Doping

Han skulle bare ta én kur

Morten (31) kunne ha mistet alt.

DOPET: 60 dager ut i kuren hadde Morten lagt på seg ti kilo muskler. Den 1,90 høye gutten har gått fra å være 78 kilo og slank til en 90,5 kilos muskelbunt.

DOPET: 60 dager ut i kuren hadde Morten lagt på seg ti kilo muskler. Den 1,90 høye gutten har gått fra å være 78 kilo og slank til en 90,5 kilos muskelbunt. Foto: FOTO: Privat

Publisert Oppdatert

– Jeg har så langt vært blant de heldige, men jeg kan ikke vite hva langtidsvirkningene blir. Noen får hjerteinfarkt i en alder av førti. Kreft kan også være et mulig fremtidsscenario, sier Morten Heierdal (31) til MANN.no.

 

Han skulle bare ta én kur. Det ble starten på ti års misbruk. Til slutt var han et menneskelig monster, i fare for å miste alt – absolutt alt.

Morten Heierdal vokste opp på Furuset i Oslo. Han var en skoleflink gutt med fotball som den store lidenskapen. Lekte med ballen så fort muligheten var til stede. Han havner mellom stengene, og gjør sakene sine bra. Så bra at han hentes opp på A-laget rett før han fyller 16 år.

Det blir en voldsom overgang for den høye og litt hengslete gutten. Han taper dueller i feltet mot robuste, voksne motspillere. Begynner å trekke seg.

For første gang møter han motgang på banen, og unggutten får høre at han må bedre fysikken.

 

Ble tatt med på bakrommet

Sammen med en kamerat begynner Morten på treningsstudio. Full av iver. Og fremgangen kommer raskt.

Han får kred fra de store gutta. Etter et halvt års tid stanser imidlertid fremgangen.

Det hjelper ikke at han har fullt fokus på både trening og kosthold. Musklene blir ikke større.

Så, en dag blir han tatt med på bakrommet av en av de sterke, kule karene. En av dem Morten har sett opp til, som har vært hyggelig mot ham helt siden han begynte på senteret.

Når kjøleskapsdøren åpnes, lyser det grønt på grunn av alle preparatene.

Det burde lyst rødt i hodet på den oppegående, skoleflinke ungdommen, men den nye kompisen hans virker jo troverdig. En av dem som høster størst anerkjennelse, som drar flest damer og som kjører rundt i de feteste bilene.

Bare en kur

Hvem vil ikke leve et slikt liv? Dessuten er Morten ung. Frisk. Fremtidsperspektivet begrenser seg til festen neste helg, eller i høyden to måneder fremover; gutteturen til Ayia Napa.

Han tenker ikke konsekvenser tjue år frem i tid!

«Én kur, bare», tenker Morten.

Det skal selvsagt bli med den ene. Tre måneder, ti kilo muskler, så er det stopp. Tipp topp, tommel opp!

 

Uovervinnelig

Og for en opptur det blir! Kongefølelse! Han spretter opp om morgenen, surfer på en vanvittig energibølge, flyter gjennom hverdagen, trener hardt og restituerer seg raskt. Stadig større, sterkere, snart en av de gutta som blir sett opp til. Jentene ser også hyppigere hans vei. Selvtilliten øker. Han tenker at han kan gå ut i veien og stanse en buss med én arm. Han føler seg uovervinnelig.

60 dager ut i kuren har han lagt på seg ti kilo muskler. En måned senere, ved kurens slutt: 12,5. Han øker fra 75 til 105 i benken. Den 1,90 høye gutten har gått fra å være 78 kilo og slank til en 90,5 kilos muskelbunt.

Men det som går opp, må som kjent også komme ned. Han begynner å merke de negative konsekvensene ganske raskt. Føler seg som en verdensmester, ja, men samtidig er han mer usikker enn noen gang.

Senere skal han forstå at han er fylt av en slags kunstig selvtillit. Senere skal han innse hvordan han dytter folk unna, de som virkelig er glade i ham, kjærestene, de ekte vennene og de idrettsglade foreldre som hadde gitt ham de beste oppvekstkår.

