Har førjulsstresset vært verre i år enn tidligere?

Vi blir alle litt stresset innimellom. Men mye stress over lang tid kan gi oss problemer med den psykiske helsa. Utbrenthet, depresjon og angst begynner ofte med langvarig stress.

Stress kan gi for tidlig fødsel. Langvarig stress øker også faren for blant annet hjerte- og karsykdommer. Finn ut om du lider av stress ved å ta stresstest her.

Julestress

Psykolog og daglig leder for Senter for stress og traumepsykologi, Rune Stuvland, forklarer stress som den aktiveringen av kroppen som skjer når vi står overfor utfordringer eller fare.

- Mange av oss er stresset før jul med juleavslutninger, julebord, innspurt på jobben, julegaver og storvask av huset. Hvis stresset går over når jula er forbi, er dette ikke farlig stress, sier Stuvland.

Men hvis man går med vedvarende stress i måneder og år, anbefaler Stuvland at man gjør noe med situasjonen.

Symptomene

Symptomer på for mye stress, er:

I hodet:

I kroppen:

  • Smerter i magen
  • Smerter i brystet
  • Stiv i nakken og skuldrene
  • Hodepine

Adferd:

  • Svært aktiv eller tilbaketrukket
  • Dårlig humør
  • Kort lunte/irritabel
  • Kjefter for mye

Søvn:

Flink pike

Stuvland mener alle som har "flink-pike-syndromet" er spesielt utsatt for stress.

- Og det er ikke bare damer som gjerne vil være flinke og tilfredsstille alle rundt seg, understreker han.

Stuvland understreker at man ikke alltid skal gjøre bare det som er best for en selv.

- Men noen har problemer med å sette grenser. De sier altlid ja når sjefen spør og når alle andre spør. Kanskje forstår de først at de har et problem når de blir sykmeldte, sier han.

To valg

Stuvland mener det er to måter å løse denne typen stress på.

1. Gjøre noe med situasjonen. For eksempel si nei til ekstraoppgaver på jobben eller sette ned foten og ikke tilbringe hele jula som svigerfamilien nok et år hvis det er noe helt annet man har lyst til.

2. Gjøre noe med reaksjonene dine. Det er mulig å lære seg å ikke bli så stresset av de tingene man utsettes for. Ikke ta alle oppgaver like alvorlig eller øve seg på å takle situasjoner som er stressende, for eksempel.

Kartlegging

Psykologen anbefaler at man begynner med en kartlegging av seg selv.

- Finn ut hvorfor du er stresset. Og etterpå kan du prøve å tenke gjennom hva det er som gjør at du tar valg som fører til at du blir stresset, råder han.

- Hvis du da kommer frem til at problemet ditt er at du har en jobb som tar alle kreftene dine, så kan du bytte jobb. Eller du kan opp situasjonen din med arbeidsgiver, sier Stuvland.

Trenger du å trene deg på å sette grenser, så kan du begynne med å si nei til de enkleste tingene først. Da får du litt trening, slik at du kan ta opp de vanskeligere tingene etter hvert.

- Det kan hende du trenger hjelp for å komme ut av den stressede situasjonen. Snakk med venner eller noen andre du stoler på, sier han.

Hvis ikke det hjelper, er det mulig å få hjelp av fagfolk.

Bedriftsrådgiver Peder Giertsen har lagd to stresstester du kan gjennomføre på nett. Du finner begge testene på Teknisk Ukeblad sin hjemmeside.

Redd for å mislykkes

- Førjulsstress - jeg er litt skeptisk til det begrepet, sier Nils Håvard Dahl som er psykiater og avdelingsoverlege ved psykiatrisk klinikk, Sykehuset Levanger.

- Vi har kanskje for lett for å sette merkelappen stress på det som skjer i desember? Det er ikke nødvendigvis stress om vi bare tar i litt ekstra før jul, sier Dahl.

Det som kan skape førjulsstress, er om du strever med juleforberedelser og tror at du kan komme til å mislykkes: Hvis du for eksempel skal lage stor julemiddag for første gang og har gjester som du gjerne vil gjøre inntrykk på, men aldri har gjort det før og ikke er så god til å lage mat.

- Da kan dette skape et psykisk stress som du ikke ville fått hvis du var en "gammel ringrev" ved grytene og regnet med å klare det helt fint!

