At andres smerte kan gjør vondt, er noe forskerne for alvor fattet interesse for fra 2000-tallet. Da kom flere studier på fenomenet, kalt empatismerter.

Påvist ved hjerneskanning

- Ved hjelp av hjerneskanning har man kunnet påvise at flere av områdene i hjernen som aktiviseres ved egenopplevd smerte, også aktiveres når man ser at andre har det vondt, sier hjerneforsker Siri Graff Leknes ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Hun forsker på sammenhenger mellom smerteopplevelse og smertebehandling ved bruk av hjerneskanning fMRI (Functional Magnetic Resonance Imaging). Empatismerter ligger litt på siden av hennes felt, men hun er interessert i temaet.

Empati eller ubehag?

Hva slags type smerter empatismerter er, eller hvor i kroppen man kjenner dem, er ikke forskerne sikre på.

Dreier det seg om en emosjonell smitteeffekt, der man blir så empatisk at man tar innover seg den andres smerte? Eller er dét vi opplever snarere et ubehag på lik linje med hva vi opplever når vi ser ekle ting?

Avskyforskere har i hvert fall påvist at «det skjer noe» i magen vår når vi ser ekle ting.

Muskelsammentrekninger

Når forsøkspersoner med elektroder festet til magen blir vist bilder av ekle situasjoner, gir dette visse former for muskelsammentrekninger, viser engelsk forskning.

- Magen trekker seg sammen på andre måter ved synet av situasjoner der kroppens grenser krenkes, som sår eller skader i huden, enn ved synet av oppkast, sier Siri Graff Leknes.

Blør mest for barna

- Får man mer vondt når ens eget barn har klemt fingrene i døra, enn når man ser blodige krigsbilder på tv?

- Flere faktorer spiller inn, men vi får nok mer vondt av at egne barn eller andre som vi er personlig knyttet til, lider, enn at mer perifere personer har det vondt. I tillegg kommer egne smerteerfaringer inn.

Har du opplevd samme type skade eller smerte som du ser andre blir påført, virker det sterkere. Men uansett hvor sterke empatismerter man kjenner, vil de aldri kunne forveksles med- eller komme opp mot egenopplevd smerte, fastslår hjerneforskeren.

«Kalde» medisinstudenter

I et evolusjonsmessig perspektiv bør vi være glade for det. Vi ville neppe klart oss som art hvis empatien var så tung at vi ble helt utslått av andres lidelser.

- Vi mennesker blir vant til å se lidelse og smerter, mener Graff Leknes.

Hun viser til studier blant medisinstudenter som viser at fremtidige leger blir mindre empatiske jo lenger ut i utdanningen de kommer. Studenter i andre fag blir derimot mer empatiske i løpet av studiene.

Det å bli følelsesmessig berørt av andres smerte, handler også om hvordan vi oppfatter andre personer, viser en studie der man tok i bruk hjerneskanning.

Forsøkspersonene skulle spille et pengespill der enkelte i gruppen jukset.

Da det etterpå ble utført smerteforsøk på både juksemakerne og de ærlige spillerne, så forskerne at juksemakernes smerter ga lavere respons i hjerneområdene for empati og sympati hos tilskuerne, enn hva de snilles smerter gjorde.

Psykopater er ute av stand til å føle empati med andre mennesker.

Kan ikke måles i hjernen

- Noe av problemet med smerter, er at vi ikke har noen objektiv måte å måle smerter på. Ja, vi kan påvise at det skjer noe i hjernen når vi påføres smerter, men vi kan ikke påvise hvor vondt en annen person har det. Det finnes heller ikke noe eksakt senter for smerter i hjernen. Derimot har vi funnet flere nettverk av smertesentre, men disse nettverkene aktiveres også av andre emosjoner som ikke er vonde, sier Graff Leknes og legger til:

- Derfor sier vi at smerte er en tolkning og ikke bare en fysiologisk respons som reflekterer smertesignaler fra kroppen.

Vi må kort og godt godta at personer som sier de har det vondt, faktisk har smerter.

En studie har tidligere vist at banning kan virke effektivt mot smerte.

Enorme forskjeller

Christopher Sivert Nielsen ved Nasjonalt folkehelseinstitutt forsker på individuell smertefølsomhet og genetikk.

- Trolig kan opp mot halvparten av vår smertefølsomhet tilskrives genetiske forhold, litt avhengig av hva slags type smerter det gjelder. Dette er vist i flere studier, forteller Nielsen som har gjort smerteforsøk på 11.500 frivillige.

- I tillegg til genene våre, betyr blant annet psykiske faktorer en del for smertefølsomheten. Angst, depresjon eller følelsen av kontrolltap, kan bidra til at du opplever smerte som sterkere og er mindre i stand til å takle den. Det er ikke slik at du blir mer hardfør mot smerter, hvis du har hatt mye vondt tidligere. Som regel er det motsatt: Når du utsettes for smerter over lang tid, blir du mer smertefølsom, sier Nielsen.

Anders Rasch

Slik får du uføretrygd

Dette må du gjøre når helsen sier stopp og du trenger uføretrygd.

Enorm variasjon

Er det sant at menn og kvinner tåler smerte ulikt?

Ifølge forskeren er i alle fall smertefølsomheten oss mennesker imellom, som natt og dag.

Hvis forskjellene i smertefølsomhet skal sammenlignes med synsvariasjoner, så tenk deg at to personer plasseres i samme rom.

- Den ene kan oppfatte rommet som blendende opplyst, mens den andre vil oppfatte at rommet er totalt bekmørkt. Så mye varierer vår følsomhet for smerter. Dette kan bidra til at vi feilbedømmer andres smerter, sier Nielsen.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Dette betyr drømmene dine

Derfor liker menn pupper

Slik finner du din biologiske alder

Dette skjer med amalgamtennene dine

Har du 43 minutter og et tonn empati til overs, kan du jo teste ut smerteterskelen din ved å kikke på denne videoen:

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!