Drama på sydenferie
Her koser Elisabeth og Hans-Jacob seg på Mallorca. Samme dag skjer det uvirkelige
Under en ferie på Mallorca våknet Elisabeth av et dunk. Hun skjønte med en gang at det sto om livet.
Elisabeth (64) og Hans-Jacob Rødø (67) pleide å delta på den årlige sykkelturen til Mallorca i regi av sin lokale idrettsklubb Jardar i Bærum.
I 2017 var det kun to par som var igjen på hotellet etter at de andre deltagerne hadde reist hjem.
De fire gjennomførte en sykkeltur på 15 mil på den vestre delen av øya, bakke opp og bakke ned.
De kunne ikke ane hva som skulle skje om natten,
etter at alle hadde spist en bedre middag og gikk hver til sitt på hotellrommene.
– Jeg sovnet med en gang. Hans-Jacob skulle lese litt og deretter sette PC-en til lading før han la seg, husker Elisabeth.
Plutselig hørte hun et dunk.
– Jeg våknet av at han hadde ramlet ut av senga og falt rett ned på det flislagte
gulvet. Umiddelbart forsto jeg at det var alvorlig.
Elisabeth ropte på mannen sin.
– Det skal man gjøre for å få kontakt, men han svarte ikke. Da begynte jeg med hjertemassasje.
I de rette hender
Hans-Jacob var heldig – kona er operasjonssykepleier på Rikshospitalet og Elisabeth er vant til å reagere kjapt.
Derfor fikk hun ikke panikk da Hans-Jacob falt ut av sengen. Hun visste umiddelbart hva hun skulle gjøre og jobbet systematisk med å få liv i ektefellen. For det hastet.
– Om du gir 12 eller 15 dunk er ikke så farlig, men når du er alene, er det tungt. Jeg er egentlig ikke så sterk, forteller Elisabeth.
Les også: Brit Anne våkner av noen rare lyder i lugaren på båttur. De neste grepene hun tar vil redde liv
Våknet heldigvis opp
Kanskje var Hans-Jacob borte i et par minutter, hun er usikker, men der og da fortsatte hun å gi jevne støt i brystet hans.
Gleden over at han etter hvert kom til seg selv, var nesten ikke til å beskrive.
– Jeg banket liv i mannen min, sier hun.
Mannen roser kona for at hun var så snartenkt, og ikke minst visste hva som skulle til for å få hjertet i gang igjen.
Hun vet så godt at det ikke er noen tid å miste. Under hjertestans opphører sirkulasjonen av blod i kroppen. Da må hjertets pumpefunksjon settes i gang, slik at ikke hjernen blir skadelidende. Hjernen må ha oksygen, som kommer med blodet.
– Pumpefunksjonen kan komme i gang med dunking og banking på brystet, sier
sykepleieren.
Hun understreker at selv om det ikke er følbar puls, betyr ikke det at en person er død. Derfor anbefales ikke pulssjekk når sekundene går.
Hjerte- og lungeredning må settes i gang umiddelbart, og ikke minst fortsette til hjelpen kommer.
Les også: (+) Thea forsvinner rundt en sving. Da Elise ser søsteren igjen, står tiden plutselig stille: «Thea. THEA!»
Hva er nummeret?
I familien Rødøs tilfelle var imidlertid problemet at hun ikke ante hvor hun skulle ringe.
Hvis noe slikt hadde skjedd i Norge, ville nødnummer 113 ligget lengst fremme i pannebrasken. Ved å ringe det nummeret får livredderen god veiledning over telefonen.
– I ettertid har jeg tenkt på at når man er i utlandet, må man sette seg inn i hva som er nummeret til øyeblikkelig hjelp, sier livredderen, og innrømmer:
– Det hadde ikke vi gjort. Jeg ante ikke hvor jeg skulle ringe.
Til alt hell kom mannen til seg selv, selv om han var omtåket. De fikk kommunisert, selv om han ikke skjønte hva som hadde skjedd.
Elisabeth løp ned til resepsjonen for å varsle. Snart etter kom sykebilen.
Hvor skal vi dra?
Helsepersonellet snakket nesten bare spansk og litt dårlig engelsk, men Elisabeth forsto at de spurte om mannen hennes skulle kjøres til et privat eller offentlig sykehus.