Positivt stress

- Det er forskjell på positivt og negativt stress, sier Nils Håvard Dahl.

- En idrettsmann, musiker eller annet må ha et visst stressnivå før han skal prestere noe. Det gjør at han yter det lille ekstra som skal til for å få suksess. Uten dette stresset vil prestasjonen hans høyst sannsynlig bli middelmådig.

Dette er et positivt stress.

Når du er stresset før du skal prestere noe som du har gode sjanser til å klare, får dette stresset deg til å yte det lille ekstra som skal til for å lykkes.

Negativt stress

Dahl forklarer at stress som varer over lang tid, kan være negativt. Stress kan gi barn hodepine.

- Stressede menn har en klart forhøyet risiko for å dø av hjertesykdom i forbindelse med langvarig stress.

Hos kvinner ser det ikke ut til å være en slik sammenheng mellom stress og død, men Liv (49) fikk skyhøyt blodtrykk av langvarig stress.

Derimot er det flere kvinner enn menn får posttraumatisk stressyndrom etter veldig sterke traumer; store ulykker eller annet. Da snakker vi om kortvarig, men ekstremt sterkt stress.

Glemme-hormonet

- Psykisk stress gir gjerne kroppslige problemer, sier psykiateren.

- Du kan få vondt i nakken, få stive skuldre, problemer med magen, søvnproblemer og annet.

Du kan bli mer ukonsentrert, og oppleve deg selv som litt glemsk. Det siste kommer av at kroppen utløser et hormon som heter kortisol - også kalt glemme-hormonet. Grunnen til at det utløses, er at du skal få hjelp til å huske mindre av det som er negativt:

Hvis du har hatt en veldig trasig periode i livet, vil du huske mye mindre av det som skjedde av andre ting akkurat da. Du husker for eksempel kanskje ikke ditt barns bursdag akkurat det året, hvis den kom i den vonde perioden.

Skaff deg pusterom

- For å kvitte seg med stress er det viktig å finne årsaken og å gjøre noe med det, sier Nils Håvard Dahl.

- Det er ikke alltid dette lar seg gjøre. Får barnet ditt kreft, for eksempel, er det ikke stort du kan gjøre med det.

Da må du prøve å skaffe deg pusterom iblant for å koble ut: Prøv å gjøre noe som du trives med, med jevne mellomrom: Gå tur, les en bok, hør på musikk, treff en venninne på kafè.

LES OGSÅ:

Stress ned med julesex

Din guide til stressmestring

Pusteøvelser som redder deg fra stress

Helseleksikon: Stress

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Stress

En form for press som fører til psykiske reaksjoner som anspenthet og angst.

Årsaker

I vår moderne verden er vi forskånet for de opprinnelige kildene til stress, nemlig stresset som oppsto i jakten på mat, ly og sikkerhet. Nå har de fleste i Vesten både tak over hodet, mat på bordet og lever i forholdsvis trygge omgivelser, men vi lar oss til gjengjeld stresse av andre forhold i tilværelsen - som familieliv, karriere, krav om egenutvikling, tidspress og det sosiale liv.

I hvilken grad man takler stresset som vår moderne hverdag avstedkommer, er høyst individuelt: Det som kan være av det gode og virke konstruktivt inn på en person, kan virke ekstremt stressende og nedbrytende på en annen. Det er derfor vanskelig å snakke generelt om virkningene av stress. Eksempelvis har mennesker som har problemer med å få endene til å møtes - naturlig nok - ofte lite forståelse for at jaget etter dyre merkeklær, reiser og elektroniske duppedingser, kan føre til en type stress som er av samme slag som den de selv opplever.

Enhver opplever å bli stresset innenfor sin sammenheng, og påkjenningene, bekymringene og de kroppslige reaksjonene kan være forbausende like hos to mennesker, selv om årsakene til stresset er av vidt forskjellig karakter. Det moderne og komplekse samfunnet er krevende og det er ikke alle som takler utfordringene som dette innebærer. Omkostningene kan bli store, også for samfunnet som helhet, når enkelte opplever de moderne livsvilkårene som så krevende at de ikke lenger klarer å henge ordentlig med verken privat eller på arbeidsplassen. All oppmerksomhet viet tidspresset i moderne familieliv og utbrenthet de siste årene, sier mye om hvor hardt vår tids stress kan ramme.

