- Noen som har sluttet å drikke lettbrus og fått noen god effekt av dette?, spør en bruker i helseforumet Doktor Online.

Du er slett ikke alene dersom du bare ha en flaske Pepsi Max eller Cola Zero til lunsjen, og kanskje heller du i deg et glass eller to også når kvelden kommer.

Lettbrusen har for mange tatt over for sukkerbrusen i dag, og for enkelte ser den også ut til å ta over for vannet, selv om det er vann som anbefales som tørstedrikk.

Det til tross for at mange drikker lettbrusen med en viss bismak, for er det ikke slik at brusen både er kreftfremkallende, helseskadelig og avhengighetsskapende?

Hekta på lettbrus

At brusdrikkingen blir en vane er det i alle fall liten tvil om, og grunnene til det er mange.

- En del blir hektet på lettbrus fordi de forbinder den med gitte situasjoner eller triggere. Dette kalles kondisjonering, sier dr. Fedon Lindberg.

Han mener det faktum at lettbrusen ikke tilfører kalorier, gjør at mange ikke ser noen grunn til ikke å drikke mye og ofte av den. Det er liksom helt greit å ta en brus til når man ikke merker det på vekta.

- Rent psykologisk gir man seg selv tillatelse til å overdrive, sier han.

Eneste dyr som drikker brus

- Jeg syns imidlertid det beste er at man drikker vann. Mennesket er jo det eneste dyret som drikker noe annet, sier Lindberg.

Dersom valget står mellom sukkerfri lettbrus og vanlig, sukkerholdig brus, er han imidlertid ikke i tvil om hva han anbefaler.

- Da er det bedre med lettbrus, men samtidig bør man gå i seg selv. Finn ut hvorfor du har behov for mye brus og få eventuelt hjelp med dette, sier han.

Berit Nordstrands smarte alternativer til kosedrikk:

  • Mammabrus: Bland kullsyrevann med ferskpresset juice - 60/40
  • Hjemmelaget iste av grønn te med limeskiver og mynteblader
  • Isvann med frosne bær som isbiter
  • Isvann med limeskive
  • Smoothies servert sammen med vann som tørstedrikk

Påvirker adferden

Heller ikke lege og forfatter av bestselgeren "Mat med mer," Berit Nordstrand, er tilhenger av lettbrus.

- Kunstig søtstoff er ingen god løsning for de fleste. Det kan øke søtsuget, kaloriinntaket og kroppsvekten, og stoffene kan også påvirke atferd, konsentrasjon og oppmerksomhet, sier hun.

Hun forteller at flere studier viser at kaloriinntaket øker fordi man blir mer sulten og får mer lyst på kaloririk mat.

Velg naturlig

- Da er begrensede mengder av naturens søtkilder bedre. De er velutprøvde og velkjente for sine helsebringende egenskaper, legger Nordstrand til.

Hun kan anbefale både honning, rørsukker, molasse og lønnesirup når lysten på noe søtt dukker opp.

- Disse søtkildene byr på mer enn bare søtsmak. De har nydelige smaker samtidig som de tilfører nyttige byggeklosser for kroppen, sier hun.

Myter om lettbrus

BRA FOR ALLE DYR: Mennesket er det eneste av dyrene som drikker andre ting enn vann, men også for oss bør dette være den viktigste væskekilden. © Illustrasjonfoto: Colourbox

10 påstander om lettbrus

Fedon Lindberg og Berit Nordstrand kommenterer noen av de vanligste mytene om lettbrusen.

1. Lettbrus er avhengighetsskapende

FAKTUM

- At sukker og vanlig brus er avhengighetsskapende er det liten tvil om. Også lettbrus kan imidlertid skape avhengighet selv om det psykologiske aspektet kan være mer dominerende som årsak her enn tilfellet er med sukker eller for eksempel nikotin, som medfører sterkere fysisk avhengighet.

Ritualer forbundet med hyppig inntak av lettbrus og kunstige søtstoffer gjør noen mennesker psykologisk - og faktisk også fysisk - avhengig av lettbrus på måter som etterligner mer alvorlig avhengighet.

Brun lettbrus og annen lettbrus med koffein, kan virke avhengighetsskapende også på grunn av koffeinet. Sånn sett er det ikke tilfeldig at nettopp vanlig Cola er den mest "elskede" brusen her i verden. Den inneholder jo både koffein og sukker, sier Lindberg.

Så søte er stoffene

  • Cyklamat (E952) er 30 x søtere enn sukker
  • Acesulfam-K (E950) er 180 x søtere enn sukker
  • Aspartam (E951) er 200 x søtere enn sukker
  • Sakkarin (E954) er 400 x søtere enn sukker
  • Stevia (E960) er 300 x søtere enn sukker
  • Sukralose (E955) er 600 x søtere enn sukker

Kilde: Berit Nordstrand

2. Lettbrus er kreftfremkallende

USIKKERT

- Dette er det ikke lett å svare på, dessverre. Man kan spørre om det samme når det gjelder alle tillatte tilsetningsstoffer og godkjente miljøgifter. Problemet er at selv om en substans er testet for sin akutte toksititet hos dyr, det vil si at man finner ut hvilken dose som fører til at halvparten av dyrene dør akutt og deretter beregner dosen som anses å være trygg hos mennesker, vet man nesten ingenting om hva små doser kan føre til av problemer over tid.

I realiteten får man jo ikke bare en substans om gangen, men mange samtidig i små mengder over mange år. Det som er ganske sikkert er at den såkalte cocktaileffekten av summen av miljøgifter og tilsetningsstoffer er kreftfremkallende, sier Lindberg.

3. Lettbrus kan ikke regnes med i væskeregnskapet

TJA

- Tja, den bidrar nok med væske, men i den grad den også inneholder stoffer som virker vanndrivende, som koffein, må man likevel se på det totale væskeregnskapet, sier Lindberg.

4. Lettbrus trigger søtsuget

FAKTUM

- Dette er nok sant. I en studie fra 2008 kunne ikke kvinner som drakk vann som var søtet med henholdsvis sukker og sukralose si forskjellen. Det kunne derimot hjernen deres. Funksjonell MRI-undersøkelse av hjernen avslørte at selv om begge drikkene stimulerte hjernens belønningssystem, førte sukker til langt større effekt enn sukralose. Sansene forteller deg at det er noe søtt du smaker, men hjernen din forteller deg at det egentlig ikke er så mye belønning som forventet og dermed trenger du mer, sier Lindberg.

Slik blir du kvitt søtsuget

5. Lettbrus gjør deg tykk

MYTE

- Nei, det er ikke lettbrus i seg selv som gjør deg tykk. De som drikker mye lettbrus er imidlertid de som har økt behov for trøst i form av søtt og som ikke får like stor trøst av lettbrus. Brusen tilfredsstiller kun søtbehovet, og mange fortsetter derfor å spise annen trøstemat eller øker til og med mengden fordi de "sparer kalorier" ved ikke å drikke vanlig brus, sier Lindberg.

6. Jeg kan drikke 10 liter lettbrus om dagen før det blir helseskadelig

MYTE

- Dette er nok en myte. Lettbrus er en cocktail av tilsetningsstoffer og kunstige søtningsstoffer som til sammen kan ha en rekke uheldige virkninger i kroppen. Fordi kunstige søtningsstoffer kan være helseskadelige, har WHO publisert grenseverdier for hva de vurderer kan være akseptable inntak for mennesker, såkalt ADI. Grenseverdiene vurderes for ulike typer søtstoff. ADI er for eksempel 18-19 bokser Cola Light for aspartam, 9-12 pakker suketter for sakkarin og 6 bokser Cola Light for sukralose.

Mattilsynet advarer mot inntak av mer enn en liter sukkerfri drikke per dag grunnet kombinasjonen av flere typer sterke, kunstige søtstoff og konserveringsmiddelet benzosyre, sier Nordstrand.

7. Du spiser mer hvis du drikker lettbrus.

FAKTUM

- Dette ser ut til å stemme for mange. Søtsmak uten kalorier er vist å kunne koble ut kroppens naturlige "k aloriteller" slik at du spiser mer og faktisk går opp i vekt. Kunstig søtstoff kan også øke søtbehovet ditt fordi den intense søtsmaken gir deg sug mot søtsmak. Du trener da på en måte opp smaken din til å foretrekke søtt fremfor bittert, sier Nordstrand.

8. Lettbrus er sunnere enn sukkerholdig brus

TJA

- Både sukkerholdig og sukkerfri brus bør begrenses til noen få glass per uke. De fleste typer brus er en coctail av tilsetningsstoffer - enten brusen er med eller uten sukker, sier Nordstrand.

9. Jeg blir ikke tykk av lettbrus - ergo blir jeg slank

MYTE

- Det er en myte. Forskning på dyr har vist at kalorifri søtsmak øker matinntaket, øker kroppsvekten og lagringen av fett. Hos mennesker er det vist at man kjenner på økt søtsug av slike stoffer og at stoffene kan gi økt sultfølelse. Studier har vist økende kroppsvekt, risiko for økt bukomfang, forstyrret blodsukkerregulering og økt risiko for diabetes type 2 blant dem som drikker sukkerfri brus daglig, sier Nordstrand.

10. Jeg kan føle meg trygg på alle godkjente søtstoffer

TJA:

- Matvareindustrien har ikke brukt kunstige søtstoff i så mange tiår enda, slik at man ennå ikke har sikker kunnskap om eventuelle langtidseffekter. Effekten av aspartam på hjernen er særlig omdiskutert, sier Nordstrand.

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!