Advarsler mot slankepillen CLA

Den store slankebløffen

CLA er i flere år blitt sett på som "vidundermiddelet" for å bli slank. Men forskning viser at dette kan være en djevel i forkledning snarere enn en reddende engel.

ENKEL LØSNING? Fettsyren skulle kunne omdanne fett til muskler, uten endringer i kost eller livsstil. Men er det så enkelt?

ENKEL LØSNING? Fettsyren skulle kunne omdanne fett til muskler, uten endringer i kost eller livsstil. Men er det så enkelt? Foto: Foto: Crestock

Publisert Oppdatert

Myndighetene advarer

Mattilsynet gikk for et par år siden ut og advarte visse grupper av befolkningen mot å bruke CLA. Gravide, ammende og mange overvektige bør rett og slett holde seg unna dette kosttilskuddet, mener myndighetene. Årsaken til advarselen er at Mattilsynets Vitenskapskomité for mattrygghet, VKM, kom med følgende uttalelser:

  • Hvis gravide tar CLA (konjugerte linolsyrer) som kosttilskudd, kan dette ha uheldige effekter både på barnets fødselsvekt og lengde.
  • Hos ammende mødre som bruker CLA-tilskudd, går fettinnholdet i morsmelken ned, noe som er uheldig for barnet.
  • Hvis du har høyt kolesterol eller diabetes type 2, bør du ikke bruke CLA.
  • Bruk av CLA kan spesielt være ugunstig for dem med insulinresistens. Dette gjelder svært mange overvektige - og de færreste vet om at de er insulinresistente

Melkefett

Transfettsyrer dannes naturlig i vommen hos drøvtyggere, og derfor inneholder melkefett en del transfettsyrer, deriblant CLA. Melk, sammen med kjøtt, er hovedkilden til CLA.

For noen år siden gikk det et sjokk gjennom slankepillemarkedet - det nye produktet CLA var kommet. Denne fettsyren skulle kunne omdanne fett til muskler - uten endringer i kost eller livsstil.

Med godt dokumentert effekt på rotter gikk salget rett til værs. Men hvorfor var helsemyndighetene så reserverte til dette produktet?

CLA - et transfett

CLA står for konjugert linolsyre, og er flere ulike fettsyrer med to "knekker", og burde sånn sett tilhørt gruppen med flerumettet fett. Men CLA er en transfettsyre, en flerumettet fettsyre som har en spesiell form på knekkene sine.

Denne formen gjør at kroppen ikke gjenkjenner CLA som mykt, umettet fett, men som et hardt, mettet fett.

Dermed har CLA de samme negative helseeffektene som mettet fett, noe som henger sammen med at det øker nivået av det uheldige LDL-kolesterolet.

Fete fakta

Fett kommer i mange typer, fra det mykeste myke, som oljer og flytende margarin - til det hardeste harde, slik som meierismør og kokosfett. Hvor mykt eller hardt fettet er, skyldes den kjemiske oppbygningen av fettsyrene i fettet.

Fett ser ut som en E, med en ryggrad av glyserol og tre armer - fettsyrer - som kan være helt rette eller ha én eller flere knekker.

Rette fettsyrer kalles mettet fett og er kolesteroløkende og dermed ugunstig for hjertehelsen. Denne typen fett finner vi mye av i fete kjøttvarer og i helfete meieriprodukter.

Flerumettet fett

Fettsyrer med én knekk kalles énumettet fett, og påvirker ikke kolesterolet. Oliven og avokado er rike på denne typen fett.

Den siste typen fett, med flere knekker, kalles flerumettet fett og er kolesterolsenkende. I denne gruppen finner vi også de essensielle fettsyrene omega-3 og omega-6, som vi er avhengige av å få tilført fra kosten.

Vi finner flerumettet fett i nøtter, frø, de fleste planteoljer, i fet fisk og tran, samt i myke plantemargariner.

Les også:

Slankeråd fra Lise

Dietten virker så lenge du fortsetter på den

Se hva alkohol gjør med vekta

Immunsvekkende

Transfett ser også ut til å spille en direkte rolle i ulike betennelsesreaksjoner i kroppen, blant annet i cellene som ligger langs blodårene. Irriterte vegger i blodårene betyr høyere risiko for hjertesykdom, noe som kan forklare hvorfor transfett ser ut til å ha en mer skadelig virkning på hjerte- og karsykdommer enn hva kolesteroløkningen alene skulle tilsi.

