den ulovlige skade, som de hadde påført korn, åker, eng og plen». Dyrene fikk beskjed om at de enten måtte erstatte skaden de hadde forvoldt, eller forlate byen.
Da dagen kom, møtte bare vitnene opp, og ingen av de tiltalte gnagerne. En uke senere ble gnagerne funnet skyldig. I dommen het det at skadedyrene ikke bare måtte forlate Als. De ble også forvist til havet.
Den detaljerte beskrivelse av hendelsen kommer fra Rinds Herreds Krønike og er omtalt av den danske antropologen Hans Christian Korsholm Nielsen i det danske tidsskriftet «Jordens Folk».
Les også: «Her vil jeg bo», tenkte nordmannen og slo seg ned på verdens mest ensomme øy
Middelalderens dyreprosesser kan gjerne deles i to: Én geistlig og én sekulær. De sekulære rettssakene var rettet mot enkeltdyr, vanligvis husdyr, som hadde skadet eller drept mennesker.
De geistlige var som regel rettet mot ville dyr, hovedsakelig rotter, mus eller småkryp. Disse rettssakene ble som vanligvis behandlet av kirkelige myndigheter og ført som tribunaler.
Fordi slike dyr ble sett på som Guds skapninger, som også fortjente sin plass i verden, kunne en typisk dom være at dyret eller dyrene ble bannlyst eller forvist til et annet område hvor de gjorde mindre skade.
Svin særlig utsatt
Korsholm Nielsen har lenge vært interessert i de spesielle rettssakene mot dyr. Til Vi Menn sier han at disse sakene blant annet reiser en lang rekke interessante spørsmål om hvordan tause dyr kunne ende opp som rettssubjekter.
– Trolig var det et forsøk på å kontrollere det som ikke kan kontrolleres, som for eksempel ulykker og annet uforklarlig. Ved hjelp av rettssakene kunne man skape en form for orden i kaoset og gi det meningsløse en slags mening.
Særlig kan det se ut til at svin var utsatt for rettsforfølgelse. Hans Christian Korsholm Nielsen tror det skyldes at mennesker og griser i middelalderen levde svært tett sammen. Evans skriver i sin berømte bok at det attpåtil var et gjengs syn at griser var spesielt ettertraktet for djevelen.
En mye omtalt rettssak mot en gris fant sted i Falaise i Frankrike i 1386. Der ble den tiltalte purka straffeforfulgt for barnedrap. Den ble kledd i herreklær, dømt og hengt i galgen på byens torg til skrekk og advarsel.
Les også: Derfor kan det være lurt å henge opp hårballer i hagen
Rettsforfulgt for seksuelle forbrytelser
I 1565 ble et muldyr og en mann dømt til døden i franske Montpellier. De to ble brent levende på bålet for å ha hatt en uanstendig relasjon.
Muldyret, som med nåtidens briller må sies å være offeret i saken, ble av samtiden ansett for å være like skyldig i ugjerningen som mannen. For å forhindre at muldyret sparket eller rømte, fikk den alle fire bena kappet av før den ble sendt i flammene.
200 år senere slapp et hunnesel heldigere fra det da hun og eieren ble tatt «in flagrante delicto» (på fersken). Aktoratet krevde dødsstraff. Tiltalen mot eselet ble imidlertid frafalt etter at en prest og flere landsbyboere fortalte at de hadde kjent eselet i fire år, og at hun alltid hadde oppført seg eksemplarisk. «I ord og handling er hun et ærbart vesen», hevdet de.
For eieren gikk det ikke like bra. Han måtte bøte med livet.
Katt – gyldig fraværsgrunn
Bjørn i fengsel
I Kasakhstan soner brunbjørnen Katja i dag livstid i fengsel. Hun fikk straffen i 2004 etter å ha skadet to mennesker.
Lik mange andre innsatte har også bjørnen Katja hatt et vanskelig liv. Allerede som bjørnunge ble hun holdt i bur ved en campingplass og vist frem som en attraksjon for gjestene. Det var her hun skadet to personer som ble for nærgående.
Fordi ingen dyrehager ville overta Katja, ble hun overført til et fengsel med rundt 700 innsatte, hvor hun fortsatt lever bak gitter.
De fleste dyrerettssakene ble kjennetegnet av at juridiske prosedyrer ble fulgt, skriver Korsholm Nielsen i sin artikkel. Det innebar for eksempel at det ble kjørt fulle rettssaker med anklager, vitner, dommer og ikke minst de anklagede dyrene. Dersom et dyr fikk oppnevnt en dyktig forsvarer, hendte det rett som det var at tiltalen ble frafalt.
