Det er mange grunner til at musikk vekker sterke følelser, men psykologspesialist ved Favne Psykologbistand, Vidar M. S. Husby, mener at den aller mest åpenbare er at den umiddelbart trykker på så mange knapper i oss på en gang.

Aktiverer følelser

- Vi vet at musikk utløser en kaskade av begivenheter i hjernen, sier han.

I tillegg til hjernens behandling av selve lyden, aktiveres følelser som innebærer våre helt egne assosiasjoner - emosjonelt og kroppslig.

- Dette er aktiviteten til dypere strukturer i hjernen enn den vi vanligvis lar fylle vår bevissthet. Det sentrale her er at musikken tydeligvis appellerer til veldig mye mer i oss enn det vi ellers går og er bevisste på, sier han.

Fungerer som terapi

Denne bevisstheten mener Husby er både viktig og bra.

- Jeg tror dette er umåtelig godt for oss, for det er så mye mer i mitt og ditt liv enn det vi går og tenker på og vet om. Når vi gjenopplever erfaringer som er vesentlig i livet, enten på godt eller vondt, får vi samtidig servert en gyllen mulighet til å håndtere dette materialet, sier han.

Musikken fungerer da som terapi.

- Mange terapimodeller har nettopp dette, reaktivering og reprosessering av emosjonelt viktig materiale, som essens, sier han.

Smitsomme følelser

At følelser og musikk henger tett sammen, er det altså ingen tvil om.

- Det finnes en teori i musikkpsykologien om at det er emosjonell smitte som utløser følelser når vi hører på musikk. Når musikken vi hører minner om en følelse, smitter denne følelsen over på oss, sier Even Ruud.

Han er professor ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitet i Oslo og professor i musikkterapi ved Norges Musikkhøgskole.

Så når musikken eller sangen er trist, smitter altså tristheten over på deg, og er melodien glad og lett, føler også du deg lettere til sinns.

Skrur tilbake tiden

Når vi hører på musikk, får vi gjerne også opp rike minner knyttet til hver enkelt melodi.

Ikke bare episodiske minner om hva som skjedde når, men også hvordan vi hadde det med det som skjedde.

Det er som om du kan kjenne det i nåtid, kroppslig og på sinnsstemningen, og det er nesten som tiden skrus tilbake i sinnet.

- Du er igjen 19 år, sitter på en benk i byen du kommer fra og tenker på en dame du ikke fikk på kroken. Og når Morrisey klager om alt sitt savn, så kjenner du igjen lengselen selv om det er en evighet siden. Musikken vekker ikke bare minnet, den reaktiverer en komplett tilstand av følelser, kroppslige opplevelser og tanker, sier Husby.

Når inn til følelsessenteret

Ruud er enig.

- Vi husker ikke alt vi har opplevd i løpet av livet, og de minnene vi har er gjerne knyttet til det som har med følelser å gjøre. Og siden musikk også er sterkt knyttet til det emosjonelle, er det større sjanse for at minnene vekkes når vi hører musikk vi hørte samtidig som vi hadde en bestemt følelse, sier han.

Sanseinntrykkene våre, når vi lytter til musikk, går for øvrig rett inn i hjernens følelsessenter.

Altså det samme stedet i hjernen som behandler følelsene dine.

Berører alle aldre

Videre er musikk et uttrykk som alle kan oppfatte.

- Min sønn på tre år og min datter på åtte kan danse til "I sat by the ocean" av Queens of the Stoneage, og det kan også jeg. Det til tross for at vi alle tre har helt ulike forutsetninger for å bli beveget av sangen, sier Husby.

Uavhengig av kultur, alder, etnisitet og erfaring syns han derfor det er trygt å påstå at musikk er et uttrykk som vi har lett for å bli stimulert og beveget av.

Må modnes for å forstå

Også Ruud mener at det at vi smittes av musikkens følelser, er uavhengig av kultur.

Det at barn lar seg bevege av musikk, mener han derimot først og fremst skyldes at de syns det er gøy å være i bevegelse og danse.

- Jeg tror nok imidlertid at vi må være litt eldre for å forså at musikken dreier seg om ulike følelser. Vi vil nok ikke forstå de differensierte følelsene før vi er 12-13 år og begynner å forstå og bli opptatt av innholdet i musikken, sier han.

Kollektiv opplevelse

Husby legger videre til at musikk også er kollektivt.

- Hvis du tenker tilbake på en god konsertopplevelse, vil du kunne huske at publikum, enten det var 20 eller 1000 tilstede, opplevde noe av det samme, sier han.

På konsert tramper vi den samme takten, synger med til de samme refrengene, headbanger til de samme riffene og blir grepet av lignende stemninger.

- Og vi hever lighteren til de samme balladene eller nyter de samme sonatene. På et nivå er vi individer, men i musikken er vi på et annet nivå et kollektiv der individene virker pålogget hverandre gjennom lik adferd og like bevegelser. Et kollektiv organisert av musikkens rytme, lidenskap, stemninger og melodi, sier han.

