Gjøken: Psykopat med vinger
Ikke er den interessert i noe langvarig forhold. Ikke er den interessert i å ta vare på sine egne unger. Den er utspekulert og nådeløs, og den manipulerer og utnytter andre fugler til egen vinning. Om gjøken var et menneske, ville vi sagt at den var helt ko-ko.
Isen kan gå, og bekkene kan fylles med vann. Hvitveisen kan presse seg opp ved kanten av kjerreveien, og ørreten kan ta sine første plaskvak i skogstjernet. Vi kan kjenne lukten av våt torv og la ansiktet varmes i sola. Men det er likevel ikke helt vår før gjøken galer over tretoppene.
Gjøken har en spesiell plass i gammel folketro. Noen vil ha det til at den bringer lykke, andre hevder den kan spå framtiden. På primstaven er 1. mai markert med en fugl, og denne dagen kalles Gauksmesse og markerer starten på sommeren.
Ifølge folketroen vil ulike hendelser inntreffe avhengig av hvilken retning du hører gjøken gale fra på Gauksmessa. Om den galer fra sør, vil kornet bli sådd i godt vær. Hører du gjøken gale fra nord, vil sykdom og død inntreffe. Kommer lyden fra vest, vil alt skje etter ditt eget ønske, og låter den fra øst, vil du få lykke i ekteskapet.
Tradisjonelt har vi altså stor tiltro til det som må være en av fugleverdenens største psykopater.
Les også: (+) Når biter fisken? Huggtabell 2020
Kullparasitt
Rundt én prosent av verdens fugler er det vi kaller kullparasitter. Det vil si at de legger egg i andre fuglers reir. Blant disse tilhører cirka 50 stykker – omtrent en tredjedel – gjøkfamilien. Og av gjøkfamilien har vi én fugl i Norge: Den vi simpelthen kaller for gjøk.
– Gjøken er en langdistansetrekker som er i Norge bare et par måneder om sommeren. De kommer i begynnelsen av mai, og de fleste drar tilbake til Afrika i løpet av juli, sier Bård Stokke, forsker ved Norsk institutt for naturforskning.
Han har studert gjøken i 20 år, og forteller at fuglene overvintrer i Kongo-området før de flyr til Vest-Afrika ved juletider. Der blir de til de reiser strake veien nordover igjen for å pare seg om våren.
– Det er bare hannene som sier ko-ko. Den lokker til seg hunnene slik at de parer seg, og så drar de hver til sitt. Det er et veldig promiskuøst forhold. Resten av tiden sitter hunnen stort sett i et tre, eller et kratt, og følger med på hvor vertsfuglen bygger
reiret sitt, sier Stokke.
Dyreverdenen, eller i dette tilfellet fugleverdenen, er ikke ond. Den er styrt av instinkter og gener. Men i den grad vi kan overføre menneskers egenskaper til fugler, må gjøken sies å ha sterke psykopatiske personlighetstrekk.
Biologisk klassifikasjon: Fugl i gjøkefamilien.
Utbredelse: Europa og Afrika, og det meste av Asia.
Habitat: Gjøken finnes over hele landet fra kyst til høyfjell.
Føde: Insekter og larver, men en særlig forkjærlighet for sommerfugllarver.
Kjennetegn: Mellom 32 og 36 cm lang. Grå og lysegrå farge, med mørke tverrstriper under. Halen og vingene er lange og smale. Den sitter med vingene ned og halen opp, og flyr lavt og hurtig. I tillegg galer hannen sitt karakteristiske «ko-ko».
Gjøken finner nemlig en vertsfamilie for sine egne egg. Den leter opp andre fuglers reir, fjerner ett av eggene og spiser innholdet, før den legger sitt eget egg. Dette vil være litt større en vertsfamiliens egg, men ellers ligne i form og farge.
– Til vertsfamilie velger gjøken den fuglearten den selv vokste opp hos, sier Stokke.
Les også: Slik sover du godt i en hengekøye
Evolusjonskappløp
I Norge vokser minst 80 prosent av alle gjøker opp hos heipiplerka, som er en liten, gråbrun spurvefugl som er vanlig i enger og lyngheier i fjellet og ved kysten.