Transfettsyrer påvirker også immunsystemet, noe som kan bety forverring av revmatiske lidelser og autoimmune sykdommer. Og forskning viser også at et for høyt inntak av transfett over tid øker risikoen for en rekke kreftsykdommer.

CLA fra kosten

Transfettsyrer dannes naturlig i vommen hos drøvtyggere. Derfor inneholder melkefett en del transfettsyrer, deriblant CLA.

Innholdet av CLA i norske melkeprodukter er 0,3 - 1,3 g/100 g melkefett - altså ikke per 100 g vare! Helfete meieriprodukter som smør, fløte, rømme og helfete oster inneholder dermed mer CLA per 100 g vare enn lette og magre varianter.

Transfettsyrer dannes også under visse former for herding av umettet fett, som for eksempel i margarinindustrien. Margarin var tidligere den største kilden til transfettsyrer i norsk kosthold, men nå fremstilles margarin slik at vi unngår transfettet. Derfor er melkefett og kjøttprodukter hovedkilden - også til naturlig CLA.

CLA som kosttilskudd

ADVARER: Hvis gravide tar CLA (konjugerte linolsyrer) som kosttilskudd, kan dette ha uheldige effekter både på barnets fødselsvekt og lengde.

ADVARER: Hvis gravide tar CLA (konjugerte linolsyrer) som kosttilskudd, kan dette ha uheldige effekter både på barnets fødselsvekt og lengde. Foto: Foto: Crestock

CLA lages i laboratoriet med utgangspunkt i en annen fettsyre, linolsyre. Det er hovedsakelig de laboratoriefremstilte CLA-fettsyrene som benyttes i vektstudier, og de ulike kosttilskuddene med CLA på markedet er basert på disse fabrikkerte forbindelsene.

NORSK STUDIE: I den norske studien ble deltagerne delt i fire grupper som enten fikk kapsler med CLA i tre forskjellige doser eller kapsler med olivenolje.

NORSK STUDIE: I den norske studien ble deltagerne delt i fire grupper som enten fikk kapsler med CLA i tre forskjellige doser eller kapsler med olivenolje. Foto: Foto: Crestock

Ikke farlig

Det er fortsatt lov å selge kosttilskudd med CLA, fordi det ikke er farlig, presiserer Mattilsynet. Hensikten er kun å opplyse visse deler av befolkningen om risikoen. Ulempen er jo at målgruppen for kosttilskudd med CLA nettopp er overvektige - en gruppe som ifølge Mattilsynet nok bør være varsomme med produktet.

Det er selvsagt opp til enhver om man vil forsøke et kosttilskudd på veien til en slankere linje. Men den varige effekten på badevekten, og de indre helsefordelene ved å gå ned i vekt, oppnår du nok bare ved å spise sunnere og være litt mer fysisk aktiv i hverdagen.

Lovende forskning

Etter flere lovende dyrestudier ble det satt i gang en norsk studie på 60 overvektige eller fete personer. Deltagerne ble delt i fire grupper som enten fikk kapsler med CLA i tre forskjellige doser eller kapsler med olivenolje (kontrollgruppe).

47 av de 60 forsøkspersonene fullførte studien i de 12 ukene det varte. Etter endt forsøk fikk alle deltagerne målt kroppsfettprosenten sin. Og resultatene så svært gode ut: Alle de som hadde spist kapsler med CLA fikk redusert fettmengde i kroppen, sammenlignet med dem som fikk olivenolje.

Reduksjonen i mengde kroppsfett var betydelig for dem som fikk 3,4 g eller 6,8 g CLA. Man fant ingen endringer av betydning når det gjaldt kroppens muskelmasse eller hvor mye fritt fett som var i blodet.

Kapsler uten virkning

Men selv om denne studien fra 2000 var positiv, så har senere studier ikke alltid kunnet vise til den samme effekten.

Noen forskere peker på at de typene CLA som pakkes og selges som kosttilskudd, ikke er de samme typene som brukes i de medisinske studiene. Dermed er effekten på vekten liten eller borte.

Men som om ikke det var nok at slankekapslene du kjøper for dyre penger, ikke virker - så tyder flere studier også på at det er direkte uheldige sider ved bruk av CLA-tilskudd: unormal cellevekst i leveren, leverbetennelse, insulinresistens (forstadiet til diabetes type 2) og reduksjon av fettnivåene i brystmelk (uheldig for diebarn)

Les mer:

Klikk Helse

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag