Hva er faste?
Faste brukes av mange som en "flying start" på en slankekur, men er ikke egnet som en slankekur. Hva innebærer egentlig det å faste?
Hvor mye går man ned under faste?
Hvor mye man kan gå ned under faste er meget individuelt. Det kommer blant annet an på den enkeltes utgangsvekt, fysiske aktivitet og hvor lenge og hvilken type fastekur som gjennomføres.
I løpet av en fastekur på ca. en uke kan man godt oppnå et vekttap på 3 til 5 kilo. En fastekur på en uke er for de fleste ikke særlig lenge når det gjelder vanlige programmer for vektreduksjon. Det som vanligvis skjer er derfor at vekten går noe opp igjen, om ikke alt hvis ikke et vedlikeholdsprogram gjennomføres.
Den første vektreduksjonen i en slik fastekur består av vann, proteiner og noe fett. For å oppnå et varig tap som består av overflødig fettvev i kroppen må man legge opp et vektreduksjonsprogram som går over flere uker, og ikke minst sørge for å følge opp med sunt kosthold i ettertid.
NB! Faste er i seg selv ikke egnet som en slankekur.
Ulike fastekurer
Det finnes mange forskjellige fastekurer. De vanligste er:
- Vannfaste, der man ikke tar inn annet en vann og ikke-energigivende urtedrikker og kosttilskudd
- Saftfaste, der man inntar safter fra frukt og grønnsaker, eventuelt også litt pure av grønnsaker eller frukt
- Mysefaste eller proteinmodifisert faste, der man i tillegg til safter av frukt og grønnsaker også inntar tilmålte mengder protein
- Halvfaste, innebærer at man kompletterer en saftfaste med råkost, kokte grønnsaker eller spesielle dietter
Å faste innebærer avholdenhet fra fast føde. Faste baserer seg på frivillighet og den kan være hel eller delvis. En fullstendig faste vil si at man helt unnlater å spise fast føde, mens en delvis faste kan for eksempel innebære at man bare unnlater å spise deler av dagen, at man bare spiser råkost eller bare holder seg til spesielle dietter.
Faste brukes også om den perioden på døgnet da man ikke spiser (som regel om natten), som blant annet kjennetegnes av høyere fettforbrenning og glukosesparing i musklene. Det engelske uttrykket for frokost, breakfast, har nettopp fått sin betydning fra fasten i det breakfast betyr å bryte fasten etter natten.
Faste er ikke sult
Å faste vil ikke si det samme som å sulte. I motsetning til faste, så er sult en tilstand som oppstår når man av ulike grunner, som regel ufrivillig, er forhindret fra å kunne spise.
Hvorfor faste?
Faste i ulike former er utbredt i store deler av verden og praktiseres både ut fra helse- og ernæringsmessige begrunnelser og ut fra religiøse begrunnelser. Vanligvis brukes faste som et hjelpemiddel for å:
- Gå ned i vekt *
- Påvirke sykdomsprosesser
- Rense kroppen for avfallsstoffer
- Øke fysisk og psykisk velvære
- Erfaringene med faste vil kunne variere fra person til person og avhenger av mange faktorer, blant annet den enkeltes helsetilstand, og type og varighet av fasten.
* Faste brukes av mange som en "flying start" på en slankekur. Metoden kan være god for dem som har lagt en god plan for videre vektnedgang og oppfølging. Men det er en dårlig metode for dem som sliter med overvekt og fedme og som tror at fasten alene er nok for å bringe dem ned i ønsket vekt.
Hvor lenge må man faste?
En faste kan i prinsippet vare alt fra noen få timer til noen uker. De fleste fastekurene for friske mennesker varer i en til to uker. I løpet av denne tiden oppnås som regel en vektreduksjon som ofte kan være starten på en mer langsiktig plan om vektkontroll, og mange opplever økt velvære. Faste utover 1-2 uker bør ikke gjennomføres uten etter samråd med lege.
Er det farlig å faste?
Faste er en naturlig del av stoffskifte hos både mennesker og dyr. For friske mennesker er faste ikke farlig, men kan tvert om virke helsefremmende og gi økt velvære. Dette gjelder imidlertid bare for friske mennesker og under forutsetning at fasten gjennomføres med tilstrekkelig inntak av væske og flytende næringsdrikker.
Personer med sykdom bør ikke faste uten etter samråd med lege eller eventuelt kun i forbindelse med opphold på egne kursteder for faste.
Det advares mot bruk av faste for barn og gamle, under graviditet, ved genetiske stoffskiftesykdommer, kreft, alvorlige infeksjoner, magesår, lever - og nyresvikt, anoreksi, for hjertepasienter og pasienter med urinsyregikt (podagra).
Denne saken ble første gang publisert 04/05 2001, og sist oppdatert 30/04 2017.