Bildet er tatt i forbindelse med Ærlig talt-kampanjen; et samarbeid mellom Antidoping Norge og Norges idrettsforbund.

Bildet er tatt i forbindelse med Ærlig talt-kampanjen; et samarbeid mellom Antidoping Norge og Norges idrettsforbund. Foto: FOTO: Morten Rakke

Men først skal han dypere ned. Mye dypere.

 

Grisebank

Empatien blir borte. Samvittigheten. Selvinnsikten. Kontrollen. Det eneste som vokser i takt med musklene, er arrogansen, likegyldigheten. Og ikke minst aggresjonen! Han hadde alltid hatt temperament, men aldri på en problematisk måte.

Nå blir han eksplosiv!

Dersom noen ikke følger hans regler i trafikken, kjører han etter vedkommende og gir’n grisebank.

Ser han to gjenger slåss mot hverandre, hopper han ut av bilen og vil slåss mot alle!

Samtidig blir han mistenksom på verden. Paranoid. Supersjalu. Det går først og fremst ut over kjæresten som han stadig mistenker for å holde på bak ryggen hans.

En kjæreste blir til flere. Han skaffer seg alltids en ny. Draget har han.

Det er en av disse kjærestene som står ansikt til ansikt med Morten på en av de mørkeste kveldene i livet hans. De krangler i køen, mens de venter på å slippe inn i lokalene til et av hovedstadens utesteder. En av vaktene kommer bort for å sjekke at det går bra med henne. I Mortens hode blir han en rival som er ute etter dama. Han smeller til. Rått og brutalt. Gir seg ikke, selv om vakten raskt blir offer for den rå muskelkraften hans. Fortsetter å gyve løs, enda mannen ligger bevisstløs nede. Til slutt klarer flere mann å få dratt den rasende oksen bort.

Selv om han senere skal komme til å måtte sone ett år i fengsel for to voldsdommer, skal han prise seg lykkelig for at ingen liv gikk tapt. Det er ren flaks.

 

Flere preparater

De negative virkningene han tidlig merket, blir til en avgrunn når den første tremånederskuren er over. Fra å sprette opp full av pump og energi, til ikke å orke og stå opp. Tilværelsen føles begredelig, mørk og tom. Ingen glede. Han føler hverken det ene eller det andre. En voldsom overgang.

Selvsagt ønsker han ikke å bli værende nede i dette mørket. Kur nummer to seiler raskt opp.

Han legger på noen ekstra preparater som skal hindre bivirkningene han opplevde ved den første.

Det baller på seg. Fra ett steroidprodukt til tre. Stadig kortere tid mellom hver kur.

Han tilføyer sentralstimulerende for ekstra forbrenning. Enda flere produkter. Veksthormoner. Medisiner for å unngå østrogenoverskudd.

 

Viagra og kokain

Han går fra å være en sexgud til ikke å fungere på soverommet i det hele tatt. Da tilbys man Viagra.

Etter hvert som dopingen ikke gir den samme kongefølelsen, legger han til kokain. Han havner i et småkriminelt miljø, stadig nye episoder med politiet, nye rettssaker.

Sykemeldinger. Lange sykemeldinger.

Han finner en ny jobb. Slu rev følger samme mønster. Årene går. Han blir pappa til en liten jente, Emilie.

«Pappa, hvorfor er du så innmari sint på alle disse menneskene?» spør 4-åringen en dag i bilen.

En annen gang er det dette spørsmålet som gjør luften mellom dem så tung å puste i: «Hvorfor behandler du mamma så dårlig?»

En gang snapper han også mot datteren. Den lille, vakre jenta med lette bølger i håret.

Kongefølelsen er ikke bare knekt, den er smadret.

Vendepunktet

Det absolutte bunnpunktet når han en mandags morgen på arbeidsplassen: Morten ser ned på nøkkelen til sitt eget hjem. Rillene er fylt med hvitt pulver.

