Hvor ofte har du ikke gått på butikken for å kjøpe brød, smør og egg, og så kommet hjem med to av tre varer? Eller parkert bilen på kjøpesenteret og ikke funnet den igjen når du er ferdig.

Det skjer den beste, og de aller fleste, men det er ingen grunn til bekymring.

- Alle glemmer noe hver eneste dag. Det er helt normalt, og faktisk ganske viktig.

Det forteller Martin Kragnes Bystad, psykolog og hukommelsesforsker ved Universitetet i Tromsø.

Hjernen bruker mye energi på å huske, og den prioriterer generelt ganske hardt.

Slik funker hjernen

Hukommelsen vår kan deles inn i typer etter hvor lenge den varer: langtidshukommelse, korttidshukommelse og arbeidshukommelse.

- Arbeidshukommelsen er begrenset, eksempelvis ved at du kun klarer å huske et bestemt antall siffer dersom du skal ringe et telefonnummer, mens langtidshukommelsen har stor kapasitet, forklarer Ingrid Heggland.

Hun har en PhD i nevrovitenskap, og jobber med basalforskning relatert til Alzheimers ved Kavliinstituttet for systemnevrovitenskap ved NTNU.

Ifølge Heggland er det også flere stadier ved lagring og uthenting av minner i hjernen.

- Først blir et minne, en hendelse eller informasjon, innkodet og registrert. Deretter blir dette minnet lagret, også kalt konolidering. Siste trinn er uthenting når du faktisk henter frem det lagrede minnet, sier hun, og legger til:

- Alle disse stegene kan svikte, slik at vi for eksempel ikke husker en bestemt hendelse.

I enkelttilfeller kan det imidlertid være vanskelig å si nøyaktig hvilket trinn det er som svikter.

- Dersom første trinn svikter, er det teknisk sett et problem med læring. Men i dagligtale snakker vi om alt som å glemme eller ikke huske.

Derfor glemmer du

Bystad forklarer at dersom du skulle gått rundt og husket alt, hadde du nødvendigvis ikke hatt det så bra.

- Det er nok like greit at hjernen ikke prioriterer å huske den kommentaren venninnen din slengte for to år siden. I den form er glemsel viktig.

Og ifølge Bystad, viser statistikk at menn glemmer mer enn kvinner.

- I snitt glemmer kvinner tre ting hver dag, mens menn glemmer opp til fire-fem hver dag.

Men hvorfor er det egentlig sånn at du glemmer?

Hjernen er biologisk, som vil si at når du danner et minne, husker noe, så oppstår det en prosess i hjernen - et spor dannes. Når du glemmer noe, forsvinner det sporet gradvis.

- Det handler om at hjernen prioriterer, og ikke bruker så mye energi på akkurat den ene tingen, forklarer han. Da gjerne små bagateller som hva du spiste til middag for fire dager siden.

Har du imidlertid opplevd noe som har gjort inntrykk og satt preg, forsvinner ikke det sporet like lett.

- Generelt er det slik at informasjonen du synes er viktig og relevant, er lettere å huske. Også opplevelser som er tilknyttet sterke emosjoner huskes lettere, for eksempel skremmende opplevelser og ulykker, forklarer Heggland.

Hun legger til at hvor motivert du er når du prøver å huske noe, eller når du opplever noe, er viktig for å forklare en del av forskjellene på hva vi husker og ikke.

Personlighet, stress og graviditet

Kanskje opplever du at venninnen din eller barnet ditt glemmer mer enn deg? Det kan skyldes flere grunner, skal vi tro Bystad.

En av årsakene er at om du er interessert i noe som du bruker mye tid på og konsentrerer deg om, sitter det lettere enn andre ting.

- Viktige årsaker til at vi glemmer, eller ikke innkoder, er stress, redusert oppmerksomhet - for eksempel ved multitasking - søvnmangel og hormonelle endringer som svangerskap, legger Heggland til.

Disse faktorene er imidlertid individuelle.

- Hvis du stresser, glemmer du mer. Det kjennetegner gjerne distré personer, men kan også være andre som har mye å gjøre, eller ofte jobber opp mot deadlines og frister, sier Bystad, og legger til:

Demenssymptomene du kan se etter som pårørende

1. Problemer med å bedømme (for eksempel problemer med å ta beslutninger, dårlige økonomiske beslutninger, problemer med å tenke).