Symptomer

Stress kan føre til mangslungne bekymringer, konsentrasjonsvansker, og fysiske symptomer som hodepine, skjelvinger, svette og fordøyelsesbesvær. Jo mer stresset en blir, desto engsteligere blir en også for ikke å strekke til eller feile. Familien rammes også når et av familiemedlemmene sliter med stress, ettersom man ofte blir både anspent, irritabel og oppfarende. Mange mister interessen for sex, og enkelte begynner å drikke. Man kommer inn i en ond sirkel, der man kan ende opp med å vanskjøtte plikter en har privat, til fordel for arbeidsoppgaver som, gitt tilstanden, oppleves som mer prekære og viktigere.

Faren ved å leve under stress over tid, er at belastningene og uroen kan gli over i en depressiv tilstand, ofte i en såkalt "agitert depresjon". Karakteristisk for denne typen depresjon er at en blir "på tuppa" og fremstår som hyperaktiv og overdrevent pratsom. Dette står i sterk kontrast til det som er tilfelle ved vanlige depresjoner, der både tankevirksomhet og aktivitetsnivå blir langsommere. Utenforstående vil imidlertid oppfatte at en som er rammet av en agitert depresjon er full av pågangsmot og påbegynner (dusinvis av) prosjekter, men at han/hun ikke makter å fullføre noe som helst. Alle de halvferdige og uavsluttede oppgavene vil i sin tur avle flere bekymringer og mer uro. Hvis denne depressive tilstanden vedvarer og forblir ubehandlet over tid, er det alltid en viss fare for at det en dag blir for mye for en, at en regelrett bryter sammen, i det som ofte omtales som et nervøst sammenbrudd.

Det er allment kjent at psykisk stress som vedvarer over måneder og år, gjør en ekstra utsatt for både magesår og hjertesykdom. Andre ender opp som "utbrente" - de mister all entusiasme og alt overskudd, og blir ofte både uansvarlige, irritable og føler seg verdiløse. En tilstand av utbrenthet er svært krevende både for en selv og for familien, og det tar ofte lang tid før en fungerer som normalt igjen.

Behandling

Til en viss grad trenger vi stresset, som faktisk er en forutsetning for at vi skal klare å yte. Eksempelvis er stresset som oppstår i forbindelse med frister hensiktsmessig - vi får utrettet det vi har satt oss fore. Noen ganger blir imidlertid krysspresset overveldende, selv om stressfaktorene sett separat ikke virker overveldende. Da er det viktig at man tenker grundig gjennom hvordan man har innrettet seg, og mer konkret planlegger hverdagen på en god måte og utformer en prioriteringsliste.

Mange har også god nytte av en profesjonell samtalepartner (terapeut) når de daglige belastningene blir for store. I de fleste tilfeller er det urealistisk ved et trylleslag å skulle legge om livsstilen, men sammen med en nøytral samtalepartner kan en gå gjennom de ulike sidene av ens tilværelse og forsøke å kartlegge hva som kan gjøres annerledes: Hva er det som stresser en mest? Hva bør komme først? Hvilke aktiviteter kan en droppe? Hva kan skrinlegges? Hvor kan en finne pustehull?

Hvis belastningene i hverdagen er så store at en også får klare symptomer på angst, kan en sammen med lege vurdere om det i en overgangsperiode kan være en idé å ta beroligende medisiner. Har en person møtt veggen, er det han/hun trenger mest av alt å skjerme seg og hvile, for slik å kunne bygge seg opp til igjen å møte hverdagens utfordringer.

Å være under konstant stress er ikke bra for noen. Det er derfor viktig at en skaper seg små "frikvarter", fri for krav og forventninger, i hverdagen. Det er også viktig med frisk luft og bevegelse! En halvtimes spasertur om dagen gjør godt for både kropp og sjel. Samtaler med venner eller profesjonelle kan bidra til å sette ting i perspektiv. Kanskje oppdager en at det ikke skal så mye til for at det skal bli mindre tjas og mas i hverdagen. Noen kommer til den erkjennelse at de ikke lenger vil leve så hektisk som de har gjort, og legger om livsstilen markant.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!