Hvordan bli mer høflig

Derfor skal du si «takk»

Påvirker mennesker på måter du ikke tenker over.

SMIL: Hvis du smiler og er høflig, viser du at du kan bli et godt bekjentskap.

SMIL: Hvis du smiler og er høflig, viser du at du kan bli et godt bekjentskap. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox

Publisert Oppdatert

Det å omgås folk som er positive, høflige og rause med gode ord, gjør godt, og det kan på mange måter fungere som en skikkelig vitamininnsprøytning.

­– Høflighet gir en slags forutsigbarhet som kan lette ulike sosiale situasjoner og relasjoner. Når de rundt oss slutter seg til det som er vedtatte normer for høflighet i en kultur, skaper dette en trygghet i situasjonen, sier Hanne Rustad ved Eksperter i team ved NTNU.

Vi blir på en måte ufarlige for hverandre og viser at vi samarbeider i den sosiale situasjonen.

­– Dette gjelder spesielt i sammenhenger der vi omgås mennesker vi ikke kjenner fra før. Hvis vi er usikre på hvem vi har med å gjøre, vil høflighetsfraser kunne signalisere at vi kjenner de sosiale kodene og viser respekt for hverandre, mener hun.

Blir forstått

Samtidig som vi altså ofte trives best sammen med dem som følger de vanlige normene for høflighet, kan det også virke som vi trives best med oss selv når vi gjør det samme.

– Da vil vi jo selv oppleve å bli forstått som en samarbeidende og ufarlig person. Vi viser at vi har respekt for dem rundt oss, og det skapes et slags samarbeid der vi kan forvente respekt og høflighet tilbake, sier hun.

Rustad beskriver det som en form for trafikkregler i sosiale relasjoner, og følger vi disse reglene, vil vi bli oppfattet som sosialt kompetente.

– Hvis andre oppfatter deg som omgjengelig og respektfull, gir dette deg en bekreftelse på at du er den du ønsker å være overfor andre, sier hun.

Takk for maten

Det å følge kjørereglene for eksempel i arbeidslivet eller når du møter nye mennesker er viktig, men glem ikke at litt høflighet kan være greit også på hjemmebane.

– Ved å være høflig mot partneren, signaliserer du at du ikke tar ham eller henne for gitt og at du ser vedkommende. Hvis du for eksempel takker for maten partneren har laget eller for at han eller hun har støvsuget leiligheten, tatt oppvasken eller brettet melkekartonger, viser dette at du ser at partneren har gjort en anstrengelse som gagner fellesskapet, sier hun.

Likevel tror hun nok at det er i de nærmeste relasjonene de fleste av oss har minst behov for høflighetsfraser. Vi føler oss trygge på våre nærmeste og vet at de er glad i og verdsetter oss.

­– Et parforhold med utstrakt bruk av høflighetsfraser vil derfor for mange kunne virke litt underlig, men det skader jo ingen å takke for maten eller andre tjenester dere gjør for hverandre i hverdagen, sier Rustad.

Dobbel effekt

– Ordet ”takk” gir psykologiske effekter både for den som sier takk og den som får takk, bekrefter Linda Lai.

Hun er professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved BI, og jobber mye med motivasjon innen arbeidslivet.

– Måten vi tenker om livet på jobb, påvirkes i stor grad av ordene som brukes. Ord som beskriver positive følelser, som ”gøy” og "spennende”, har positiv effekt på motivasjon og ytelse.

Negative ord som ”stress” og "sliten" har derimot negativ effekt, og det er vel ingen grunn til å tro at ordene har noen annen effekt på oss på hjemmebane.

Større pågangsmot

– Selv en håndfull tilfeldige ord kan ha stor effekt på oss. Personer som først leser eller hører et sett med positive, energigivende ord, blir mer energiske og får større pågangsmot, sier Lai.

De vil også være mer utholdende når de tar fatt på en vanskelig oppgave enn personer som har blitt eksponert for mer negativt ladede ord.

– Ord setter nemlig i gang ubevisste psykologiske reaksjoner. Det er derfor ikke overraskende at lederens språk i en bedrift har stor effekt på medarbeidernes motivasjon, nærvær, kreativitet og tilfredshet, sier hun.

Følelse av å mestre

Ordet mestringsfølelse knyttes ofte til barn, men det er ikke bare barna som har behov for å kjenne at de mestrer.

– På en arbeidsplass vil en medarbeider med lav mestringstro yte gjennomgående mye dårligere enn en medarbeider som har tro på at han eller hun mestrer noe. Og det til tross for at kvalifikasjonene for øvrig er helt like, sier hun.

Negative ord kan også bryte ned den troen du allerede har om deg selv.

Er det noen som signaliserer at de har lave forventninger til deg, mister du troen på deg selv.

– Men med motiverende språk fra sjefen, kolleger og ikke minst deg selv, kan mestringstroen bygges opp igjen, sier Lai.

Positiv selvsnakk

Det er nemlig ikke bare dem rundt deg du skal snakke godt om. Du har også et viktig ansvar å prate positivt til deg selv.

– Selvsnakk har stor effekt på hvordan vi føler oss og takler situasjoner. Gjentar du stadig til deg selv at du er sliten og stresset, vi det typisk forsterke opplevelsen av å være nettopp det, sier hun.

En studie ved University of Lethbridge bekrefter dette, og samtidig viser undersøkelsene at det meste av vi sier til oss selv er negativt.

Målet med studien var å få studenter til å snu tankegangen sin og den negative selvsnakken, og de fikk lære teknikker som skulle gjøre selvsnakket mer positivt.

Ved prosjektets slutt hadde studentene lært seg å kontrollere tankene sine mer effektivt og var i stand til å bevisst drive med mer positivt selvsnakk.

Smil og latter

Enkle ord som ”takk” og ”vær så snill” kan altså ha positiv innvirkning, men høflighet må ikke nødvendigvis uttrykkes med ord.

­­Rustad forteller at hun en gang studerte en gruppe studenter som jobbet sammen om et prosjekt i en periode over noen måneder.

­– Jeg ble da opptatt av hvor ofte gruppemedlemmene lo og smilte til hverandre selv om det ikke ble sagt noe som var åpenbart morsomt. Tendensen i gruppen var, og dette gjelder nok for svært mange av oss, at smil og latter bidro til å bekrefte den andres ansikt, løse opp i potensielle uenigheter og skape rom for samhandling preget av trygghet, sier hun.

Nikk og lytt

Smil og latter ble som en slags olje i samtalemaskineriet for studentene, og på denne måten viste de aksept for det som ble sagt og signaliserte for eksempel at det de sa ikke var ment som kritikk.

– Du kan også vise høflighet med kroppsspråket ved blikkontakt, å nikke og ved å vise at du lytter på ulike vis. Fravær av denne typen signaler vil derimot gjerne oppleves som uhøflig, sier hun.

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på nyhetsbrevet vårt her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag