Lavkarbo diett og mat med lav karbo

Hva er lavkarbo?

Lavkarbo dietter blir stadig mer vanlige å prøve. Varianter som Atkins og South Beach Diet blant de mest populære

LAVKARBO: En lavkarbo middag kan bestå av havabbor, smørsaus og avokado.
LAVKARBO: En lavkarbo middag kan bestå av havabbor, smørsaus og avokado. Foto: Foto: James Camp
Sist oppdatert

Også vår hjemlige Fedon Lindberg anbefaler lavkarbo og lavere karbohydratinntak, selv om den dietten ikke kan klassifiseres som en ren lav karbohydrat diett. Det nyeste skuddet på stammen er Ketolysekuren.

Felles for rene lavkarbohydratdietter er at man skal spise:

  • proteinrik mat - for eksempel hvitt kjøtt, fisk, cottage cheese, og rødt kjøtt
  • moderat med enumettet fett - for eksempel olivenolje og rapsolje, samt fet fisk
  • så mye mat du vil - og gjerne mye fett, bacon, fløte uten dårlig samvittighet
  • svært begrenset av kabrohydrater - melk, pasta, brød og kornvarer, grønnsaker og frukt
  • kosttilskudd - fordi man går glipp av masse vitaminer og mineraler fra kornvarer, frukt og grønnsaker

Les mer: Alt om lavkarbo

Hvorfor lavkarbo?

DIETT: lavkarbo
DIETT: lavkarbo Foto: Foto: Diana Lundin

Teorien som lavkarbo dietter støtter seg til, går ut på at mennesker blir fete på grunn av et for høyt insulinnivå i kroppen, ikke på grunn av et for høyt inntak av fett. Det høye insulinnivået skyldes at vi spiser for mye karbohydrater, hevdes det. Det er et faktum at kroppen produserer insulin når man spiser karbohydrater, både stivelse og sukker. Jo mer karbohydrater man spiser, jo mer insulin må kroppen lage, fordi insulinet flytter sukkeret fra blodet vårt og inn i cellene, der det blir til energi. Lavkarbohydrattilhengerne peker på at insulin ikke bare flytter sukker inn i cellene, men også frakter fett inn. Dermed kan mye karbohydrater i kosten føre til overlagring av fett.

Lavkarbo noe for deg?

Til tross for at lavkarbo er populært og ser ut til å virke for mange, har det ernæringsfaglige miljøet etterlyst bedre vitenskapelig dokumentasjon før de ville slippe diettene inn i varmen. Det finnes studier som støtter effekten av lavkarbodiettene. Studiene viser at overvektige som valgte en diett med lite karbohydrater gikk raskere ned i vekt enn de som valgte en tradisjonell slankediett med lite fett og redusert kaloriinntak. Men deltagerne som fikk den tradisjonell vektreduksjonsdiett gikk også fint ned i vekt. Og etter 6 måneder er vektnedgangen lik, enten man velger den ene eller den andre metoden.

Dette skal du passe på ved lavkarbo diett

Det normale for kroppen er å forbrenne karbohydrater fra kosten og lage energi til kroppens celler, funksjoner, bevegelse, varme og så videre. Ved å kutte ut karbohydrater, vil kroppen gå over til å forbrenne fett fra fettreservene. Dette høres forlokkende ut, men det betyr at kroppen innstiller seg på "krisebluss". Resultatet av fettforbrenningen er at kroppen går inn i en tilstand som heter ketose, der kroppen forbrenner fett uten hjelp av karbohydrater. Avfallsproduktet av denne prosessen heter ketonlegemer (aceton). De gjør blodet vårt surt, og det begynner å luke neglelakkfjerner av pusten. Når vi tømmer kroppen for karbohydrater, følger det også en god del vann med ut. Derfor ser man gjerne en svært inspirerende vektnedgang de første ukene.

For friske mennesker er ikke ketose noe problem. Det som kan være et større problem for helsen vår på lang sikt, er hvordan det høye protein- og fettinntaket påvirker nyrene og hjerte- og karsystemet vårt. Vi vet at et økt inntak av mettet fett vil øke risiko for hjertesykdom, og vi vet at et høyt proteininntak over tid vil slite på nyrene. Det er en av grunnene til at våre helsemyndigheter ikke vil anbefale dette som en god måte å slanke seg på.

Varig endring

Det er helt i orden å velge en lavkarbodiett, dersom du ønsker å prøve dette. De tradisjonelle diettene kan også benyttes. Studiene viser at du går ned i vekt uansett hvilken diett du velger. Det gjelder uansett bare å spise mindre kalorier enn du forbruker, og - ikke minst - effekten virker bare så lenge du følger dietten. Så velg noe du kan leve med!

Denne saken ble første gang publisert 28/06 2008, og sist oppdatert 25/06 2017.

Les også