– Det er mange som tror at gjøken titter oppi reiret og ser hva slags egg den skal legge, men det er jo ikke sånn det fungerer. Gjennom evolusjonen har gjøken blitt ganske flink til å produsere egg som ligner vertsfamiliens. Samtidig blir vertsfamiliene flinkere til å kjenne igjen fremmede egg i reiret sitt, sier Stokke.
Dette fører på en måte til et evolusjonskappløp. Gjøkens egg ligner mer og mer på vertsfamiliens egg, mens vertsfamilien gjør sitt beste for å produsere egg som er vanskelige å imitere.
– Jeg pleier å sammenligne det med bankvesenet, som produserer sedler med tråder og vannmerker som gjør det vanskeligere for falskmyntnere å etterligne, sier Stokke.
Les også: Derfor kan det være lurt å henge opp hårballer i hagen
Gjøkestammer i Europa
Vi har minst 25 gjøkestammer i Europa. Det er samme art, men de forskjellige hunnene har spesialisert seg på å imimiterelike egg fra ulike vertsfamilier.
Danske prester samlet inn over 1000 gjøkeegg på 1800-tallet. Takket være grundig kategorisering, har dagens forskere kunnet påvise evolusjonære endringer hos gjøken fra 1850-tallet, og kan konkludere med at den danske gjøken (som bruker rørsangeren som vertsfamilie) ble svært gode til å imitere rørsrørsangerens i perioden 1890 framfrem 1950.
Du må aldri må plassere gjøkuret på nordveggen i huset. I gammel folketro betyr det død og sykdom dersom du hører gjøken fra nord.
Noen eksperimenter viser at noen gjøkunger kan etterligne skrikene til vertsfamiliens unger.
Gjøkungen
En gjøk legger mellom 10 og 20 egg – ett i hvert reir – i løpet av hekkesesongen. Så flyr den tilbake til Afrika og vil trolig aldri møte sine egne unger. Ansvaret hviler nå på vertsfamilien, og når egget er klekket etter rundt 12 dager, sparker gjøkungen ut de andre eggene og lar seg fôre opp av sine intetanende fosterforeldre.
En gjøk blir mellom 32 og 36 centimeter lang, og veier mellom 105 og 130 gram. Den er med andre ord langt større en sine fosterforeldre.
– Av og til oppdager vertsfamilien et fremmed egg i reiret, og da vil de kaste det ut. Men på ungestadiet skjer det ingen avvisning. Det virker tvert imot nesten som om vertene er stolt av å ha en så stor baby. En av grunnene kan være at et egg har samme utseende gjennom hele rugeperioden, men ungene endrer seg fra dag til dag etter hvert som de vokser. Så kognitivt sett er det enklere å utvikle avvisning mot et egg enn en unge, sier Stokke.
Etter cirka 15 dager har gjøken utviklet sitt karakteristiske utseende. Oversiden er grå og undersiden er lysere, med mørke tverrstriper. Halen er lang med en tydelig avrunding i enden. Vingene er lange, smale og spisse. Når den sitter, holder den vingene lavt, mens halen løftes høyt.
Når den er klar for å ta av, flyr den lavt og hurtig over bakken, mot Afrika hvor den livnærer seg på larver og insekter. Særlig er den glad i sommerfugllarver. Antagelig får ikke heipiplerka så mye som et takk.
Rødlistet
I Norge hekker gjøken over store deler av landet. Men vi har opplevd en bestandsnedgang på 30 % de siste 10 årene. Dette har ført til at gjøken er rødlistet under kategorien «nær truet».
– Vi tror at noe av nedgangen kan skyldes klimaendringer. I Nord-Europa kommer våren tidligere, noe som fører til at vertsfamiliene hekker tidligere. Dette fører til trøbbel for gjøken, som ikke evner å justere seg. Når gjøken kommer fra Afrika, hender det at vertsfamiliene allerede er i gang med hekkingen, og da er det for sent for gjøken, sier Stokke.
En annen medvirkende årsak kan være nedbyggingen av natur, særlig i Vest-Europa.
– Det er blitt færre vertsfamilier, og vanskeligere for gjøken å finne reir. I Øst-Europa, hvor utviklingen går litt treigere, er det fortsatt mye gjøk, sier Stokke.
Denne saken ble første gang publisert 29/06 2020, og sist oppdatert 29/06 2020.
