Kjønnsvorter

Det går over av seg selv, men det kan ta opptil to år

Disse vortene sitter godt!

KJØNNSVORTER: Kjønnsvorter er en vanlig seksuelt overførbar infeksjon og kan være ubehagelige. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

KJØNNSVORTER: Kjønnsvorter er en vanlig seksuelt overførbar infeksjon og kan være ubehagelige. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Publisert Oppdatert

Fakta om kjønnsvorter

Kjønnsvorter er vortelignende utvekster på kjønnsorganene. Kjønnsvorter skyldes infeksjon med HPV-viruset. Dette er det samme viruset som gir livmorhalskreft, men kjønnsvorter er ikke et tegn på slik kreft. Vaksinen som nå er innført for jenter i 7. klasse, beskytter mot kjønnsvorter.

Kjønnsvorter er ikke farlig, men kan være sjenerende. Kjønnsvorter går over av seg selv, men det kan ta opptil to år. Det finnes også en del behandlingsformer dersom vortene er plagsomme.

Ulike typer av salver, kremer og væskeoppløsninger kan smøres på. Man må til lege for å få resept på disse medikamentene, men kan som regel pensle/smøre det på selv. Andre behandlingsalternativer er å fjerne kjønnsvortene med laser, frysebehandling eller kirurgisk med kniv.

• Salve

• Laserbehandling

• Frysebehandling

• Kirurgi

Kilde: Helseleksikonet og fhi.no

Vil du vite mer om kjønnssykdommer?

Artiklene under er hentet fra vårt eget Helseleksikon, og gir deg mer informasjon om blant annet symptomer og behandling:

Du vet sånne trollneser med små utvekster og grantrær på?

Assosiasjonen kommer når vi leser om kjønnsvorter, som ses som flate, spisse, blomkålaktige eller stilkede utvekster som vanligvis vokser nær eller på kjønnsorganet, men også kan vokse rundt nesen eller munnen. Sitter godt, gjør de også!, ifølge Helseleksikonet.no

I de fleste tilfeller kan man fjerne vortene, men hos opptil en tredjedel vil vortene komme tilbake ved gjentatte utbrudd, skriver Kjell Vaage, allmennlege, i Helseleksikonet på Klikk Helse.

Kjønnsvorter - en vanlig kjønnssykdom

Stadig flere får synlige kjønnsvorter, som er en vanlig seksuelt overførbar infeksjon som skyldes kondylomvirus, "humant papillom virus" (HPV). Kjønnsvortene er ufarlige og gir som regel få symptomer, men kan både klø og blø.

- Rundt 10 prosent av alle kvinner og menn vil få påvist kjønnsvorter før 45 års alder, sier Sveinung Wergeland Sørbye, overlege ved avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), som selv har forelest om HPV-vaksinen for andre leger.

- Ja, det er en vanlig seksuelt overførbar infeksjon, bekrefter lege Lill Trogstad, PhD ved Avdeling for vaksine, Nasjonalt folkehelseinstitutt, og viser til en nordisk studie som omfattet 70.000 kvinner i alderen 18-45 år – det viste seg at 10,6 prosent av kvinnene hadde hatt kjønnsvorter noen gang i livet, mens 1,3 prosent oppga at de hadde hatt kjønnsvorter i løpet av de siste 12 månedene.

Den økte forekomsten skyldes trolig tidligere seksuell debut og flere seksualpartnere. Det er også økning i andre typer HPV (som HPV type 16, og andre seksuelt overførbare sykdommer som klamydia, ifølge W. Sørbye.

Beskyttelse mot kjønnsvorter

- Kondom vil gi god beskyttelse for smitte dersom kjønnsvortene sitter i skjeden hos kvinnen eller på penis hos menn. Dersom kjønnsvortene sitter på hudområder som ikke dekkes av kondomet, vil man fortsatt være mottakelig for smitte, skriver Vaage.

- HPV-viruset smitter ved hudkontakt, og kjønnsvorter kan derfor bare delvis forebygges ved å bruke kondom, fordi viruset kan smitte utenfor kondomets beskyttelsesområde. Viruset kan også smitte fra fingre til genitalområdet, sier Trogstad. 

- Kondom gir 50-70 prosent beskyttelse mot smitte av HPV, men HPV kan også smitte fra hud og slimhinner som ikke er dekket av kondomet, oppsummerer Wergeland Sørbye.

HPV-vaksinen Gardasil, som beskytter mot de HPV-typene som oftest gir livmorhalskreft, beskytter også mot HPV type 6 og 11, som forårsaker 90 prosent av alle kjønnsvorter (kondylomer), informerer Helseleksikonet, og dette bekreftes av Trogstad og Wergeland Sørbye.