Den danske antropologen trekker frem en episode fra en fransk landsby på begynnelsen av 1500-tallet, der en flokk med rotter ble beordret å stille for domstolene, tiltalt for å ha ødelagt en avling med bygg. Rottene møtte ikke opp.
– Den iver og oppfinnsomhet advokat Bartholomew Chassenée bruker i forsvaret av sine klienter er fantastisk morsom, forteller Korsholm Nielsen.
Gang på gang fikk Chassenée saken utsatt. Argumentene var at rottene flyttet fra by til by. At de var vanskelige å få tak i. At de ikke hadde fått ordentlig beskjed. Og ikke minst, at de var redde for sine erkefiender, kattene, som de måtte passere på vei til rettslokalet. Dommeren frafalt til slutt tiltalen, ettersom landsbyboerne nektet å holde kattene sine innendørs til rettssaken var ferdig.
I en annen sak ble det reist tiltale mot noen plagsomme biller i tyske Mainz. På grunn av billenes beskjedne størrelse og antall utnevnte dommeren en formynder. Han skal ha «forsvart dem med stor verdighet». Billene ble riktignok forvist fra området, men formynderen skal ha overbevist retten om at småkrypene fortjente å få avsatt et stykke land de kunne trekke seg rolig tilbake til.
Les også: (+) Rundt omkring i Norge finnes tusenvis av hemmelige hytter
Dyr som vitner
Dyrene kunne også bli innkalt som vitner, for eksempel i tilfeller der eieren var tiltalt for drap. Om eieren påsto at drapet skjedde i selvforsvar, og ingen mennesker hadde bevitnet hendelsen, ville eieren bare bli funnet uskyldig dersom han eller hun fikk støtte fra et dyr.
Den tiltalte måtte da sverge på sin uskyld foran husdyret, som regel en hund eller katt. Dersom dyret ikke sa noe, ville eieren gå fri.
Hengte elefanten Mary
I 1916 drepte sirkuselefanten Mary dyrepasseren sin. Dagen etter ble hun hengt foran en jublende folkemasse i Tennessee.
Mary var en fem tonn tung indisk elefant som på begynnelsen av 1900-tallet turnerte med et amerikansk sirkus. Elefanten var sirkusets store stjerne og ble presentert som verdens største levende landdyr.
Les også: Dette gjør du om du blir bitt av hoggorm
Plaget
Under en parade i Tennessee i september 1916 drepte Mary mannen som var hyret inn for å passe henne.
Ifølge beretningene gikk Mary fremst i opptoget med oppasser Red Eldridge på ryggen da tragedien inntraff. Eldridge var en hjemløs mann som hadde blitt ansatt dagen før. Han hadde derfor ingen erfaring med elefanter. Da Mary stoppet opp for å plukke opp en vannmelon fra veien, stakk Eldridge en spiss kjepp i henne for å få henne til å gå.
Elefanten reagerte med å slå Eldridge ned fra ryggen med snabelen. Etterpå tråkket hun på ham og knuste hodet hans med bena.
Skutt og hengt
Elefanten ble først forsøkt skutt. Men de fem kulene klarte ikke trenge dypt nok inn i elefantkroppen. Derfor ble det bestemt at Mary skulle henges som straff.
Den påfølgende dagen samlet over 2500 mennesker seg i byen Erwin for å få med seg den unike henrettelsen.
Om ettermiddagen den 13. desember ble en kjetting lagt rundt halsen på den 20 år gamle elefanten. En stor kran montert på en togvogn forsøkte deretter å løfte dyret. Ifølge Wikipedia feilet første forsøk fordi kjeden rundt elefanten røk, og Mary falt i bakken og brakk hoften. Den kvestede elefanten døde imidlertid på andre forsøk etter å ha hengt i ti minutter.
En dyrlege undersøkte liket av Mary, og fant ut at den store elefanten hadde hatt en alvorlig tannpine akkurat der Eldridge hadde stukket kjeppen.
Mary ble deretter begravet ved jernbanesporet.
Kilder: The Criminal Prosecution and Capital Punishment of Animals, Curious Events in History, Wired.com, Slate.com, aknielsen.wordpress.com, Weird History 101, New York Daily News, Wikipedia.
Denne saken ble første gang publisert 27/04 2021, og sist oppdatert 18/05 2021.