Helt ubevisst har han lagt en stripe kokain i alles påsyn.

Kollegene står rundt og titter med store øyne, mens disse tankene farer gjennom hans eget hode:

Bildet er tatt i forbindelse med Ærlig talt-kampanjen; et samarbeid mellom Antidoping Norge og Norges idrettsforbund.

Bildet er tatt i forbindelse med Ærlig talt-kampanjen; et samarbeid mellom Antidoping Norge og Norges idrettsforbund. Foto: FOTO: Morten Rakke

«Hvor er jeg? Hva gjør jeg?»

Plutselig innser han at alt er i ferd med å rakne. Han står i fare for å miste alt. Inkludert datteren. Det blir vendepunktet.

På ustødige, men likevel bestemte ben går han inn til sjefen og legger både kortene og kokainposene på bordet.

«Her er problemet mitt. Om du synes jeg har vært en tulling, ligger en del av svaret i disse posene. Jeg trenger hjelp. Om du må sparke meg, så gjør det».

Den samme innrømmelsen kommer overfor familien og vennene. Så begynner kampen. For å bli fri.

Antidoping Norge

Fire år er gått.

Foran meg på kafeen tilknyttet Ullevaal stadion sitter en sunn, solbrun, rolig og reflektert 31-åring. Han sipper til kaffen som nekter å bli kald i sommerheten. Et par hundre meter bortenfor ligger lokalene til Antidoping Norge, der han jobber.

– Jeg føler meg så heldig som har kommet hit og får jobbe inn mot ungdom. Det å kunne bruke min dystre erfaring til noe positivt, det betyr alt for meg. På mange måter blir det en terapi for meg selv også, sier han.

At arbeidet er viktig, er det liten tvil om.

– Når jeg går i gata, ser jeg meg selv som 18-åring mange ganger daglig. Jeg kjenner igjen tegnene med det samme. Kroppspresset i samfunnet er vanvittig, og doping har blitt et utbredt problem.

– Kunne noe vært gjort slik at din egen historie hadde sett annerledes ut?

– Jeg hadde en god oppvekst som burde gitt meg gode forutsetninger til å ta de riktige valgene, men én ting som dessverre manglet den gangen, var informasjon. I skolen lærte vi om mobbing, rasisme og spiseforstyrrelse, men ingenting om doping. Hadde jeg virkelig kjent til konsekvensene, ja, så, hvem vet?

Rolig og trygg pappa

Han tar en slurk av vannet, før ordflommen fortsetter:

– Jeg opplever at ungdommen virkelig tar til seg informasjonen. De stiller engasjerte spørsmål, og mange blir igjen etterpå for å snakke med meg. Noen tar også kontakt i etterkant på mail. Jeg er opptatt av å fortelle sannheten. Man kan ikke juge for ungdommen. Da gjennomskuer de deg raskt. Doping funker som fy! Men så lenge de blir klar over alle de negative konsekvensene, håper jeg de unngår å gjøre samme feil som meg.

– Hvordan ser livet ditt ut i dag?

– Jeg har det fantastisk. En meningsfull jobb, et gjenopprettet og godt forhold til familien min, venner. De ekte vennene mine. Jeg har leilighet, ny kjæreste, en datter jeg elsker samt et fantastisk forhold til Emilies mamma. Jeg kunne ikke bebreidet henne om hun hadde tatt Emilie med seg og nektet meg omsorgsrett. Jeg kunne mistet alt.

Morten tar noen sekunders pause. Hadde man kunnet se bak solbrillene, ville man sannsynligvis sett at øynene var blanke.

– I dag har vi delt omsorg. Jeg er så takknemlig for at jeg har fått en ny sjanse til å være en god pappa. En rolig og trygg pappa.

En av de heldige

– Hva med ettervirkningene?

– Jeg tilførte kroppen 250-300 mg testosteron i døgnet. En mannskropp produserer selv cirka 7 mg. Noen tilfører opp mot 500 mg i døgnet. Kroppens egen produksjon stanser. Hele systemet føkkes opp. Jeg hadde flaks. Mens noen aldri får produksjonen tilbake, kom min i gang igjen etter ett år.