HPV-vaksinen og kjønnsvorter

Australia innførte Gardasil for jenter i 2007 og oppfølgingsstudier viser at forekomsten av kjønnsvorter har blitt kraftig redusert både hos vaksinerte jenter og hos heterofile gutter som følge av flokkbeskyttelse, ifølge Trogstad.

- I Danmark og Australia sees nå en betydelig reduksjon av forekomsten av kjønnsvorter etter at 70 prosent av jenter i alderen 12-26 år har fått HPV-vaksine. Dette kan sees på salgsstatistikken når det gjelder vortemidler solgt fra apotek i Danmark og Sverige, forteller Wergeland Sørbye.

Trogstad, som viser til den samme studien, tilføyer at i en stor svensk studie som inkluderte mer enn fire millioner personer så man også en tydelig reduksjon av kjønnsvorter blant kvinner i alderen 15-25 i perioden 2006-2010, som kan tilskrives HPV-vaksinasjonsdekning i samme periode.

- Foreløpig ses ingen reduksjon i Norge fordi vi bare har gitt gratis vaksine til 12 år gamle jenter (fra 2009 – de første er nå blitt 17 år gamle), sier Wergeland Sørbye.

Redusere risikoen for kjønnsvorter

HPV-vaksine kan redusere risiko for tilbakefall, men det går ett år fra vaksine til man ser denne effekten fordi vaksinen ikke forebygger smitte av et virus som allerede har gått inn i cellene. Vaksinen beskytter heller ikke mot alle genotypene som kan gi kjønnsvorter.

- De resterende 10 prosent som ikke er forårsaket av HPV 6 og 11 er forårsaket av andre HPV-typer som ikke dekkes av vaksinen. Gardasil  vil i prinsippet ikke beskytte mot kjønnsvorter forårsaket av disse HPV-typene, selv om noen grad av kryssbeskyttelse ikke kan utelukkes, sier Trogstad.

- Det finnes andre lavrisiko HPV-typer ut over HPV type 6 og 11 som kan gi kjønnsvorter (type 42, 44 og andre). Ved 90 prosent reduksjon i risiko for kjønnsvorter ved hjelp av HPV-vaksinen vil det si at livstidsrisiko for kjønnsvorter reduseres fra 10 prosent til en prosent, sier Wergeland Sørbye.

Han sier videre at antall personer som får kjønnsvorter per år kan reduseres fra 6.000 personer per år til 600 pr år. Ingen vaksiner gir 100 prosent beskyttelse, men erfaringer fra Australia viser at kjønnsvorter er så godt som utryddet hos kvinner under 30 år.

Reseptbelagt salve mot kjønnsvorter

Det finnes det ingen behandling som kan fjerne viruset som er årsaken til kjønnsvortene, men viruset forsvinner som oftest før eller senere ved hjelp av kroppens eget immunforsvar, skriver Vaage i Helseleksikonet.

- Mellom 60-90 prosent av de som får behandling blir kvitt vortene om de får dem, uansett type, men det er fare for tilbakefall. Dette kan skyldes at viruset ikke lar seg fjerne uansett teller ny smitte, men man ser at mengde viruspartikler pleier å minke etter behandling, ifølge Vaage.

- Kjønnsvorter forsvinner av seg selv hos 90 prosent i løpet av seks-24 måneder. Behandling av kjønnsvorter har rundt 70 prosent effekt, men mange får nye kjønnsvorter etter behandling, sier Wergeland Sørbye.

Avhengig av hvor lenge man har hatt kjønnsvortene, hvordan de ser ut og hvor vortene sitter, kan lege forskrive reseptpliktig behandling. Seksualpartner som ikke har symptomer, skal ikke behandles.

Fryse, brenne og skjære bort kjønnsvorter

Ved store vorter, og vorter som er vanskelige å behandle, kan legen operere, fryse eller brenne vekk vortene, skriver Vaage i Helseleksikonet.

Men hvor kostbart vil dette være – sett i forhold til at HPV-vaksinen Gardasil koster 1260 kr per dose, og 3780 kroner for alle tre dosene (og i tillegg beskytter mot livmorhalskreft?)

- Det er vanlig å regne kr 500-1.000,- per behandling. I tillegg til egenandel hos lege må pasienten ta seg fri fra jobb, reise til/fra og så videre. Mange må ha flere behandlinger. Rundt 6.000 personer får kjønnsvorter per år, og det utføres rundt 10.000 behandlinger årlig, sier Wergeland Sørbye. 

- Dersom utgifter til behandling av kjønnsvorter inkluderes i regnestykket, vil HPV-vaksinen bli enda mer kostnadseffektiv. I Australia gis det gratis HPV-vaksine til både jenter og gutter.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning