Derfor blir du slank av proteiner

Se hva sprit og kaffe gjør med vekta

Her blir 9 fedmebløffer avslørt.

Mat for muskler og hjerne

Spiser du for lite av dette, blir du slapp, svak, svimmel og får dårlig hukommelse.

Boost fettforbrenningen

Les hva bør du spise for å få fart på forbrenningen.

Så mye legger du på deg i fylla

Sjekk hvor mye du legger på deg etter en fuktig kveld.

Hva er lavkarbo?

Mange dietter er lavkarbo. Men hva er egentlig dette?

Lise Madsen er forsker ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) i Bergen og assisterende professor ved Københavns Universitet (KU).

Hun har sammen med danske Karsten Kristiansen ledet et norsk-dansk forskningsprosjekt for å finne ut hvorfor proteiner øker forbrenningen vår.

Funnene er mildt sagt oppsiktsvekkende.

Proteindietter fungerer

- Forsøkene viser at mus som får store mengder proteiner går ned i vekt selv om de hverken spiser mindre eller beveger seg mer enn kontrollgruppen. Dette er fordi proteinene trigger forbrenningen av energi i de brune fettcellene våre, sier Lise Madsen til Klikk.no.

I klartekst kan hun og kollegene ha funnet ut hvorfor dietter basert på lavt inntak av karbohydrater og høyt inntak av proteiner, fungerer.

Madsen har studert brune fettceller i 10 år, og sammen med forskerne Bjørn Liaset (NIFES) og Karsten Kristiansen (KU) har hun fått klare resultater på mus. Neste skritt er forsøk på mennesker.

- Det er ingen grunn til å tro at brunt fett skal virke på en annen måte i mennesker, sier Madsen.

Funnene stemmer overens med tidligere studier utført med mennesker, der man fant at høyt proteininntak under slanking ga varig og effektiv vektreduksjon.

- Det er mange tidligere forskningsresultater vi kan se på i nytt lys etter våre funn, der vi kanskje sitter på den manglende brikken i puslespillet, sier Madsen.

Virkelig viktig

Fedon Lindberg har de siste ti årene hjulpet 15 000 mennesker bare i Oslo til et slankere liv, ved å sette dem på en balansert lavkarbodiett med høyere proteininnhold, og synes Madsens forskningsresultater er spennende.

- Jeg tror ikke studien uten videre er direkte overførbar til mennesker fordi det er stor forskjell på mus og oss. Men hvis det viser seg i forsøk på mennesker at at man kan få økt kroppens mengde av brunt fett ved å spise mer proteinrikt, er det virkelig viktige resultater. Da kan man over tid øke andelen brunt fett i kroppen sin, og øke forbrenningen på sikt, sier doktor Lindberg.

Samtidig sier han at forskningen ikke er oppsiktsvekkende, på den måten at mange ernæringseksperter lenge har visst at mer proteiner og mindre karbohydrater bidrar til vektreduksjon.

- Proteiner har en rekke fordelaktige egenskaper for kroppen vår. De gir de en større metthetsfølelse enn karbohydrater. De koster også mer for kroppen å forbrenne, og de består av aminosyrer som er byggesteiner for kroppen og bidrar til kroppens eget antioksidantsystem, sier Lindberg.

Fisk bedre enn melk

Foreløpig har forskerne bare testet fiske- og melkeproteiner, og kan konkludere med at fiskeproteiner gir best resultat av de to.

De er allerede i gang med å teste andre grupper av proteiner - fra sjødyr, rødt kjøtt og hvitt kjøtt til egg, korn og nøtter, for å se om det finnes proteiner som er enda bedre på å få i gang de brune fettcellene våre.

I tillegg vil Madsen finne mer ut om de brune fettcellene, og særlig hvordan vi kan omdanne hvite fettceller til brune.

- Vi kan se at mus som spiser mye protein får flere brune fettceller, men på nåværende tidspunkt vet vi ikke om proteinene engasjerer "arbeidsledige" celler i kroppen til å bli brune fettceller, eller om det er hvite fettceller som "bytter jobb". Men dette ønsker vi selvsagt å finne ut av.

En lege Klikk snakket med i januar 2009, mente han hadde fryst av seg 18 kilo, og en av teoriene Madsen jobber med er nettopp at mus danner flere brune fettceller når de lever kaldt.

Fryse seg tynn?

- Betyr det at vi kan fryse oss tynne?

- Det skulle jeg ønske at jeg visste! Mus kan fryse seg tynne, og de brune fettcellene i mennesker reagerer på kulde på samme måte som i mus. Så teoretisk sett er det ikke noe som sier imot, sier forskeren.

Lise Madsen opplevde at andre stilte seg tvilende til hennes ønske om å forske på brune fettceller for 10 år siden, men ser nå at all forskningen hun har gjort betyr at gamle forskningsresultater kan gjennomgås på nytt, sett i lys av de nye funnene.

- Holdningen da jeg begynte, var at kun dyr og spedbarn hadde brune fettceller. Men så fant vi det også i voksne mennesker og nå er forskningen vår relevant i aller høyeste grad. Dette viser hvorfor grunnforskningen er så viktig; vi kan jobbe i 10 og 20 år med et tema før gjennombruddet kommer.