– ‘Hva er best?’ spurte jeg. ‘Privat’, var svaret. ‘Da reiser vi dit’ svarte jeg.
Elisabeth minner om hvor viktig det er å ha reiseforsikringen i orden, og ikke minst ringe forsikringsselskapet så fort som mulig når en hendelse eller sykdom inntreffer i utlandet. For da slipper man å tenke på hva innleggelse og behandling koster.
Hjerte-lunge-redning (HLR) er en førstehjelpsmetode som utføres på mennesker som har hjertestans.
Målet er å holde etminimum av en persons blodsirkulasjon i gang til mer avansert behandling kanfinne sted.
Trykk hardt ned midt på brystet
Stå på kne ved siden av brystet til personen.
Plassér hendene oppå hverandre midt på brystbenet til personen. Trykk hardt ned (ca. fem–seks cm).
Husk å bruke stive armer – ellers blir du fort sliten.
Operatøren på 113 hjelper deg å holde riktig takt (100–120 ganger i minuttet).
Gi 30 brystkompresjoner, to innblåsninger.
Etter de 30 første brystkompresjonene, skal du gi to innblåsninger med munn-til-munn.
Ved innblåsning må du sikre fri luftvei. Det gjør du ved å bøye personens hode bakover og løfte opp haken.
Legg din munn over hele pasientens munn, og tett igjen nesen til pasienten med fingrene dine.
Blås rolig inn til du ser at brystkassen så vidt hever seg.Hvis du ikke får til innblåsninger, er det viktig at du likevel fortsetter med hjerte-kompresjoner.
Hvis dere er flere, er det lurt å bytte på å gi kompresjoner (det kan være ganske tungt).
Fortsett til ambulansen kommer.
Fortsett med to innblåsninger og 30 kompresjoner til ambulansen kommer eller til du ser sikre tegn til liv.
Kilde: Helsenorge.no
Hans-Jacob ble sendt til et sykehus i Palma og lå der i tre dager. Legene tok mange prøver, men fant ikke noe galt.
– De tok alle prøver unntatt den de burde tatt, forteller Elisabeth og sikter til angiografi. Ved en slik undersøkelse er det mulig å se om en pasient har tette årer.
Tilbake i hjemlandet endte sjekken på Rikshospitalet med hjerteoperasjon den 6. juni. Hans-Jackob måtte ha fem bypass. Årene var tette, men selve hjertet var uskadet.
Mannen løfter på venstre ben og viser et langt arr. Legene har tatt ut veneårer fra benet, som ble omgjort til arterier inn til hjertet.
Operasjonen gikk greit.
– Jeg fikk ny forgasser med direkte innsprøyting. Dette er high tech, sier han.
Les også: Du kan ha farlig høyt blodtrykk uten å vite det. Dette er tegnene
Bra opptrening
Paret har vært gift i 40 år og har tre voksne barn. Når de nå seks år senere minnes den spesielle hendelsen i Spania, er Elisabeth fortsatt lykkelig for at hun klarte å redde ektemannen:
– Det ville vært trist å være alene.
Den gradvise opptreningen gikk fint. Først på pusterommet på Bærum sykehus, deretter på Norges idrettsmedisinske institutt (NIMI) i Oslo, som hadde en egen treningsgruppe for mennesker som er hjerteoperert.
– Treningen startet forsiktig og ble tøffere etter hvert, forteller Hans-Jacob.
– Det er viktig å vite at man ikke bør slutte å gjøre noe fysisk selv om man har vært hjertesyk, legger redningskvinnen til.
Hun kjenner til at mange føler på redsel og angst fordi de er redde for å få hjertesvikt igjen.
Varsellampen lyste
Ofte er det slik at mennesker først i ettertid begynner å tenke på om de kan ha fått noen signaler på at alt ikke var som det skulle.
Hans-Jacob gjorde også det, når han tenker etter.
– Ja. Vi hadde en koselig sykkeltur en lørdag i oktober innover til hovedstaden, og det var et halvår tidligere. Underveis tråkket Elisabeth litt ekstra på. Vanligvis henger jeg på, sier han, og fortsetter:
– Denne dagen var det ikke mulig for meg å følge med henne. Det var som å trykke på gassen uten at det kom noen reaksjon. Jeg var tom.