Psyken kan også bli ødelagt for alltid.

Noen av de kuleste, sterkeste gutta med de feteste bilene og fineste damene sitter i dag hjemme i en liten, mørk leilighet og tør ikke gå på butikken og handle, fordi de er redde for mennesker.

– Jeg har så langt vært blant de heldige, men jeg kan ikke vite hva langtidsvirkningene blir. Noen får hjerteinfarkt i en alder av førti. Kreft kan også være et mulig fremtidsscenario.

Ståle (32) fikk hjerteinfarkt, angst og depresjoner etter mange års dopingmisbruk.

Kvinnebryster

Selv om 31-åringen har hatt flaks, har han på ingen måte unngått å føle den muskuløse medaljens bakside, han heller.

Ettersom testosteron gjøres om til østrogen i kroppen, en prosess som starter allerede ved første gangs bruk, begynte han å utvikle kvinnebryster. Morten synes det er flaut. Han turde ikke gå til fastlegen. Havnet til slutt på et tilfeldig kirurgsted i Oslo.

Operasjonen var ubehagelig. Han ser legen skjære med skalpell. Er det forresten en lege?

Hører den gummiaktige lyden, blir både svimmel og kvalm. Når han kommer hjem, blir smertene bare verre. Han får en blødning og brystet eser opp.

Utpå søndagen er brystet stort som en tennisball. Han går i dusjen. Det sprenger rundt operasjonssåret. Han klemmer forsiktig rundt, og det ytterste stinget sprekker. Ut av såret renner størknede klumper av blod som klasker ned på badegulvet. Morten besvimer, slår hodet i gulvet og havner på legevakta med hjernerystelse.

Musklene er ødelagt

Andre ettervirkninger har vært til dels store smerter i lårene og andre steder på kroppen der det har samlet seg puss. Muskler er ødelagt på grunn av alle nålestikkene. At kroppen heller ikke er like hard som før, lever han imidlertid greit med.

– I dag har jeg et veldig avslappet forhold til trening. Jeg kan ta en joggetur, eller en fin sykkeltur ut i skogen. Det handler ikke lenger om estetiske resultater, men om de gode opplevelsene.

Og de er det mange av.

– Jeg har et utrolig mye bedre liv i dag enn den gangen. Eller rettere sagt, nå har jeg et liv. Det livet jeg levde i ti år kan ikke kalles et liv.

Antidoping Norge: – Stor holdningsendring ved sentrene

Nå ønsker brorparten av sentrene et sunt og rent treningsmiljø.

– Dopingbruken er på ingen måte lenger forbeholdt aktiv idrett. Den er blitt et samfunnsproblem som følge av et stort kroppspress. «Operasjon Gilde», dopnettverket som ble rullet opp med utgangspunkt i Trondheim, er et godt bevis på det omfattende brukermiljøet, forteller Anders Solheim (bildet), som er daglig leder ved Antidoping Norge.

– Dopingmidlene som brukes av folk som trener vekter er anabole steroider, testosteron, veksthormoner og sentralstimulerende midler. Doping fører gjerne til et blandingsmisbruk der også narkotika benyttes for å bøte på bivirkninger.

– Hva er deres inntrykk av tilstanden ved norske treningssentre?

– Det har vært en stor holdningsendring i løpet av de ti årene vi har holdt på. Jeg var selv den som ringte rundt ved starten for ti år siden. La meg si det sånn: Det var en tung start. Nå ønsker brorparten av sentrene et sunt og rent treningsmiljø.

– Du sier at brorparten av sentrene ønsker samarbeidet velkommen, betyr det at noen ikke gjør det?

– Vi ser ikke bort fra at det er sentre som ønsker å leve på dopbrukerne. På en måte kan man se det som positivt for den gemene hop ved at disse individene søker seg til enkelte plasser. Dersom bruken sentreres vil færre utsettes for dop, og det vil være lettere for politiet å følge opp enkeltsentre enn hvis bruken er spredt.