En kunst DJ-er kan

Valg av musikk er neppe tilfeldig i slike sammenhenger, for en dyktig DJ har god forståelse for forbindelsen mellom musikk og følelser.

- De er gjerne veldig gode til intuitivt å velge musikk som bygger oss opp mot et høydepunkt. På et diskotek er det gjerne en ganske homogen gruppe tilstede, og da er det lettere å forutse hva slags musikk som skal til for å sette dem i stemning, sier Ruud.

På radiostasjonene er det kanskje verre.

Stasjonen har gjerne en bestemt målgruppe å forholde seg til, men menneskene som lytter ha veldig forskjellige utgangspunkt følelsesmessig.

Ulike opplevelser

Derfor treffer musikken dem på ulike måter

For selv om det kanskje kan være lett å tenke at trist og glad musikk har samme virkning på alle, er det ikke slik.

For en musikkterapeut er det for eksempel ikke mulig å si at en bestemt type musikk får deg i godt humør eller får deg til å slappe av før sengetid, før han eller hun vet mer om deg.

Musikk og følelser

TRIST: Når du hører igjen musikk fra en trist periode av livet, er følelsene ofte raskt tilbake. © Illustrasjonsfoto: Colourbox

- Noen finner avspenning i heavy metal, mens andre blir stresset av å høre slik musikk, sier Ruud.

Vi styrer følelsene

Radioprodusentene, terapeutene og DJ-ene bruker musikken bevisst, men ifølge forskningen gjør også du og jeg det i stadig større grad.

Mens følelsene før ble styrt av tilfeldig musikk man hørte, gjør vi i dag mer bevisste valg når vi lager spillelister med treningsmusikk, avslapningsmusikk og jobbemusikk.

- Vi bruker rett og slett musikken til å regulerer følelsene våre. Vi går rundt med vårt eget musikkbibliotek i mobiltelefonen eller iPoden og kan selv hente frem musikk for å sette oss i bestemte sinnsstemninger. Dette er helt nytt. Det er med andre ord ingen tvil om at bevisstheten rundt dette er stor, og at folk vet hva de vil ha, sier Ruud.

Musikk for spedbarn

Husby trekker også frem hvor grunnleggende musikk er, noe som kommer frem gjennom spedbarnsforskning.

Her løftes interessante, musikalske kvaliteter i samspillet mellom omsorgspersoner og baby frem.

- Studerer man en samtale mellom en forelder og vedkommendes spedbarn blir dette tydelig. De intoner seg til hverandre når for eksempel pappaen i begynnelsen går en oktav opp og legger seg i samme toneleie som barnet er i, sier han.

Far og barn blir da samstemte også i rytmen, og de etablerer turtaking.

Stemmene er preget av melodi som regulerer barnets indre tilstand.

Usynkron kommunikasjon

- Her ser vi en meget tydelig link mellom musikk og følelser, og vi kan bruke musikkbegreper for å beskrive denne nonverbale dialogen, sier Husby.

Vi kan kalle det crescendo når far øker intensiteten i sine ytringer, decrescendo når han roer barnet eller accelerando hvis han er stresset eller engstelig.

- Og slik medlemmene i et band eller orkester kan være ustemt, usynkrone og spille i utakt, kan heller ikke denne intuitive dialogen mellom forelder og spedbarn fungere utviklende hvis en sensitiv inntoning ikke er på plass. Vi vet at dette er essensielt for sunn utvikling hos barnet, og at selv nyfødte spedbarn blir frustrerte, ensomme og uregulerte når de opplever at foreldrene er usynkrone og umelodiøse, sier han.

Bruker musikken aktivt

- Et siste, men like vesentlig, moment er at musikken er følelsesregulerende. Slik spedbarn gjør det i sin dialog, kan musikk også av voksne brukes til å regulere egne følelser, sier Husby.

Vi kan blant annet bruke musikken til å tydeliggjøre og formattere egne tvetydige og rotete sinnstilstander.

- Aggresjon blir tydeligere når du hører på Rage against the machine, Carcass eller Slayer, tristheten klarere når du hører på The Smiths og gleden mer opplevd når vi hører Will Farrells "Happy", sier han.

Melodi gir god terapi

Husby forteller at disse prinsippene brukes direkte i terapi.

- I terapi møtes to mennesker og forsøker å etablere en sann, ærlig, hjelpsom og presis kontakt. Inntoning og samstemthet er da en forutsetning for at dette skal kunne skje, akkurat som i musikk, sier han.

Han forteller at det i terapi med barn som sliter med affektregulering og angst har vist seg nyttig at terapeuten for eksempel bruker melodien i sin stemme til å roe barnet.

Les også:

Kvinner gråter fem ganger oftere enn menn

Slik påvirker alkoholen følelsene dine

Derfor trøstespiser kvinner

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!