Paret er gift, i femtiårene og stortrives i hverandres selskap. De har barn sammen som bor hjemme, men far disponerer en egen liten leilighet i gåavstand fra familiens hus. Paret har ikke sex sammen, men hver for seg. Mor har Skype-sex med fremmede menn, far har hatt flere kjærester, men trives nå best alene. Likevel anser paret seg som gift, og lever i et ekteskap (selv om mange nok vil si at de lever utenfor det).

Ifølge parterapeut og forsker Anne Øfsti er dette et godt eksempel på at det i dag har en negativ klang å organisere seg annerledes enn den klassiske normen som handler om at man er veldig nære, intime og lykkelige, som blåses stort opp i Hollywood-filmen.

Hollywood-normalen

- Hollywood-filmen er knyttet til ideen om evig din, den eneste ene, og en opplevelse av at så snart man har fått hverandre, er det friksjonsfritt. Slik er det ikke, sier Øfsti som er førsteamanuensis ved Diakonhjemmets Høgskole sog har gitt ut fagbøker på feltet.

Når media, terapeuter, selvhjelpslitteratur og venner snakker om den normale måten som den beste, er det flere enn man skulle tro, som faller utenfor, ifølge Øfsti.

- Jeg opplever at folk fort slår seg i hodet med idealer som blir krevende og selvforsterkende, og som påfører dem skyld og skam. Det i seg selv skaper dårligere stemning enn om man tenker at «Sånn lever vi, og vi har det fint med det», sier hun.

Sexløse forhold

Klikk Helse har tidligere skrevet om sexløse forhold, som er tilfellet for paret som er brukt som eksempel i denne artikkelen. For hva gjør man om den ene eller begge ikke vil ha sex lenger?

Her fremgikk det at noen parterapeuter mener at et sexløst forhold er uproblematisk så sant begge parter ønsker det slik, mens andre ser det som problematisk fordi man mister intimitet og nærhet; Vekk lysten, lyder rådet.

Dette er nettopp hva Øfsti snakker om:

- Slike spørsmål kan man trenge hjelp til å finne svar på, men dersom terapeuten sier at det er avgjørende for en god relasjon med et godt sexliv for eksempel, da blir det vanskelig dersom dette strider mot hva paret ønsker ut av sin relasjon, sier hun.

To måter å tenke om parterapi

Ifølge Øfsti kommer mange i parterapi fordi de streber etter det vellykkede forholdet. Vellykketheten måles gjerne etter en urealistisk målestokk for romantikk.

- Det er imidlertid to måter å tenke om parterapi på: Vi kan få råd til å justere oss innenfor den romantiske rammen, eller vi kan se på selve rammen, sier hun.

Å justere seg innenfor den romantiske rammen dreier seg om å fornye den romantiske kontrakten, å jobbe med å gjøre kommunikasjon, sexliv og nærhet romantisk.

Å se på selve rammen handler om å spørre seg hva slags relasjon man har. Ønsker man å holde sammen, men er ikke så komfortable eller interesserte i å jobbe med det romantiske? Ønsker man å bo sammen av økonomiske eller praktiske grunner, men trenger hjelp til å finne sin ramme og form? Hva er det som ikke er eller har vært vår greie, og hva gjør vi nå?

Alternative samlivsformer

Det er noe med å forstå at vi lever i et dilemma, en brytningstid der vi ønsker oss kontinuitet, men også spenning.

På den ene siden har vi oppgaver som hører familielivet til, som for eksempel barneoppdragelse, men vi lever også i en tid med tidsklemme og mange forventninger til hva som skal passe inn i en relasjon.

- Når folk av ulike grunner holder sammen, men lever og organiserer seg annerledes enn den typiske normen kan det være at det er fordi de har problemer, men det kan like gjerne være at det er den beste måten de finner ut av det på, sier Øfsti.

Syklus-aktig forhold

Mange par som holder sammen modererer seg i forhold til hva de kan tenke og forvente.

Et forhold med kontinuitet er syklusaktig, og går i faser og veksler mellom forelskelse, romantikk, vennskap, arbeidsfellesskap og så videre.

- Kjærlighet, intimitet og omsorg er i dag mye knyttet til et hverdagsfellesskap og mange finner sin form innenfor dette. Noen er for eksempel kjærester, men ønsker ikke å bo sammen på grunn av egne og andres barn, sier Øfsti.

Det romantiske, heteronormative scriptet ekskluderer mennesker som faller utenfor, enten fordi de allerede er ekskludert eller fordi de strever for å finne alternative former for å leve ut intimitet og nærhet, er parterapeutens poeng.

Å møte parets verdisystem

Kanskje terapeuten skal bevege seg utenfor sine egne komfortsoner for hva som er behagelig i parterapi?, utfordrer Øfsti.

- Hvert par skaper, og har rett til å skape, sitt unike parforhold, som de definerer og utvikler, i henhold til sine verdier og drømmer, samtykker psykolog Anne Marie Fosse Teigen ved Samtalen AS, som selv har skrevet boken «Varig kjærleik. Ei handbok».

- Jeg mener at det er en sentral terapeutisk oppgave å hjelpe de to i paret til å identifisere, og sette ord på, hvilke verdier og livsdrømmer som er viktige for hver av dem, og utforske hvordan de kan håndtere smerte og konflikter som bunner i verdiforskjeller eller livsdrømmer som er kommet i konflikt.

Som psykolog vil man også som parterapeut integrere kunnskap om for eksempel emosjoner og tilknytning, og om hvordan grunnleggende, biologisk baserte motivasjonssystemer påvirker menneskelig atferd, ikke minst våre parforhold!, forteller hun.

- Man kan kanskje si at jeg deler syn med Øfsti når det gjelder hvordan en terapeut skal møte et pars verdisystem, sier psykologen.

Les også:

Det er én ting du aldri skal gjøre med kjæresten din

Slik takler dere samlivets fem største utfordringer

Dette avslører psykopaten

Forum: - Syv måneder uten sex i ekteskapet

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!