– Hva skyldes den positive holdningsendringen man har sett?

– Lovendringen fra 1. juli i fjor som forbyr kjøp, besittelse og bruk av dopingmidler har vært veldig viktig. Stortingsmeldingen om rusmiddelbruk som inkluderte doping har også vært et viktig bidrag, i tillegg til økt kunnskap om skadevirkninger og generelt større åpenhet rundt temaet gjennom de personlige historiene til blant andre Morten Heierdal.

EVO: Femti utestengt

Anmeldte som første treningssenter i Norge en person for positiv dopingtest.

– Treningskjeden EVO praktiserer nulltoleranse for doping. Doping er et samfunnsproblem og vi vil ikke ha det på våre sentre. Derfor har vi igangsatt et omfattende arbeid med «Rent senter»-programmet for å bidra til at våre medlemmer skal få trene i et dopingfritt miljø, sier Henning Holm (bildet), produkt- og HR-direktør ved EVO.

– Hva vil det si i praksis at sentrene deres er antidopingsertifiserte annet enn at man ser klistremerker og plakater?

− Vi er den treningskjeden i Norge som gjør mest for å bekjempe doping, selv om vi ikke er mer plaget med problemet enn andre kjeder. I 2013 sto EVO alene for over halvparten av alle dopingtester som ble utført på treningssentre i Norge. Dersom vi mistenker bruk av doping, kaller vi inn til samtale. Nærmere 100 personer har blitt kalt inn til en slik samtale siden 2012, 95 prosent av dem menn. Gjennom samtalen avdekker vi om vi bør teste personen. Tretti personer har blitt testet. Dersom de ikke møter til samtale eller test, melder vi dem ut. Totalen for dem som ikke har møtt til samtale, eller blitt utestengt for å ha testet positivt, teller per i dag 50 personer. I mai i år anmeldte EVO som første treningssenter i Norge en person for positiv dopingtest.

– Undersøkelser har vist at 5-10 prosent av misbrukerne tar dopingmidlene på helsestudio, og opptil femti prosent av misbruket skjer på «nøkkelkort-sentre» uten tilstedeværende personale. Merker dere at dere er ekstra utsatt som en treningskjede i denne kategorien?

− Vi har personlige trenere på sentrene våre i 60–70 prosent av åpningstiden, og alle er sertifiserte gjennom læringsprogrammet til Antidoping Norge. Vi merker ikke at vi er mer utsatt for doping enn andre, men antidopingarbeidet vil fortsette ufortrødent i fremtiden.

SATS Elixia: Nulltoleranse for doping

− Naivt å tro at ingen av våre medlemmer doper seg.

− Vi har nulltoleranse når det gjelder doping. Det står klart i kontraktene alle medlemmer underskriver. Vi er også med i «Rent senter» – et konsept utarbeidet av Antidoping Norge. Her får våre ansatte kursing og økt kunnskap som blant annet skal gjøre dem bedre i stand til å se symptomer på medlemmer som ikke er rene, opplyser Atle Arntzen (bildet), produktsjef for personlig trening hos SATS Elixia.

– Gjennomfører dere dopingprøver ved mistanke om bruk?

− Vi har konsesjon fra Datatilsynet til å gjennomføre tester, men medlemmene må selv skrive under på et egenerklæringsskjema der de aksepterer testingen. Ved nekt vil vi terminere medlemskapet. Så langt har SATS Elixia opplevd et par tilfeller der medlemmer ikke ville signere og sa opp medlemskapet selv.

– Hvor ofte gjennomfører dere tester?

Foto: FOTO: Privat

− Dersom det er konkret mistanke rettet mot et av våre medlemmer, vil vi be om en samtale, men vi gjennomfører også tilfeldige tester i regi av Antidoping Norge. Så langt i år har vi testet 15 medlemmer på tre Elixia-sentre.

SATS har hatt tester på to av sine sentre.

