Alle har vi vel en eller annen gang vært helt oppslukt av et annet menneske, og vi ville gjort hva som helst for å beholde den store kjærligheten. Men når bikker forelskelsen over til å bli et kontrollbehov, og en usunn avhengighet? Vi har snakket med ekspertene, og de er enige om når varsellampene bør begynne å blinke.

Mister evnen til kritisk tenkning

- Forskere har funnet ut at hjernen slutter å fungere når man blir forelsket, og den virker på samme måte som ved mani, forgiftning, sult eller tørst, forteller psykolog og forfatter Kristin Spitznogle.

- Når forelskelsekretsen i hjernen er aktiv, deaktiverer den vårt angst- og fryktsenter. I tillegg blir vi mindre bekymret, og mister evnen til kritisk tenkning, legger hun til.

Dette er for øvrig helt normale tegn på en vanlig, sunn besettelse. Kjærlighet og nærhet fra en person du liker kan være både fantastisk og sunt.

Avhengighet basert på fortid

Spitznogle forklarer at mennesker som ble emosjonelt avvist, eller psykisk eller fysisk mishandlet som barn, er mer utsatt for å fungere dårlig i nære relasjoner. Det kan ha satt dype spor. Kontrollbehovet blir betraktelig større, og du er villig til å gjøre nesten hva som helst for å bli elsket.

- Du kan ha utviklet en tilknytnings-stil hvor du mister kontroll over deg selv, og dermed forsøker å kompensere for egen angst ved å kontrollere andre, forteller Spitznogle.

8 tegn på at du er avhengig av partneren din

  1. Du har kontroll på hvor partneren din er til enhver tid.
  2. Du liker ikke at partneren din er sammen med venner, eller på jobb.
  3. Du frykter og beskylder partneren ofte for utroskap, som regel uten grunn.
  4. Du ønsker å gjøre partneren din mindre attraktiv for andre.
  5. Du holder tilbake på sex eller anerkjennelse for å skape usikkerhet og sjalusi.
  6. Du er overbevist om at du ikke ville klart deg uten han/henne i livet.
  7. Forholdet okkuperer tankene dine store deler av dagen.
  8. Du bruker penger som et «pressmiddel» for å få partneren til å bli værende i forholdet.

Kilde: Kristin Spitznogle, psykolog og forfatter.

Hun legger til at det kan være fornuftig å vurdere profesjonell hjelp hos psykolog eller samlivsterapeut om du tror det har gått for langt.

Naturlig rus

Ifølge Spitznogle kan det å være forelsket sammenlignes med effekten du får av rus. Det kan være en drastisk endring i menneskets oppførsel, og «diagnosen» forelskelse ligger tett opp mot symptomer du får av tvang, psykose og realitetsbrist. Du blir oppstemt, fiksert, oppslukt og avhengig. De fleste som har vært forelsket kan sannsynligvis kjenne seg igjen.

Etter et par år i hverandres selskap, sklir forelskelse over til forpliktelse i de aller fleste parforhold. Du trenger etter hvert mer tid for deg selv. Likevel er det ikke sånn for alle, og noen utvikler en skummel avhengighet til partneren.

- Mange er ikke klar over hvor knytt de er til den andre personen før de blir adskilt, sier Spitznogle.

Og siden forelskelse er en slags naturlig rus, er det heller ikke rart vi blir avhengig, mener hun.

Ifølge Spitznogle, kjennes det sterkest de første seks til åtte månedene, og du har en intens trang til å være sammen med partneren. Det er nemlig ikke bare en psykologisk tilstand, for i fraværet får man ikke kysse og berøre hverandre, og det skaper en slags kjemisk «hangover» i hjernen.  

Kan også være sunt

Hvis begge parter opplever likeverd og gjensidighet i forholdet, kan en følelsesmessig avhengighet være sunt. I et normalt, sunt forhold er det vanlig at begge to bidrar til hyggelig stemning, og å opprettholde en god kjemi. Like fullt er det vanlig at begge to bidrar ulikt på ulike områder, og at de fungerer ulikt i ulike livsfaser.

- Kvalitetstegn på et godt parforhold kjennetegnes av sterk tilknytning og stor grad av nærhet, sier samlivsterapeut ved Sundvolden Hotell, Trine Huseby.

Hun forklarer at den følelsesmessige avhengigheten som mange kan kjenne på, kan like gjerne være uttrykk for trygghet og tilhørighet hos partneren.

Ødeleggende for selvrespekten

- Selv om det kan være en positiv avhengighet, kan det være lurt å spørre seg selv om det kan være på vei i en negativ retning. En usunn følelsesmessig avhengighet kjennetegnes av en mer grunnleggende ubalanse mellom partene i forholdet, sier Huseby.

- For eksempel kan paret blir værende i et destruktivt samspill hvor de krever og skader hverandre mer enn de tilfører, forklarer hun.

Hun forteller videre at de som er usunt avhengig tror ofte at de ikke er i stand til å leve alene, og er dermed låst i et forhold som det på sikt ikke er godt å være i. Hvis det oppstår ubalanse i graden av avhengighet mellom paret, kan det påvirke maktforholdet på måter som ikke er heldig for den som står svakest.

- Hvis avhengigheten er ensidig, vil den avhengige føle seg mindre betydningsfull, og ofte ha mindre innflytelse på parforholdet og familie, sier Huseby.

Hun legger til at hvis man er den som er avhengig, vil det ødelegge selvfølelsen, og det kan virke hemmende på utfoldelse, engasjement og bidrag i forholdet. Til syvende og sist går det ut over selvrespekt og livskvalitet.  

­- Du ødelegger deg selv hvis du er i et forhold som over tid krever mer enn det gir, eller hvis du ikke har andre interesser enn partneren og forholdet. Da blir du den som hele tiden blir sittende og vente og kreve, noe som er usunt for begge parter, avslutter Huseby.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!