Fakta om demens:

Demens er et syndrom som skyldes sykdom i hjernen, og er vanligvis av kronisk og fremadskridende natur. Flere viktige funksjoner blir rammet, som hukommelse, tenkeevne, språk, orienteringsevne og forståelse.

Syndromet sees oftest hos personer med Alzheimers sykdom, men også som følge av cerebrovaskulære sykdommer (vaskulær demens), nevrologiske sykdommer som Huntingtons sykdom og Parkinsons sykdom,  og dessverre ikke sjelden som et resultat av langvarig og alvorlig misbruk av rusmidler.

Kilde: Helseleksikonet.no

- Se på hjernen som en muskel, sier professor emeritus Arnulf Kolstad, ved NTNU i Trondheim.

- Jo mer hjernen trenes, jo bedre fungerer den. Og la meg tillate meg å være litt dristig: Og utfordrer du den, ja, da lever du også lengre, påstår professoren til Norsk Ukeblad.

Alle blir vi født med et nett av «veier» i hjernen. Se for deg et veikart over en by med mange store hovedveier. De er du født med.

- Men alle stikkveiene, småveiene, sykkelveiene og stiene, de må du lage selv. Og det gjør du ved å utfordre hjernen med nye aktiviteter – og ikke minst sanseinntrykk, sier Kolstad.

Og det er her den daglige lukteøvelsen kommer inn.

Nye hjerneceller

- Olfactory bulb-senteret i hjernen har ansvaret for å bearbeide mye forskjellig, blant annet informasjon fra sansene. Det som er spennende, er at det synes som om det i denne strukturen dannes nye hjerneceller når senteret blir utfordret med nye ting, forklarer psykologiprofessoren.

Inntil nylig trodde man at de 200 millioner hjernecellene du ble født med, var de du hadde til disposisjon. Men slik er det ikke, hevder han.

- I dette senteret dannes det nye hjerneceller, og det gode med disse cellene er at de flytter seg til der de trengs mest. De flyter rundt og er hjernenes vaktmesterceller, forklarer Kolstad.

Med nesa som navigeringsverktøy

- Det som skjer når du sniffer inn lukten av for eksempel krydder, er at luktesenteret i hjernen utfordres til å være aktivt. Det vet vi er veldig viktig, for bindingene mellom hjernecellene kortslutter dersom de ikke blir brukt, forklarer han.

For noen år siden utfordret professoren seg selv ved å seile alene et halvt år uten navigeringsutstyr. Han brukte bare sin egen luktesans som navigeringsverktøy.

- Hva tror du sjøfolk gjorde før i tiden, når tåken la seg tykk og de ikke kunne se en hånd for seg? Jo, de brukte luktesansen for å kjenne om de nærmet seg land. Og ja, jeg klarte det, jeg også. Når du øver opp den sansen, er det faktisk ikke vanskelig, påstår han.

Utfordre luktesansen

Kolstad mener at vi ved å eliminere naturlige lukter fra vårt dagligliv bidrar til å sløve hjernen, og at understimulering av luktesansen er én av årsakene til at vi ser en oppblomstring av demens og Alzheimer.

- Visst har økningen av disse diagnosene å gjøre med at vi lever lengre. Men jeg våger å påstå at vi kan leve lengre hvis vi utfordrer luktesansen. For når vi bruker den og utfordrer den, blir det altså etablert flere celler i hjernen.

- Det er aldri for sent, for hjernen utvikler seg hele tiden, understreker professoren.

Så hvorfor ikke gjøre som ham, han starter nemlig dagen i krydderskapet. Når du kjenner forskjell på alle krydderne, lær deg lukten av vann og sukker. Helt uten lukt, sier du?

- Prøv! sier professor Kolstad.

Besværlig kroppslukt

Svettelukt er én slik lukt som vi for alt i verden vil skjule.

- Det er rart, dette med svette, det er jo helt naturlig, men må for enhver pris skjules, sier forsker Ingun Grimstad Klepp ved Statens Institutt for forbruksforskning.

Hun har jobbet med svettelukt og hvordan svettelukt utvikler seg i forskjellige tekstiler.

- Vi har fått en veldig angst for svette og svettelukt, hevder hun.

- Det startet med at det var viktig å lære befolkningen renslighet, og da hadde det med sykdommer å gjøre. Hygiene var viktig i bekjempelsen av tuberkulose og spedalskhet. Dette kom på 1800-tallet, som en del av «det store husmorprosjektet ». Husmoren skulle ta seg av rensligheten og klesvasken, og det måtte læres.

Skylder på reklamen

- Reklamen har i stor grad påvirket dette luktehysteriet, mener Klepp.

Annonser for såper og deodoranter lærte oss at vi ikke ble flyvertinner, ikke fikk danse og slett ikke fikk kjæreste hvis vi luktet svette.

- I dag lever vi tett på hverandre. Og spesielt kvinner bruker få lag med kroppsnære klær. Når vi skjuler kroppslukten med parfymer og deodoranter er den en måte å ikke fremstå like «nakne» eller personlige i møte med andre, mener hun.

- Hvorfor er det så galt å kjenne lukten av et menneske? spør forskeren.

- Er det bedre å bedøve hverandre med påtrengende parfyme? Ingen får astmaanfall av litt svette- eller kroppslukt, men det får mange av parfymelukt, sier Klepp.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!