− Tror du SATS Elixia lykkes med målsetningen om å være en ren kjede?

− Det ville være naivt å tro at det ikke foregår doping også blant våre medlemmer. Vi har et uttalt mål om å bli kvitt det helt, men så vet vi at virkeligheten ikke alltid er slik en ønsker. Å tro at man skal klare å utrydde problemet, vil være det samme som å tro at man kan bli kvitt all kriminalitet, bare man har nok politi.

Fakta om dopingmidlene

Store fysiske og psykiske bivirkninger.

Testosteron er det normale mannlige kjønnshormonet og også utgangspunkt for de anabole steroidene. Effekten man har av å bruke testosteron er rask oppbygging av muskler.

Anabole androgene steroider

Foto: FOTO: Privat

De fleste anabole androgene steroider (AAS) er syntetiske derivater av det mannlige kjønnshormonet testosteron.

Bruk av AAS gir samme effekt som testosteron naturlig har i kroppen, men AAS virker betydelig kraftigere. AAS sørger for rask og stor muskelvekst når det kombineres med trening.

Bruk av anabole steroider gir både fysiske og psykiske bivirkninger.

Her er noen av dem:

Hjerte- og karsykdommer: Bruk av AAS kan øke kolesterolnivået i betydelig grad, og det er påvist økt forekomst av hjerteog karlidelser, spesielt hjerteinfarkt, blant yngre menn. Bruk av AAS får hjertet til å vokse. Det blir mindre elastisk og får dårligere pumpeevne. Det er også påvist direkte skadelige effekter på selve hjertemuskelen.

Leverskade: Bruk av store doser AAS over tid kan gi alvorlige leverskader.

Muskler og sener: Stor muskelvekst på kort tid øker faren for skader på sener og senefester. Avrivningsskader er en relativt vanlig bivirkning.

Hud og hår: Kviser, tap av hodehår, strekkmerker og pigmentering i huden.

Vekstforstyrrelser: Hos unge, som ikke har passert puberteten, kan lengdeveksten stoppe permanent.

Psykiske bivirkninger: Angst, humørsvingninger og irritabilitet er vanlig. Alvorlige psykiske bivirkninger som psykoser (sinnssykdom) og alvorlige depresjoner kan også forekomme.

Foto: FOTO: Privat

«Sosiale bivirkninger»: Bruk av AAS er ofte knyttet til risikofylt adferd, misbruksproblematikk, kriminalitet og økt voldsbruk. Veksthormoner og sentralstimulerende midler.

Kjønnsspesifikke effekter:

Menn kan utvikle bryster, og testiklene kan bli mindre. Kvinner får et mer maskulint utseende og utvikler mannlige kjønnstrekk som dypere stemme, mer kroppshår, menstruasjonsforstyrrelser og større klitoris. Begge kjønn risikerer sterilitet.

Blandingsmisbruk

Anabole steroider er det vanligste dopingmiddelet i bruk for å oppnå ønsket kropp og muskelvekst, men noen utvikler etter hvert et blandingsmisbruk. Store doser veksthormoner, kombinert med trening, kan bidra til å øke muskelmassen noe. Veksthormoner har bivirkninger som hjerte- og karsykdommer, vekst av indre organer og væskeopphopning i vevene, økt knokkelvekst, økt risiko for type 2-diabetes, økt risiko for kreft, spesielt i mage- og tarmsystemet, samt økt hårvekst på kroppen, økt svetting og fet hud.

Sentralstimulerende midler (kokain og amfetamin) benyttes blant annet for å øke forbrenningen. Bivirkninger: Rusavhengighet, uro, rastløshet, nervøsitet og søvnproblemer, hjertebank, økt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser – også hjerteinfarkt og hjerneslag er registrert, aggressivitet og voldelig adferd, psykiske bivirkninger (utagerende, paranoia, hallusinasjoner osv.) Ved hard fysisk aktivitet: Økt risiko for forhøyet kroppstemperatur, muskelskade, nyresvikt, koma og død.

Kilde: Antidoping Norge

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning