Tre gode råd

- Når du går inn i et «forpliktende» forhold, innebærer det nettopp «forpliktelser», sier Fosse Teigen, og oppsummerer sine poenger i følgende tre råd:

1. Det første er å jevnlig sette deg inn i den andres situasjon, lytte med medfølelse når den andre betror seg, og ellers spørre deg selv - og den andre: Hvordan er det for deg å leve sammen med meg?

2. Det andre er å ta sjansen på å betro deg til partneren på en ikke-anklagende måte når det er noe du savner i forholdet.

3. (Og jeg har også lyst til å legge til et tredje råd/plikt: Hvis dere kjører dere fast, og ikke kommer videre på egen hånd, har du en plikt til å bidra til at dere oppsøker hjelp.)

For litt siden snublet undertegnede over en personlig beretning skrevet av en viss Seth Adam Smith, en ung mann som da han gjennomled de klassiske ekteskapsnervene i form av «Vil denne kvinnen gjøre meg lykkelig?», konfronterte sin far. Faren visste råd, og rådet endret sønnens syn på kjærligheten.

Ekte ekteskap

Du ser på det helt feil, mente faren, som oppfordret sønnen til ikke å være så selvsentrert, og i stedet for å gifte seg for seg selv, gifte seg for sin elskede, for sin familie og sin fremtids barn. Ønsket han å gjøre sin fremtidige kone lykkelig?, kontret faren.

- Min fars råd var både sjokkerende og en åpenbaring. Det stred imot dagens kjøpesenter-filosofi, som tilsier at dersom noe ikke gjør deg glad er det bare å levere det tilbake å få et nytt et, skriver Adams i bloggposten på sethadamsmith.com, som skal ha blitt lest av mer enn 27 millioner mennesker og blitt omtalt i nasjonale tv-programmer som The Today Show.

Rådet fikk Adams til å trekke sin egen konklusjon, om at et ekte ekteskap (og ekte kjærlighet) aldri dreier seg om en selv. Det dreier seg om personen man elsker - om hans/hennes ønsker, behov, håp, og drømmer. Mens egoismen spør, hva har jeg å tjene på dette?, spør kjærligheten: Hva kan jeg gi?

- Et svært godt kjærlighetsråd

Rådet er et svært godt råd om det tolkes rett, mener tre anerkjente parterapeuter.

- Først den skadelige tolkningen: «Du har ikke rett til å si ifra om hva du trenger i et forhold». Så den helsebringende tolkningen: «Du skal alltid prøve å ta den andres perspektiv når dere får det vanskelig, og gi det større vekt enn du automatisk vil tro at det har», sier Anne Marie Fosse Teigen, psykolog og grunnlegger av samlivskurset «Bufferkurs for par» og forfatter av boken «Varig kjærleik. Ei handbok».

- Grunnen til at det blir et svært godt råd om man tolker det rett, er at det kan jevne ut litt av den menneskelige tendensen til å overvurdere egen innsats og eget perspektiv, sier hun.

 

Farens råd

«Seth, du er ekstremt selvopptatt. Så jeg skal gjøre dette veldig enkelt: Ekteskapet er ikke for deg. Du gifter deg ikke for å gjøre deg selv lykkelig, du gifter deg for å gjøre en annen lykkelig. Mer enn det, ekteskapet ditt er ikke for deg selv, du gifter deg for en familie. Ikke bare for det lovmessige og alt det tøyset der, men for din fremtids barn. Hvem vil du skal hjelpe deg med å oppdra dem? Hvem ønsker du skal påvirke dem? Ekteskapet er ikke for deg. Det handler ikke om deg. Ekteskapet handler om personen du giftet deg med.»

Kilde: sethadamsmith.com

Eget bidrag i forholdet

Fosse Teigen forteller at det er gjort mye forskning på dette med vurdering av egen innsats, for eksempel studier av par som blir spurt hvor prosentvis mye de bidrar i forholdet, der summen av egeninnsats blir langt over 100 prosent hvis man slår sammen svarene fra de to.

- I bunn og grunn er trolig dette eksempler på fenomenet «den fundamentale attribusjonsfeilen», sier hun.

Fundamental attribusjonsfeil vil si en undervurdering av situasjonens innvirkning og en overvurdering av rollen til personlige faktorer når man forklarer andre personers atferd.

- Det er viktig å være bevisst på hva og hvem man vil være for sin partner, - ikke kun være opptatt av hva man vil ha ut av forholdet for sin egen del, sier også Egil Halleland, familierådgiver og prosjektleder som uttaler seg på vegne av samlivskurset PREP, Modum Bad.

- Dersom begge er opptatt av hva man ønsker å gi den andre i forholdet løfter man hverandre, og det blir også mer naturlig å stille opp for hverandre når livet og samlivet byr på utfordringer, er hans kommentar.

Når samlivet byr på utfordringer

- Alle ønsker vi å bli sett, forstått og verdsatt som den vi er og at våre uttrykk for følelser skal bli møtt med innlevelse og forståelse av andre. I relasjoner der vi får mye av dette, trives kjærligheten, sier Marina Hvistendahl, psykolog (kollega/samarbeidspartner av den mer profilerte Sissel Gran. red.anm.).

Å bestrebe seg på å gi mer av det vi alle ønsker og trenger, vil skape gode følelser hos partneren og økt selvaktelse. De som er heldige og som selv har fått mye av dette i sin egen oppvekst, vil lettere kunne gi til andre enn de som har fått lite av det.

Irvin Yalom sammenligner kjærligheten med et bibelsitat: "Fra de som har lite fått, skal det endog taes, men fra de som har mye fått skal det endog gis."

- Det er et sitat som peker på hvordan kvalitet i relasjoner læres i oppveksten og repeteres senere i livet. De som har fått mye kjærlighet vil lettere vil kunne gi masse, (og dermed få masse) mens de som har fått lite ofte vil gi lite (og dermed få lite), sier Hvistendahl, men påpeker at det er mulig å strekke seg gjennom økt fokus og øvelse.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!