2. Mindre interessert i hobbyer/aktiviteter.

3. Gjentar de samme tingene om og om igjen (spørsmål, historier eller uttalelser).

4. Problemer med å lære hvordan man bruker et verktøy, utstyr eller ulike tekniske enheter (eks. videospiller, data, mikrobølgeovn, fjernkontroll).

5. Glemmer korrekt måned eller år.

6. Problemer med å håndtere kompliserte økonomiske/finansielle forhold (for eksempel bruk av nettbank, betale skatt og regninger).

7. Problemer med å huske avtaler.

8. Daglige problemer med tenking og/eller hukommelse.

Kilde: Psykolog og hukommelsesforsker ved Universitetet i Tromsø, Martin Kragnes Bystad.

- Personlighet er selvsagt også en faktor. Hvor god er du for eksempel på detaljer og planlegging? Noen er jo også mer impulsive enn andre, og da kan det gjerne være lett å glemme.

Glemmer du plutselig mer enn før?

Forskjellen på normal og unormal glemsel i hverdagen, er dersom du plutselig begynner å glemme store, viktige ting i livet. Ofte det som påvirker evnen til å fungere i hverdagen.

- Hvis du plutselig ikke husker hvordan telefonen funker, kaffetrakterens funksjon eller gjentar deg selv i samtaler med de samme spørsmålene og historiene, kan det være grunn til bekymring, forklarer Bystad.

Det klassiske eksemplet er at pasienter som kan være i et tidlig demensstadiet ikke lenger klarer å svare på spørsmål om hvor gamle barna deres er.

Aldersglemsel trenger ikke bety demens

Alder er også en medvirkende faktor hva gjelder glemsel. Det betyr imidlertid ikke at det er tegn på demens.

- I 70-80-års alderen glemmer du gjerne mer enn du gjorde da du var 20, sier Bystad, og legger til:

- Men alder er ikke så veldig dramatisk, det er en naturlig prosess. Årsaken til at du glemmer mer når du blir eldre, er at du blir tregere, og dermed bruker lengre tid på å hente frem det du skal huske.

Heggland legger til at når du blir eldre, skjer det endringer i hjernen som gjør at noen mentale prosesser går litt saktere.

- Samtidig har du mye erfaring og kunnskap som kan kompensere for mye av dette. Noen studier viser fysiske endringer i hjernen hos eldre mennesker, for eksempel redusert volum av hippocampus.

Hun forklarer videre at å være aktiv, både fysisk og mentalt, kan redusere mange av de alders-relaterte endringene i kognisjonen.

Varseltegnene på demens

Ifølge Helse Norge antas det å være rundt 80.000 mennesker med Alzheimers sykdom i Norge, hvor 10.000 nye personer får sykdommen hvert år.

Ofte er det pårørende som merker forandring på en person.

Forandringer kan være å plutselig gå fra å ha kjempegod oversikt over alle bursdager på familiemedlemmer, og plutselig ikke huske dette lenger. Eller dersom mor eller bestemor alltid har syslet med håndarbeid som strikking, og ikke lenger forstår hvordan det gjøres, er det noe du bør følge litt med på.

- Det er ofte personer som kjenner deg godt som kan se endringene over tid, sier Bystad. Det er ikke så lett å se selv, da mange glemmer at de glemmer.

Tegn på Alzheimers

Og synes du selv at du glemmer litt mye, og kanskje blir bekymret over det, er det ifølge Heggland et sunnhetstegn.

For hadde du glemt at du glemte, og ikke vært klar over det, kunne det vært tegn på tidlig Alzheimers.

Det varierer nemlig hvor gode mennesker er til å lære og huske, og hvor mye vi glemmer. Ofte er det medfødte evner - selv om andre faktorer også spiller inn.

- Det er vanlig at du glemmer mye av det du lærer. Tenk bare på alt du har lært og opplevd hittil i livet som du allerede har glemt, sier hun, og legger til:

- Du velger ut informasjon siden du ikke kan ta vare på alt. Noe av glemmingen skjer ved innkoding - hjernen siler ut hva du skal huske og lagre.

Og selv om minnet er der, kan du ha problemer med å hente det fram. Du kan for eksempel "ha noe på tunga", glemme et navn, og så komme på det senere.

- Det kan være fordi du ikke har fått riktig informasjon for å gjenskape minnet, eller at bare deler av hendelsen har blitt lagret, forklarer hun.

Og ifølge både Heggland og Bystad, er det én ting som er viktig å huske på:

- Det er naturlig og viktig å glemme, avslutter Heggland.

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!