- Gi mer av deg selv og ikke minst av din sårbarhet, din frykt og dine frustrasjoner, lyder anbefalingen til Kåre Nygård, grunnleggeren av samlivskursene «Du og jeg og vi to» (tidligere i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen, nå Kirkens familievern).

Hva er det som gjør det så vanskelig å vise at du er sårbar, at du kan bli rammet eller at du føler deg lite verdifull i samvær med din partner?

Hva er det du egentlig er engstelig eller redd for når det gjelder ditt forhold til din partner? Og hva er det du opplever av frustrasjoner, motgang og vanskeligheter i parforholdet?

- Vær åpen om dette, råder Nygård.

Sårbarhet er ingen svakhet

Sårbarhet er ikke en en svakhet. Sårbarhet er å ta en følelsesmessig risiko, skriver Brené Brown, en amerikansk forfatter og foredragsholder, som gjennom mer enn ti år har vært involvert i research innen temaer som blant annet sårbarhet, mot, egenverdi, og skam.

- Hvis du skal vinne noe her i livet må du være villig til å ta en risiko. Det samme gjelder i kjærligheten. Skal du vinne din utkåredes hjerte må du tørre å «blottlegge» deg, sier Nina Bjølgerud, familierådgiver ved privatpraksisen Asker & Bærum Familierådgivning.

- Hvis man klarer å akseptere og elske seg selv til tross for sine svake sider, er det også lettere for andre å elske deg. Man aksepterer også kjærligheten fra en annen lettere, hvis man har forsonet seg med sine egne svakheter. Man aksepterer på en måte at man er verdt å bli elsket, sier Bjølgerud.

Sårbarhet krever mot

- Det kreves mot for å akseptere seg selv på «godt og vondt». Kanskje er den sårbarheten en oppdager noe en så gjerne ikke vil være?, sier familieterapeut Kari Anne Erøy i Samtalen AS, og fortsetter:

- En må også være trygg nok på at den andre evner å ivareta åpenheten, og det fordrer at man har gode erfaringer med dette, sier hun.

- Du risikerer også at den andre ikke vil godta at sårbarheten er tilstede - at den andre søker eller trenger en partner som er annerledes enn hva du kan være, sier Erøy.

Sårbarhet «oppfyller» ønsker

- Men uten viten om hvor jeg er sårbar, blir det vanskelig for den andre å kunne gi meg hva jeg trenger og jeg frarøves helt eller delvis opplevelsen av å føle meg elsket og sett, og jeg føler meg ensom og ikke godtatt, sier Erøy.

En erkjennelse om at man er sårbar og vilje til å fortelle sin partner om det, muliggjør derimot å få det en trenger, bli møtt med det en ønsker og åpner opp for en dypere nærhet mellom partene.

- Det å vise sårbarhet tillater partneren å vise styrke, og det å finne en balanse i relasjonen der begge parter kan vise svakhet og styrke er viktig. I et parforhold der begge parter viser seg sårbar, blir det slik at der den ene er svak blir den andre sterk og vice versa. Ved å vise sårbarhet utvikler man vennskap og team i relasjonen, noe som styrker parforholdet, sier Bjølgerud.

Hvordan få det til?

- Jeg kaller prosessen «styremøter» for å understreke bevissthet om hva en skal utforske i seg selv. I styremøter er det vanligvis agenda, drøftelse og vedtak, eventuelt om nødvendig, videre drøftelser.«Styremøtene» skal hjelpe meg til å finne ut min egen rolle i kommunikasjonen mellom min partner og meg, slik at jeg tar ansvar for «meg og mitt», sier Erøy.

1. Start med deg selv

Start med å stille deg spørsmål som: Hvem er jeg? Hvorfor kommer jeg opp i disse episodene? Hvorfor blir jeg trigget? Hvorfor reagerer jeg som jeg gjør? Er det fordi jeg er sårbar på temaet, situasjonen, hendelsen eller lignende? Er dette noe som er i meg (innenfor min skjorte) i min erfaring og historie? Hvilke følelser vekkes i meg? Hva har tidligere skjedd som ligner, og som har skapt en betinget reaksjon (mønster) i min måte å reagere på?

Det er viktig å bruke god tid på dette før en oppsummerer (vedtak). Erkjennelse av: «Jeg kjenner at jeg er sårbar når det og det skjer ...» og «Uten tydelighet for meg selv, kan jeg ikke være tydelig for min partner om hva jeg trenger», er avgjørende, og det tar tid.

2. Partneren kommer i møte

En god partner vil komme i møte, ønske å vite for å kunne respondere godt og unngå å bli dradd inn i konflikter som tapper begge for krefter. En skal ikke utslette seg selv, men kunne få mulighet til samme prosess i seg selv og ikke minst kunne skille mellom «ditt og mitt». Kjærlighet er viljeshandlinger mellom to mennesker som erkjenner egen sårbarhet og vilje til å ta ansvar for egen sårbarhet og ønske om å guide den andre om den. Da bygges samlivet på ekte mennesker som trenger hverandre.

3. Partene guider hverandre

«Å guide» gjør en i det daglige når sårbarhet trigges, men først må en ha fortalt den andre om sin sårbarhet. Guidingen gjøres også best i styremøter hvor en innkaller til en samtale fordi en har noe viktig (agenda) å si. Den andre må få vite hva en selv har oppdaget og oppfordret til å lytte og stille åpne spørsmål.

Vedtaket kan være at en finner en felles kjøreplan for hva som skal gjelde:

For eksempel:

- Kan du si ifra, slik at jeg ikke gjør vondt verre fordi jeg ikke tenker som deg?

- Fortelle om sin egen opplevelse samtidig som en erkjenner at dette er i en selv og ikke i den andre.

 

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!