Etter denne hendelsen nevnte kona det for noen kolleger på Rikshospitalet. Da ble han anbefalt å ta en pille hver dag som heter Albyl-E.
– Det var nok det som reddet ham, og gjorde at han ikke fikk infarkt, sier Elisabeth.
Hans-Jacobs hjerte kom uskadet fra episoden i Spania på vårparten året etter.
– Han var heldig, det var litt flaks også, mener hun.
Les også: Ingar Helge Gimles sterke avsløring: Fikk hjerteinfarkt
Hvert sekund teller
Ole Christian Mjølstad er avdelingssjef og overlege ved Klinikk for hjertemedisin St. Olavs hospital, samt leder i Norsk Cardiologisk Selskap.
Han roser Elisabeths innsats.
– Hun skjønte umiddelbart at noe var alvorlig galt. Når man er i en slik situasjon er det bare en ting som teller – nemlig å komme i gang med hjerte- og lungeredning (HLR). Det er det som gir håp i den andre enden – både sjansen for å få hjertet i gang igjen, samt å forebygge varig skade og funksjonsnedsettelse.
Han understreker at man har ingen ting å miste – i en slik situasjon teller hvert sekund.
– Korrekt HLR er kritisk forskyvning av blod, og dermed oksygen, til kroppens vitale organ. Hjernen klarer seg ikke uten oksygen. Hvert minutt, og kanskje hvert sekund, teller negativt når det gjelder både sjansen for at man skal få hjertet i gang igjen, men også for å forhindre fremtidig funksjonssvikt, slår Mjølstad fast.
– Hva er det viktigste vanlige folk bør vite når det gjelder HLR?
– Vi må skjønne hva som skjer eller hva som har skjedd. Når man kommer over en livløs person eller er vitne til at en faller om, er den største feilen man kan gjøre å ikke gjøre noe.
Overlever takket være pårørende
Mjølstad presiserer at den alvorligste feilen i en slik situasjon er å ikke gjøre noe – om man skulle gi for få innblåsinger eller for mange kompresjoner betyr mindre.
Og man må prioritere å kontakte 113.
– HLR er en bro til at man får i gang egen sirkulasjon – og den broen må være kortest mulig. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) eller 113 er også en utmerket støttespiller under en HLR-seanse – som selvsagt kan være veldig krevende både fysisk og psykisk for de som havner opp i det, sier Mjølstad, og legger til:
– Elisabeth opplevde at mannen kom til seg selv mens hun drev HLR, det er ikke regelen. Man må derfor holde på til annen kyndig hjelp kan ta over.
Overlegen synes nordmenn har blitt veldig flinke når det gjelder HLR. I tillegg er samfunnet bedre rigget nå – hjertestartere er utplassert på kjøpesentre, idrettsanlegg og andre steder vi ofte befinner oss.
– De som overlever en hjertestans gjør det jo ofte takket være at de hadde pårørende eller andre til stede. Pårørende som skjønner hva som skjer og som ikke nøler med å starte gjenopplivning, sier Ole Christian Mjølstad.
Felles lidenskap
Elisabeth og Hans-Jacob er begge sjeleglade for at det tross alt gikk så fint. Hans-Jacob har sin yrkeskarriere i militæret, og har også jobbet i det amerikanske marinekorpset.
– I jobben min har jeg vært avhengig av å holde meg i form, skyter Hans-Jacob inn.
I dag er paret fortsatt ivrig med i sykkelgruppa. De har vært med på turene til Mallorca også etter det som skjedde, senest i april i i fjor.
– Det gjelder å skyve bort frykten for at noe mer skal skje. Jeg tenker ikke i de baner lenger. Jeg er beviset på at det går an å komme sterkt tilbake og at det er viktig å ha et mål å jobbe mot, sier Hans-Jacob.
❤ Sjekk hva som er nødnummeret i det landet du reiser til.
❤ Dra aldri på tur uten reiseforsikring.
❤ Tenk klart hvis en akutt situasjon oppstår.
❤ Sett deg inn i hjerte- og lungeredning på forhånd.
❤ Trening er god medisin – også etter en hjerteoperasjon.
Denne saken ble første gang publisert 15/02 2024, og sist oppdatert 15/02 2024.
